Den Kristiansand-bosatte tobarnsmoren Bente Kristine Kvalheim (30) har gått hyppig opp og ned i vekt hele sitt voksne liv. Nå har hun bestemt seg for å ta grep en gang for alle. Bildene er tatt henholdsvis (fra venstre) i 2016, 2017 og 2018. Privat

En jojo-slankers bekjennelser

Jeg er 30 år og fortsatt feit, men forhåpentligvis snart bare heit!

Brukergenerert innhold

Bente Kristine Kvalheim

Jeg har «alltid» vært overvektig. Da jeg var knappe 18 år, bestemte jeg og mamma oss for at vi skulle gjøre noe med vekta. Vi prøvde oss på Eurodietten. En diett som begynner på diettmat og tømmer kroppen for sukker og ender opp med vanlig kosthold. Jeg gikk ned fra 112 til 85 kilo, og det føltes fantastisk.

Ganske kort etter ble jeg gravid (datteren min er nå ni år) og giftet meg, og flyttet fra Sørlandet til odelsgård i Ryfylke.

Utdrikningslag i mai 2009, da jeg veide 109 kg. Privat

Ting gikk fint i starten, men etter graviditeten veide jeg 109 kilo. Mannen jobbet og jeg var hjemmeværende. Jeg røykte 20 sigaretter om dagen, drakk daglig mellom halvannen og tre liter Pepsi Max og spiste masse kjeks og sjokolade. Jeg har alltid vært den som ler, bare av ordet bløtkake kunne jeg få latterkrampe, men dagene ble lange. Jeg sluttet å le, og økte på med drittmat og kreftpinner.


Tøff periode

Så kom neste barn (en sønn som nå er sju år). Jeg la på meg ytterligere 30 kilo og hadde en toppvekt på 139,6 kg. En stund etter tok ekteskapet slutt og jeg flyttet hjem til Sørlandet. I løpet av disse fem årene trente jeg minimalt. Jeg har egentlig aldri likt å trene, men med bekkenløsning og overvekt måtte jeg ut og gå litt.

Allerede den første uka hjemme var jeg gått ned til 118 kg, grunnet trivselen ved å komme hjem igjen og få daglig mosjon. Matvanene var dessverre de samme, jeg er «sjokoladerusbruker». Min trøst og min kjærlighet er sjokolade. Ungene og jeg bodde i en liten leilighet hos verdens beste huseiere, og barnehagen lå ned en bakke, noe som var helt perfekt.

Jeg sluttet å le, og økte på med drittmat og kreftpinner.

Sommer som vinter gikk vi ned og opp, to ganger om dagen. Om sommeren dyttet jeg dobbel barnevogn opp, og om vinteren var det på med brodder og dra rattkjelke opp, og løpe på pigger nedover bak ungene på rattkjelke. Men kostholdet var fortsatt fullt av sjokolade og sukker, så vekta holdt seg stand by på 116 kilo.

Dagene gikk, jeg jobba litt her og litt der, røykte fortsatt 20 sigg om dagen og spiste en plate Stratos hver kveld, pluss inntok ujevne måltider…

Bilde til venstre viser meg på mitt største, 139,4 kg i 2010. Bildet til venstre: 116 kg, da jeg flyttet hjem til Sørlandet igjen fem år senere. Privat

Fikk samboer

Etterhvert fikk jeg samboer, en kamerat av min beste venninnes samboer.

Jeg røykte fortsatt 20 sigg om dagen og spiste en plate Stratos hver kveld

Jeg er født med speiderskjorta på, og har alltid likt å være ute. Min samboer er selvfølgelig også speider, og det var der vi traff hverandre først (da var jeg bare 14-15 år). Jeg er lat, og må piskes ut, dørstokkmila er lengst, men er utrolig godt å være ute. Sommerens speiderleir er høydepunktet, ei uke i telt, sovepose, bål, kos og masse speidere.

