Mitt drømmelag: Paul Richardsen

Paul Richardsen (58) fra Flekkerøy, som vant to bronsemedaljer med Start i eliteserien, har satt opp sitt drømmelag i en 1-4-3-3-formasjon.

Publisert:

Starts midtstopper Paul Richardsen utfører en signaltakling mot Bryne sent på 80-tallet. På bildet fra venstre: Eivind Egeland, Trond Fylling og Paul Folkvord.

Brukergenerert innhold

  • Paul Richardsen

Keeper: Frode Olsen. Den eneste på laget som ikke er sørlending. Kattemyk rogalending, og like elegant i stilen som keepertrener Erik Ruthford Pedersen.

Høyre back: Tore Løvland. Mer offensiv back har ingen sett verken før eller siden. Hvis det er mulig å få for mye vinnervilje, så har Tore fått det. Tore vant til og med en omvisning på Kilden en gang, han fant en snarvei og kom før guiden inn i neste konsertsal.

Midtstopper: Paul Richardsen. Egentlig ikke god nok laget, men jeg har sittet mer enn nok på benken. Ifølge Svein Mathisen var jeg veldig god til å ødelegge, og den beste på laget til å stå i mur. Vinn ballen og gi den til en som kan slå ei pasning, var Karsten Johannessens beskjed til meg.

Midtstopper: Claus Eftevaag. Slepen midtstopper, suveren i lufta og slo like gode pasninger med begge bein. Gjorde ifølge han selv aldri feil, men hadde ikke alltid rett. Mente at hurtighet var oppskrytt.

Pål Lydersen i aksjon for det norske A-landslaget i 1994. Foto: NTB scanpix

Venstre back: Pål Lydersen. Blant verdens raskeste forsvarsspillere gjennom alle tider. Løp akkurat så fort som han var nødt til, og ble aldri fraløpt. Var ingen treningsnarkoman, men var sammen med Myggen og meg dessverre avhengig av nikotin. Ifølge Brede Skistad ville han vært den første Drillo tok ut på landslaget hvis han hadde giddet å trene venstrebeinet og hodespillet. Noe han ikke gadd.

Høyre midtbane: Olav Klepp jr. Kapteinen hadde stor intensitet og et fantastisk driv, både på og utenfor banen. Passerte alle motstandere i stor fart, og hadde i tillegg stor gjennombruddskraft og langskudd med sus i. Olav var en midtbanespiller av høy klasse.

Sentral midtbane: Erik Mykland. Ord blir fattige. Ikke rask, ikke høy, men smartest av alle både offensivt og defensivt. Leste spillet som en åpen bok, selv når den var lukket. Ingen kostholdsekspert, og han har vært ute både en vinternatt og to-tre sommernetter før.

Venstre midtbane: Morten Pettersen. Kongen av overstegsfinter og ballovertakelser. Morten og Myggen drev i perioder en annen idrett enn oss andre, og var mer samstemte og presise enn synkronsvømmere. Han hadde altfor liten tro på egne ferdigheter, fullstendig uten grunn, for sjelden har det kommet noe så bra fra daværende Aust-Agder.

Starts Svein Mathisen og Vålerengas Jørn Skjærvik fra en seriekamp i 1987. Foto: NTB scanpix

Høyre ving: Svein Mathisen. Jeg fikk gleden av å spille sammen med Svein mot slutten av hans fantastiske karriere. Han var raskere med ball enn uten, og nesten like kjapp som han var i replikken. Ingen hadde finter som Svein, ingen slo innlegg som Svein, ingen hadde skudd som Svein, og ingen jobbet dårligere defensivt enn Svein. Svein anså det defensive for å være en B-oppgave.

Spiss: Tore André Dahlum. Ekspert på volleyskudd og en fantastisk avslutter. Totto hadde alt, og få kunne imponere meg mer enn ham, men han var i perioder uheldig med skader og sykdom. Ifølge Svein var han den eneste spilleren han visste om som kunne få høysnue av kunstgress.

Frank Strandli med ballen fra da Norge møtte Liverpool i 1996. Foto: NTB scanpix

Venstre ving: Frank Strandli. Frank og Totto var et fryktet spisspar, men i denne formasjonen må han ta til takke med en plass på vingen. Slo gjennom som 17-åring, og fikk en flott karriere. Frank var vond å møte. Han var rask, sterk, hadde en suveren venstrefot og var luftas baron.

