Kristiansand-bosatte Christel F. Olaisen (50) har gått ned 43 kilo i løpet av de tre siste årene (fra 117 til 74, fordelt på 157 centimeter) takket være et langt sunnere kosthold og regelmessig trening. Privat

Et ærlig brev til ny fastlege endret livet mitt

Jeg har vært overvektig nesten hele livet og sto i kø for en slankeoperasjon. Jeg er stolt over å ha klart en livsendring uten operasjon.

Brukergenerert innhold

Christel F. Olaisen

BLOGG: Da jeg flyttet fra Sandnes til Kristiansand for snart tre år siden, byttet jeg fastlege. Som overvektig har jeg ikke løpt ned dørene hos legen, for uansett hva jeg var inne for å snakke om, var det den samme leksa. Du må spise sunnere og være mer aktiv. Ingen hadde tatt noe særlig utredninger, da de mente min overvekt, høye blodtrykk, høye kolesterolverdi, høye blodsukker og mangel på vitamin D var grunnen til at jeg var konstant sliten.

I løpet av åtte år i Sandnes hadde jeg primært kun hatt tilskudd av vitamin D. Ingen andre medisiner var nødvendig ifølge legene der. Gjett om jeg ble overrasket da min nye fastlege i Kristiansand skrev ut resept på medisin for høyt blodtrykk og høyt kolesterol i tillegg til vitamin D. Jeg var vant til leger som bare jatter med og ble litt overrasket over at han ikke «godtok» mine innøvde forklaringer på hvorfor jeg ikke var mer aktiv. Jeg fikk også beskjed om at jeg kunne komme til ham til vektkontroll en gang i måneden, om det kunne hjelpe.

Ærlig brev

Han hadde fått pasientjournalen fra Sandnes og mente han visste alt om meg. Det var en kommentar som fikk meg til å reagere og tenkte, nei, du vet ikke mer enn legene i Sandnes har lagt inn i journalen og jeg bestemte meg for å skrive et brev til fastlegen, der han fikk vite absolutt alt om meg.

«Hei, jeg heter Christel, jeg har vært utsatt for seksuelt overgrep, mobbet og voldtatt», var innledningen min. Legen fikk også vite at jeg var blitt trykket så langt ned at jeg i tidlig alder ble fortalt at jeg var verdiløs som «tjukkas» og at selvtilliten var på bunn. Han fikk vite om alle mine erfaringer innen helsevesenet. Brevet ble veldig langt, men han fikk all informasjon og først da kunne han virkelig si at han visste alt om meg. Et par dager etter han hadde fått brevet, var jeg inne til ny konsultasjon.

Jeg har aldri vært så nervøs, for første gang hadde jeg turt å skrive det jeg mente og hva jeg hadde vært utsatt for. Hva ville han tro? Hvordan ville han reagere? 10 000 sommerfugler fløy rundt i magen min den dagen jeg gikk inn. Vi pratet litt før vi kom inn på brevet. Prøvde å legge en plan for hvordan jeg kunne få en bedre hverdag og bedre livskvalitet. Helt uten å vite det, kom han inn på et sårt punkt og pirket i «noe» som gjorde at jeg knakk helt sammen. Da skjønte han at her var det mye som måtte bearbeides.

10 000 sommerfugler fløy rundt i magen min den dagen jeg gikk inn.

Anbefalte slankeoperasjon

Etter jeg hadde funnet roen igjen, anbefalte han at jeg ble henvist til flere spesialister og ikke minst til slankeoperasjon, siden jeg ikke klarte å redusere vekten på egen hånd. Jeg måtte bare vite at hvis jeg ble operert, måtte jeg ta vitamin- og mineraltilskudd resten av livet. Før en eventuell operasjon måtte jeg prate med psykolog for å bearbeide traumene. Da jeg hørte ordet slankeoperasjon, følte jeg meg mislykket, men samtidig fikk det fram kamplysten i meg. Jeg skulle i hvert fall ikke opereres.

