Kristiansanderen Cecilie Brøvig Almås (42) skal i slutten av oktober konkurrere i mastersklassen 40–44 år i functional fitness-VM i Australia. Privat

Fra mor-og-barn-trening til VM i functional fitness

Hvorfor startet du med crossfit? Det spørsmålet får jeg relativt ofte. Og svaret er enkelt: Jeg måtte!

Brukergenerert innhold

Cecilie Brøvig Almås

Året var 2010 og jeg var gravid med min datter. Veldig gravid. Kroppen slo seg vrang, alt var vondt. Jeg var stor og tung og ganske misfornøyd.

Jeg innså at jeg måtte gjøre noe om jeg skulle kunne fungere som den mora jeg hadde lyst til å være; leke, hive barna i lufta og snurre dem rundt. Så da jentungen var tre måneder gammel, begynte jeg på mor-og-barn-trening.

To ganger i uka møttes slitne mødre og gråtende barn til litt trening mellom amming og bleieskift. Det var ikke alltid pulsen ble like høy, men jeg kom inn i en treningsrutine og møtte hyggelige mennesker. Vi ble en gjeng som holdt sammen og tok et kurs til, noen PT-gruppetimer, og hadde det sosialt og hyggelig samtidig som vi trente. Bonus!

To ganger i uka møttes slitne mødre og gråtende barn til litt trening mellom amming og bleieskift.

På et treningssenter ble jeg oppmerksom på crossfit som treningsform via noen crossfit-inspirerte timer, og ble kjent med Matthew Szwinto som hadde startet opp en boks i Narviga sammen med Magnus Frantzen. Jeg ble bitt av basillen fra første stund!

Sammen med gode treningsvenner i CrossFit Kvadraturen. Privat

Det var en treningsform som passet meg utmerket; ingen vanskelige trinn og koreografi som jeg gikk surr i. Her var det antall repetisjoner på tid og tunge løft som sto i fokus. Jeg konkurrerte mot meg selv og enkelte andre som jeg så meg ut og sammenlignet meg med. Etter hvert begynte kroppen å fungere bedre – det tok faktisk ikke lang tid før jeg merket stor framgang og ikke minst overskudd. Jeg ble motivert av å se at jeg klarte å gjøre ting bedre, raskere og løfte tyngre. Og jeg syntes det var gøy å trene!

Ingen vanskelige trinn og koreografi som jeg gikk surr i.

For første gang i mitt liv ble trening så viktig for meg at jeg la opp uka etter treningene. Det var stram logistikk, men jeg opplevde å få mye overskudd, som bidro til at en hektisk tilværelse som småbarnsmor og tidvis krevende jobb som psykologspesialist gikk lettere. Ikke minst syntes jeg det var utrolig gøy og hadde så mye å lære. Det var veldig mye jeg ikke kunne som krevde terping og som jeg måtte lære meg gradvis, men jeg klarte det etter hvert. Da jeg tok min første pull-up, filmet Matthew meg og jeg kom hjem stolt som en hane!

Privat

Jeg merket at jeg som godt voksen klarte øvelser jeg ikke gjorde som barn engang. Klatre i tau for eksempel. Slik er det fremdeles, jeg lærer stadig nye ting og setter meg stadig nye mål om hva jeg skal lære. Opplevelsen av at kroppen min fungerer godt, det å lære seg nye ting og stadig blir utfordret i større grad gir meg en enorm motivasjon.

Privat

Da jeg fylte 40 for et par år siden, var jeg i mitt livs form og stadig med utsikter til å kunne oppnå bedre resultater, løfte tyngre og lære nye ferdigheter. Det var også året det ble arrangert NM i functional fitness for første gang og jeg kvalifiserte meg i klassen masters 35+. Det var litt av en opplevelse. Jeg hadde bare deltatt i én konkurranse tidligere som del av et lag og var spent på hva slags konkurranse jeg kom til å få. Det var et høyt nivå på de øvrige deltakerne, og jeg måtte se meg slått i de fleste konkurransene bortsett fra vektløfting. Jeg klarte å kvalifisere meg til NM i år også.

Det å lære seg nye ting og stadig blir utfordret i større grad gir meg en enorm motivasjon.

I NM denne gang var det heldigvis mer aldersdelte klasser og jeg deltok i masters 40–44. Nytt av året var at også de beste i masterklassen kvalifiserte seg til VM i functional fitness. Det går av stabelen utenfor Brisbane i Australia slutten av oktober. Til tross for at jeg kom på 5. plass i NM, ble jeg tilbudt VM-deltakelse.

Privat

Familien var entydig; dette MÅ du takke ja til! Jeg syns det var, og er, overveldende og litt skummelt, men en VM-billett er ikke hverdagskost, så kan man egentlig takke nei da?

Mye støtte fra familie, venner, trenere og ikke minst treningskamerater har gjort at jeg tør takke ja til plassen og drar til Australia for å delta i det første VM i functional fitness for masters 25.-27. oktober. Jeg er heldig. Jeg har fått nære, gode venner i treningsmiljøet som setter seg på flyet sammen med meg og blir med ned for å heie og støtte meg under konkurransen. Et team med fire damer i sin beste alder som har fått ulike oppgaver i teamet; kostholdsansvarlig/massør, lege, mental coach og SoMe-ansvarlig. Jeg er også heldig som har fått inne noen sponsorer, slik at kostnaden med reisen ikke blir for drøy.

Privat

Det er sjeldent jeg ikke har lyst til å gå på trening, jeg må heller lete etter grunner til å la være. Eldre kropper trenger jo litt mer restitusjon, og det har jeg innsett etter hvert. Et aspekt ved crossfit-miljøet som stadig blir framhevet er at det er så innmari sosialt og hyggelig. Jeg har fått mange nye venner og får dekket mye av behovet mitt for sosial kontakt gjennom treningen.

Jeg er også heldig som har fått inne noen sponsorer, slik at kostnaden med reisen ikke blir for drøy.

Charlotte Nevland

Favorittøkten er hver lørdag morgen, da det er en egen trening for litt erfarne mastere 35+. Dette har blitt en svært hyggelig måte å starte helgen på, som jeg prøver å få med meg så ofte jeg kan. Til og med mannen min står frivillig opp klokka halv åtte lørdag morgen for å få med seg den. Den gjengen er en viktig årsak til at jeg holder motivasjonen oppe. Utrolig støttende og oppbakkende. Her vil vi hverandres beste og heier på all framgang.

Privat