Trener: Brede Skistad. Ingen over, ingen ved siden. En fantastisk læremester som var langt forut for sin tid!

Kriterier for drømmelaget:

Mitt drømmelag består bare av Start-spillere som jeg spilte sammen med fra 1988-1992. Jeg ville ikke ha byttet dem ut med noen, selv om jeg spilte mot Manchester United og spillere som Gary Pallister, Ryan Giggs og Mark Hughes på Kristiansand stadion i 1992.

Starts Erik Mykland i eliteseriekampen mot Molde på Sør Arena i 2009. Foto: NTB scanpix

Beste medspiller:

Erik Mykland, han var i en helt egen klasse. Erik ble i et intervju spurt om hvem som var den beste spilleren han hadde spilt sammen med i løpet av karrieren. Han klarte ikke å svare, for han hadde spilt sammen med så mange gode spillere. Han ble også spurt om hvem som var den vanskeligste motstanderen han hadde møtt. Han svarte «Paul Richardsen, på treninger med Start. Han var umulig å komme forbi». Det er det beste skussmålet jeg noen gang har fått, selv om noen påsto at jeg måtte ha betalt Erik veldig godt for den uttalelsen.

Tøffeste motspiller:

Kjell Inge Askeland fra Grane. Han var en rask driblefant, god med begge bein, og en mester i å få mer eller mindre fortjente straffespark. Hver gang jeg taklet ham, så det ut som om han var døden nær. Han minnet om Billy etter et ublidt møte med Sersjanten.

Største opplevelse på fotballbanen:

Jeg hadde mange gode opplevelser. Den største var nok da jeg debuterte i toppdivisjonen i 1989, nesten 28 år gammel. Jeg mistet flere år på grunn av stygge skader, men ga aldri opp drømmen om å spille for Start. Det er mange veier som fører til Rom, men også noen omveier. Løpet er ikke kjørt når du er 20!

Flaueste øyeblikk på fotballbanen:

Veldig mange husker at jeg skled mot Fyllingen i kvartfinalen i 1990. Det gjør jeg også. Regnet både øste og pøste ned, og det var kun to minutter igjen av ordinær tid da Fyllingen-keeper Vidar Bahus sparket langt ut. Jeg hadde all verdens tid til å heade ballen vekk, men plutselig forsvant beina under meg og spissen Ola Lyngvær (svoger til Ole Gunnar Solskjær) stakk gjennom og scoret på Dumitru Moraru. Jeg blir stadig minnet på dette, og jeg vet at tabben har satt dype, varige og vonde spor hos mange Start-supportere. Beklager! Jeg kommer alltid til å bli husket for den tabben, men noen husker meg også fordi jeg av og til hadde ei lang tå.


En morsom historie:

Det finnes utallige, men jeg kan fortsette historien fra mitt flaueste øyeblikk. Min tidligere sjef i tollvesenet, og seriemester for Start i 1980, Helge Breilid, var kiosksjef på Kristiansand stadion i en årrekke. Han hadde akkurat fylt opp gryta med 30 kilo pølser til ekstraomgangene, pølser han måtte dele ut gratis til tilskuerne på vei hjem. Han truet med å sende meg en saftig faktura i posten.

Hvordan det ville vært å spille på dette laget:

Jeg var så heldig at jeg fikk lov til å være en del av dette laget. En fantastisk gjeng og en fantastisk tid, men det var for dårlig at vi ikke vant Tippeligaen. Det burde vi gjort med disse spillerne. I tillegg spilte jeg sammen med en haug med andre gode spillere som det dessverre ikke ble plass til på drømmelaget mitt. Det er nok å nevne Arve Seland og Sten Glenn Håberg.

Foto: Privat

Paul Richardsen

Født: 29. august 1961

Yrke: Markedssjef BM i Sparebanken Sør

Klubber som aktiv: Våg, Donn, Start og Fløy

Meritter: Bronsemedaljer i Tippeligaen 1991 og 1992. Spillende trener i Fløy fra 1998-2006 (la opp som spiller i 2002). Opprykk fra 4. til 2. divisjon. Spillende trener i Våg 1993 - 1994. Assistenttrener A-laget Start i 1995. Trener Start 2 i 1996 og 1997. Leder av Sør Cup: 2008 - 2017.

PS! Dette drømmelaget har tidligere vært publisert i Kristiansand Avis 17. mars 2016.

Les flere drømmelag her

Publisert:
Vil du skrive for Lokalsporten?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalsporten, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Mitt drømmelag
  2. IK Start