Etter mange år med småstillinger i arbeidslivet var jeg så heldig å få 80 prosent vikariat i ett år, som gikk over til 100 prosent som avdelingsledervikariat i halvannet år etterpå. Det var på en kafé og passet meg helt perfekt. Grunnet overvekt og slitasje i korsrygg og hofte, samt bekkenløsning, var jeg så heldig å få treningen min dekket, noe som gjør at jeg da trene siden noen andre betaler.

Speidertur til RBS-hytta på Solvoll, Åseral i februar 2015. Privat

Dyktige trenere

Jeg tegnet treningsabonnement i april 2017 og var så heldig å få Siri som personlig trener. Vekta mi hadde da steget til 132 kilo, noe som skyldtes at vi hadde kjøpt hus, jeg beveget meg mye mindre og spiste fortsatt mye dårlig mat.

Siri og jeg fikk et godt forhold, både som PT-kunde og som venninner. Hun lagde treningsprogram og kostholdsprogram til meg. Ting gikk greit i starten, målingene gikk nedover og det begynte å vise på kroppen at jeg var i en endringsfase. Jeg har aldri følt meg komfortabel på et treningssenter, men det hjalp Siri meg med. Dessverre for meg fikk hun en annen jobb og vi måtte slutte å trene sammen som PT-kunde. Jeg holdt treningen ved like rundt tre ganger i uka på senteret, men det dabbet av jo lengre ut i sommerferien jeg kom. Jeg klarte heller ikke helt å bli kvitt dårlige vaner i kostholdet.

Da høsten kom, tok jeg kontakt med en ny PT, Ole Christian aka Elo. Han er en mann med mye erfaring og kunnskap. Vi hadde en samtale før timene ble satt opp, der jeg listet opp mine mål, og vi lagde en plan om når dette skulle gjennomføres. Jeg fikk fart på treningen, med to PT-timer, to-tre timer egentrening på senteret, en hviledag og en-to gåturer i uka. Kiloene rant vekk og plutselig hadde jeg gått ned én buksestørrelse og kunne i tillegg bruke en smalere modell.

Kiloene rant vekk og plutselig hadde jeg gått ned én buksestørrelse

Ole er en mann med positive tanker og det beste ordet han vet om er valg. Hele livet består av valg, mat-klær-bil-hus-hjem-kosthold-trening osv. Ole og jeg har snakka mye, til nesten alle døgnets tider, så takk til hans kjæreste Jeanett som lar meg få lov å «gnåle» slik til ham også når han har fri.

17. mai 2018, konfirmasjonsbunaden satt som støpt. 15 år siden sist. Privat

Noen av mine målsetninger var og er:

* Bunad til 17. mai. Jeg kom inn i konfirmasjonsbunaden, og det var 15 år siden sist den passet.

* Forloverkjole til 26. mai. Jeg manglet rundt ti kilo, men midje- og magemålet var gått en del ned, som gjorde at jeg kunne kjøpe 1-1,5 størrelse mindre enn tidligere.

Forloverkjolen i mai 2018 satt som et skudd, en størrelse mindre enn jeg vanligvis ville bestillt. Privat

* Hytteplanmila 20. oktober. Familieløping i 10 kilometer i Hønefoss. Onkel Stig som fartsholder, pappa og min tvillingbror og jeg skal løpe som deltagere. Jeg legger meg på 80 minutter og håper å klare det under, men det viktigste for meg er å gjennomføre det, uansett tid. Mestringsfølelse blir uansett, om jeg så må krype i mål.

* Forlover til min beste venninne, forhåpentligvis i 2019.

* Bestige Besseggen med tvillingbror Bomann - min 30-årsgave til ham.