Les også:

Fra rusmisbruk og overvekt til en sunn livsstil

En helt nødvendig livsendring

Fra pubkrakken til styrkerommet

Mine fem avgjørende øyeblikk for et lengre liv

Jeg visste det var litt ventetid på å bli operert og jeg tenkte at jeg ville bruke denne tiden til å klare dette på egen hånd, uten å legge meg under kniven. Jeg hadde vært på et ni måneders livsstilsendringsprogram på Frisklivssentralen i Sandnes og det var bare å brette opp ermene og finne gamle notater.

Jeg fikk en samtaletime på sykehuset etter noen uker. Jeg sa jeg ikke var sikker på om operasjon var riktig for meg, noe legen var uenig i. Det gjorde meg enda mer bestemt på at en vektreduksjon skulle jeg klare selv. Jeg fikk også beskjed at jeg kunne ombestemme meg fram til dagen før operasjonen. Videre fikk jeg vite at jeg fikk bedre oppfølging om jeg sto i operasjonsgruppa.

Da jeg hørte ordet slankeoperasjon, følte jeg meg mislykket, men samtidig fikk det fram kamplysten i meg.

Deretter var det å få med meg kostholdsplan for mine diagnoser og sette i gang med nytt kosthold. Jeg fikk beskjed om at jeg kunne veie og måle meg hjemme, jeg trengte ikke å gå til fastlegen, så lenge jeg allerede var henvist og sykehuset ville følge meg opp videre.

Dette bildet er tatt i april i fjor. Jeg var i full gang med Frisklivssresepten, og hadde gått ned fra maksvekten på 117 kilo til ca. 95 kilo. I dag veier jeg rundt 74 kilo. Privat

Sykehuset henviste meg til Frisklivssentralen i Kristiansand og ga meg en frisklivsresept. Der fikk jeg nesten seks måneders trening, to ganger i uka.

Formidabel støtte fra fastlegen

I og med fastlegen hadde henvist meg til flere spesialister, var jeg ikke helt fortrolig med at sykehuset skulle «ta over». Jeg ville ha fastlegen med på laget, jeg trengte en å spille ball med, en som kjente hele min historie. Så jeg begynte å gå en gang i måneden til vektkontroll hos fastlegen. Selv følte jeg det var litt feil å gå til legen «bare» for å veie meg, jeg var da ikke syk, men heldigvis har jeg en lege som mener forebyggende helse er like viktig som sykdom.

Det tok ikke lang tid før jeg begynte å redusere vekten og jeg kunne kutte ut alt av medisiner. Jeg hadde akkurat begynt på Frisklivsresepten og ble innkalt til sykehuset til en ny samtale. Fem måneder etter første samtale hadde jeg redusert vekten med 15 kilo og jeg følte nesten ikke at jeg var kandidat til slankeoperasjon lenger. Sykehuset var ikke enig og hele motivasjonen min for å fortsette på Frisklivssentralen forsvant etter den samtalen.

Jeg sendte en melding angående dette til fastlegen, og han svarte meg raskt, tydelig og ikke minst motiverende: Jeg hadde gjort en formidabel jobb og måtte bare fortsette i samme spor, så ble det nok ikke operasjon på meg. Det var bare et slikt lite tupp bak jeg trengte, så var jeg mentalt tilbake. Det var utrolig godt å ha en god støttespiller i fastlegen.

Det var bare et slikt lite tupp bak jeg trengte, så var jeg mentalt tilbake.

Sommerløpet og personlig trener

Da det nærmet seg slutten av frisklivsresepten, ble jeg stresset, hvordan skulle jeg fortsette denne gode treningstrenden? Jeg følte ikke jeg var klar nok til å fortsette på egen hånd. Jeg hadde ikke strukturen, eller var klar mentalt til å prioritere meg selv. Alle andre gikk fortsatt foran. Jeg trengte en plass der det var en instruktør som så og kunne pushe meg. Jeg ble utfordret til å gjennomføre Sommerløpet 2018 og jeg meldte meg på med andre for å gjennomføre fem kilometer.

