Når ting ikke går som planlagt

Det er ikke noe særlig når matallergien kicker inn i forbindelse med A-landslagsdebuten.

Publisert: Publisert:

Silje Gundersen (16 år, til venstre) fra Søgne fikk nylig sin debut for det norske A-landslaget i ishockey. Til venstre står landslagsvenninnen Emilie Olsen. Foto: Randi Schjelderup Aase

Brukergenerert innhold

  • Silje Gundersen


UTØVERBLOGG: Samlingen med A-landslagslaget som jeg ble tatt ut til skulle være ett av sesongens høydepunkt og jeg hadde gledet meg veldig. Vi gjorde alle forberedelser som vi pleier og det betyr at jeg må planlegge kostholdet nøye, siden jeg ikke kan ha melkeprodukter. Når jeg sier planlegge nøye, så betyr det mat fra Søgne, jeg stoler ikke på noe annet. Hver gang jeg reiser med hockeyen har jeg med meg brød og pålegg fra bakeri og butikk hjemmefra.

Krevende natt

Den første kampen spilte vi onsdag 4. november og det endte med tap mot det svenske landslaget. Damkronorna var utrolig gode og spillet gikk svært raskt. Etter kampen følte jeg meg ikke bra. Vi rakk akkurat tilbake til hotellet vi bodde på før melkeallergien kicket inn og jeg fikk en voldsom reaksjon. Ett eller annet sted må jeg ha fått i meg melk. Jeg kastet opp hele natta og da morgenen kom, var jeg helt utmattet. Vi hadde morgentrening, men jeg hadde i løpet av natta snakket med lagleder og avtalt at hvis jeg klarte å sove, så skulle jeg ikke stille på morgentreningen. Heldigvis klarte jeg å sove litt utover morgenen.

Jeg prøvde å spise litt utover ettermiddagen og tenkte at jeg skulle prøve meg på ettermiddagstreningen. Jeg ble med til ishallen, men kjente etter ti minutter at dette ikke gikk og ble kjørt rett tilbake til hotellet. Jeg klarte å komme meg inn i garderoben, men klarte ikke å få skiftet.

Noe bedring

De andre på laget skulle ut å spise etter ettermiddagstreningen, men jeg ble igjen på hotellet for å få i meg noe mat og ta igjen søvn. Det er rart hva 10-11 timers søvn og riktig mat gjør med kroppen, og selv om jeg fremdeles var litt guffen i magen, klarte jeg å fullføre formiddagstreningen. Det ga håp om at jeg skulle klare å bli med på landskampen mot Danmark, noe jeg også gjorde.

Her er jeg sammen med med min tidligere trener Mikael Öberg fra Kristiansand. Gøy at han kom for å se landskamp! Foto: Privat

Vi tapte kampen mot Danmark også, men den var noe jevnere enn den mot Sverige. Jeg ble også med ut og spiste etter kampen, så formen min var heldigvis blitt bedre.

I karantene

Lørdagen var det duket for hjemreise, og på grenseovergangen mellom Sverige og Norge ble vi som skulle tilbake til Norge testet for covid-19. Når man reiser med A-landslaget, blir det per nå definert som en arbeidsreise. Det hadde kommet nye smitteverntiltak for arbeidsreiser rett før vi dro, så nå sitter jeg i karantene med ei av de andre landslagsjentene som var tatt ut fra Stavanger Oilers. Vi er ferdige med karantenen 17. november, dersom testene vi har tatt er negative. Skole og trening gjøres fra leiligheten, og matposer blir satt ved døra. Så vi har det fint, men gleder oss til karantenetida er over.

Publisert:
Vil du skrive for Lokalsporten?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalsporten, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Blogg
  2. Ishockey
  3. Silje Gundersen