* Gå opp til toppen av Fløyen

* Løpe Sommerløpet i Kristiansand i 2019

* Løpe Rosa sløyfe-løpet i 2019, kanskje til og med i år

30 årsfeiring 8. juni 2018, bursdagsfest sammen med tvillingbror og masse gode venner. Privat

Jeg har møtt stadig fysisk motgang det siste året, blant annet med slitasjer. Alt dette knekker psyken litt, og jeg bruker lang tid på å hente meg opp igjen. Akkurat idet jeg fikk mersmak på løpingen, måtte jeg ta en pause grunnet kneet, men heldigvis har naprapaten Kennet hjulpet meg med behandling på kneet og holder hofte og rygg i sjakk med en knekk og litt massasje innimellom. Lett styrketrening og gå/sykkelturer hjelper også.

Selfie i 2012 til venstre og 2017 til høyre. Privat

Møtte veggen

10. juni i år møtte jeg veggen, jeg var sengeliggende i fire dager, og hadde lite energi i flere dager etterpå. Dessverre ble det så ille at jeg havnet på akutten via fastlege for full screening av lunger og hjerte. Heldigvis var absolutt alle prøver og målinger positive, brystsmertene og pustebesværet jeg fikk var kun en reaksjon på psyken. Med en stilling som avdelingsleder på arbeidsplassen ble for mye for meg, med arbeidstider som ikke passet familielivet og beskyldninger og sladder. Med mye aktivitet i frivillig arbeid i tillegg toppet det hele seg.

Sommeren er dessuten alltid vanskeligst, med is, Pepsi Max og altfor mye god mat. Det er mye sunn mat som er veldig godt, men sukker og fett smaker best, tror hjernen min. Dessverre økte vekta til 122 kilo i løpet av juni og juli, det var lite til ingen trening og altfor mye brus og sjokolade.

I hele sommer har jeg kvernet og tenkt på hvorfor jeg vil gjøre denne livsstilsendringen. Mest av alt fordi jeg er lei av å være feit, men også for å kunne lette hverdagen og være aktiv med svømming, fotball og lek med barna. Jeg er stor i kjeften, så har alltid tatt stor plass, men kroppsmessig vil jeg gjerne ta liten plass.

Hver morgen våkner jeg og tenker at i dag er en god og sunn dag, men så, en liten psykisk feildytt, og jeg trøstespiser igjen. Jeg bli kvitt de dumme tankene om at sjokolade og sukker er trøstende, for det er ikke det, det gjør bare saken verre! Et eple, en gulrot, er vel så søtt, men mye sunnere.

Jeg er stor i kjeften, så har alltid tatt stor plass, men kroppsmessig vil jeg gjerne ta liten plass.

Klesmoddel for en dag våren 2018. Privat

Topp motivert

Så nå har jeg bestemt meg (noe jeg har sagt flere ganger, men jeg skal klare det), at fra og med den dagen jeg begynner i ny jobb, 20. august i år, skal jeg klare målet mitt om å gå ned 35 kilo fra nåværende 124 kilo. Et delmål er å veie 100 kilo ved nyttår om drøyt fire måneder.

Skal jeg klare å gjennomføre Hytteplanmila 2018, må jeg legge meg i trening igjen. Allerede i dag må jeg starte med å gå turer igjen hver dag, for så å øke tempo og lengde, og i september er det bånn gass med PT-Ole igjen. Trening er det beste for ryggen og kroppen, det merker jeg!

Jeg skal klare målet mitt om å gå ned 35 kilo fra nåværende 124 kilo

Jeg hadde absolutt ikke vært der jeg er i dag uten min kjære samboer Christian. Han har passet ungene slik at jeg har kunnet trene før eller etter jobb. Og dette kommer han til å fortsette med, for han er en fantastisk bonuspappa. I den nye jobben har jeg en mindre stilling, så da skal jeg prøve etter beste evne å legge treningen slik at det går utover færrest mulig.

Nå skal en gang for alle jeg vise for meg selv at jeg klarer dette ved hjelp av kostholdsendring og trening, for jeg skal ikke ha slankeoperasjon!

Følg meg gjerne på @bente_lifechanging på Instagram.