På vei til mål etter fem kilometer i Sommerløpet i fjor, som jeg fullførte på 44,47 minutter. Sommerløpet

Jeg ble innkalt til forkurs til operasjonen, jeg så det var litt trening der, men ikke hver gang. Jeg gikk et par dager, men siden det var veldig lik undervisning der som på frisklivsresepten, valgte jeg å ikke gjennomføre. Jeg pleier å gjennomføre det jeg setter meg som mål, men dette ble for dumt for meg. Jeg hadde tross alt redusert vekten med 25 kg siden sykehuset «tok over» og etter en god prat med psykologen på EFF, valgte jeg å droppe hele opplegget. Fastlegen var helt enig i min avgjørelse.

Les også:

– Nok var nok!

– Treningen har gitt meg et nytt liv

Slik ble matgründeren 30 kilo lettere

Endelig fit - med crossfit

Jeg var ikke helt komfortabel med å trene på treningssenter og lurte svært på hva nå? «Alle» ville jo sikkert bare se rart på meg om denne blubba kom og skulle prøve seg på mølle og andre apparater.

Jeg landet på en online personlig trener. Robbie skreddersydde et program for meg, som jeg kunne gjennomføre hjemme. Jeg hadde jo litt treningsutstyr hjemme blant annet strikk, yogaball, medisinball. Han satte opp et forslag og jeg kom med tilbakemeldinger. Var jeg usikker på noe fikk jeg raskt svar og kommunikasjon med PT var veldig bra.

Alle» ville jo sikkert bare se rart på meg om denne blubba kom og skulle prøve seg på mølle og andre apparater.

Fra 3000 til 12 000 skritt

I oktober 2017 hadde et aktivitetsnivå som en «sofagris», et månedlig gjennomsnitt på 3000 skritt om dagen. Å trene med Frisklivssentralen to ganger i uka økte det gjennomsnittet til rundt 12 000 skritt om dagen. Da jeg var ferdig der, økte jeg til trening tre-fire ganger i uka. Med ARR (NAV-tiltaket) hadde jeg trening fem dager i uka. Min PT ga meg et program på tre ganger i uka. Samlet har det vært variert og gøy trening, som sirkeltrening, intervall på mølle, tabata, yoga og boot camp.

En annen viktig faktor for meg var å kutte ut bilkjøring. Jeg begynte å ta bussen. Noe som ga meg hverdagsaktivitet på minimum én kilometer ekstra gange hver gang jeg tar bussen. Det å ikke ha bil, hjelper også på søtsuget. Man får ikke så lyst på sjokolade hvis det er storm ute og man må gå to-tre kilometer for å døyve det suget, Da finner man heller sunnere alternativer med det man allerede har i hus.

Det å ikke ha bil, hjelper også på søtsuget.

Omsider på tredemølle

Nav ville ha meg med på arbeidsrettet rehabilitering, noe som går på både mental og fysisk trening. Jeg fikk plass og oida, de trener på treningssenter ... hjelp! Det hjalp godt at vi var flere. Om noen hadde sagt til meg for et år siden at jeg ville trene på tredemølle som sto i vinduet på et treningssenter, hadde jeg trodd de var helt tullerusk i hodet.

NAV-tiltaket er nå over og jeg har praksisplass som er veldig fleksibel i forhold til trening og veiledningstimer som jeg fortsatt trenger. Jeg har planlagt organisert trening rundt fire timer i uka, og om noe gjør at det kræsjer med jobb og trening, må jeg trene på egen hånd. Nå har jeg fått «smaken» på treningssenter, de er ikke farlige og jeg bør vel ta kontakt med min online-PT igjen og be ham ta av silkehanskene og gi meg en real utfordring. Denne dama skal nemlig gjennomføre Sommerløpet 2019 raskere enn jeg gjorde i fjor.

Les også:

– All overvekt sitter i hodet

Brita (54) er i sitt livs form

En jojo-slankers bekjennelser

Det er i oppoverbakke det går nedover!