På midten av 2000-tallet begynte min helse å forfalle alvorlig. Jeg var i et ekteskap jeg ikke fikk til å fungere, og egenrettferdig som jeg var, søkte jeg ikke den hjelpen jeg burde. Jeg begynte heller å bedøve meg selv med sterke medisiner og alkohol. Etter hvert bygde skammen og angsten seg opp i meg, den ble så sterk at jeg mistet lysten til å leve. Jeg lot kroppen forfalle fullstendig og før jeg visste ordet av det, så jeg en stor feit og trist mann i mitt eget speilbilde.
Etter skilsmissen i 2007 følte jeg at livet mitt raste utfor et stup i fritt fall. Jeg har alltid vært glad i å trene og prøvde å holde dette ved like, men høsten 2008 fikk jeg en alvorlig ryggskade. Denne skaden satt meg helt ut av spill, og mørket ble bare enda tyngre å bære.
Lys i mørket
Der jeg satt alene i min leilighet og syntes synd på meg selv fikk jeg kontakt med ei dame på Facebook våren 2009. Hun og familien hennes var venner og bekjente av min familie fra flere år tilbake. Ikke visste jeg at hun kom til å bety veldig mye for meg i min prosess av å finne veien tilbake til et godt liv.
Senere samme sommer fikk vi mer kontakt og det endte opp med at vi ble ett par i løpet av sensommeren. I oktober giftet vi oss, og mot alle odds funket dette helt supert. Men fremdeles slet jeg veldig med overvekt, tunge medisiner og alkohol bruk i skjul. Dette førte til at jeg ble helt uføretrygdet og totalt ute av stand til å holde på arbeid. I tilden fra 2010 til høsten 2012 begynte jeg å tro på en mulig god fremtid, og 1. oktober 2012 tok jeg en bestemmelse om å bli ferdig med rus og alle unnskyldninger om ikke å komme meg i god form.
Supre støttespillere
De første månedene var fylt med panikkangst og medisinabstinenser, mens jeg tvang meg selv på trening fem dager i uka. Takket være min snille kone Turil Bråthen Lohne og gode venner som våget å tro på meg, fikk jeg snudd denne uheldige tilstanden jeg selv hadde rotet meg inn i.
1. september 2012 sa jeg høyt til meg selv: «Nå skal jeg gå fra 0 til 100 og vise meg selv og andre at det er mulig».
I dag er jeg et nytt menneske både utvendig og innvendig, og nå er det jeg som hjelper andre mennesker som sliter med kroppslig eller mental helse. Min store drøm er å komme tilbake til arbeidslivet for fullt, hvor jeg kan på heltid drive som personlig trener og mental veileder.
Alt er mulig!
Min appell ut til deg som leser dette, er at det er mulig for alle å snu mens det enda er liv igjen. Men ja, jeg var helt avhengig av gode og overbærende mennesker som taklet mine «svin på skauen», til vi i sammen fikk jaget dem ut.
Alt er mulig om man gir drømmen mat hver dag!