Da Kvinesdal-Flekkefjord trakk 2000 tilskuere

Ikke alt var bedre før. Men stemningen på lokaloppgjørene i vest var definitivt det.

Publisert:

Leif Arne Vinsjevik fra Vigeland (nr to fra høyre) har spilt haugevis av kamper for flere sørlandslag siden 1987. Her i Kvinesdal-drakt sent på 80-tallet, i hjemmekamp mot Express. Foto: Fædrelandsvennnen

Brukergenerert innhold

  • Leif Arne Vinsjevik
Denne artikkelen er over to år gammel

Når jeg tenker tilbake til 80- og 90-tallet, var vi daværende 2. og 3. divisjonsspillere mye mer eksponert i media. Jeg husker Fædrelandsvennen gjerne skrev flere sider hver mandag om fotballen rundt på Sørlandet og vi fotballgutta leste om alt som skjedde både i vår egen klubb og alle rivaler vi hadde i Agder. Toppscorertittel og spesielle ting som skjedde rundt på arenaene ble grundig analysert av spillere, trenere og ikke minst supportere og alle andre som selvfølgelig hadde den riktige meninga og løsninga fra helgens kamper.

Dette skapte mye interesse og fotball var ett naturlig tema overalt hvor du befant deg. Jeg føler kanskje at det ikke er samme interessen nå, så jeg er glad for den tiden som var og alle minnene jeg har.

Jeg flyttet til Sørlandet og Mandal i 1982 og det var helt naturlig at jeg meldte meg til tjeneste i MK og ble som tolvåring en del av Lilleputt C-laget. Jeg steg raskt i gradene og ble en del av guttelaget til MK, som ble både kretsmester og fikk sølv i uoffisielt NM i 1985. Jeg ble av en eller annen grunn keeper et år eller to i den tiden, men hadde scoringsteft som få andre og ble satt som spiss nokså fort.

Inspirerende trener

Jeg må også nevne treneren vår på denne tiden, avdøde Georg Pedersen. Han var mer opptatt av svensk ishockey og speedway enn fotball, men var en motivator for oss fotballgutta og vi fikk en tro på oss selv som var urokkelig. Dette var en medvirkende årsak til kretsmestertittelen og andreplassen i NM hvor vi tapte for Skeid på Voldsløkka. Det var stas for 15-åringer å reise helt til Oslo for å spille sluttspill.

1987 var mitt andre år på MKs A-lag i 3 divisjon. Jeg ble en del av A-stallen som 16-åring i 1986. Foto: Fædrelandsvennnen

I 1986, som første års juniorspiller, ble jeg tatt opp i A-stallen til MK. Jeg glemmer ikke første offisielle kamp som var NM-kvalik på hjemmebane mot Sørfjell. Det var uavgjort etter full tid og dermed ble det ekstraomganger. Jeg fikk ballen på høyresiden og forserte et par spillere på vei mot målet. Istedenfor å spille ut «45» til Rune Kile, plasserte jeg ballen på innsiden av keeper og ble dermed matchvinner. Rune Kile var ikke blid etterpå og mente han hadde banket meg opp hvis jeg ikke hadde scoret.

Dyktige lagkamerater

Etter et par år i MK A-lag fikk jeg henvendelse fra Kvinesdal om å spille for dem. De var som vanlig i toppen av 3. divisjon og hadde Kjell Nilsen og Terje Holte fra Mandal som trenere. Jeg ble fristet og meldte overgang og hadde fire sesonger der. Jeg fikk en langvarig korsbåndskade i det andre året og var ute i lange tider i 1989. Men mange gode minner var det sammen med spillere som Kjell Arne (Dutte) Netland, Frank Gilbertson, Sven Kloster, Svein Trædal, Pete Sjekkeland, Sven Ove (Rossi) Rossevatn og Børge Rannestad.

Lokaloppgjørene mot Flekkefjord med over 2000 tilskuere på kampene ga noen voldsomme kick for oss spillere og med et snitt på rundt 500 tilskuere på hjemmekampene var det stor stas å spille i vestregionen.

En klassisk historie som går igjen er om trener Kjell Nilsen. Jeg var bare 17 år da jeg startet min karriere i Kvinesdal og min faste plass på pendlinga fra Mandal var i baksetet hos enten Terje Holte eller Kjell Nilsen. Kjell Nilsen var den som aldri tok av på veien. Skulle han kjøre forbi en bil på Kvinesheia, var det aldri snakk om å gire ned for å komme fort forbi, nei da var det bare å trykke gasspedalen litt lenger ned. Så det tok jo en liten kilometer for å komme forbi.

Mitt første år i Kvinesdal-drakta i 1988. Foto: Fædrelandsvennnen

Sjokket var stort en ettermiddag på vei opp mot Kvinesheia. Kjell hadde ligget bak en trailer i lange tider og begynte å bli utålmodig. Jeg lå og halvsov bak i bilen og plutselig ble det fullt rabalder og bilen danset opp og ned med masse humper i veien. Jeg kikket opp og så at Kjell kjørte forbi traileren på innsiden på en lang rasteplass langs veien. Jeg spurte hva i all verden han holder på med og fikk svar tilbake om at «det var jo ikke ledig på andre siden til å kjøre forbi».

Tung sesong

Etter 1992-sesongen var jeg lei av pendlingen og turen gikk tilbake til Mandal og MK. Vi ble en fin gjeng hvor Frank Hagen var kommet fra Start og optimismen var til å ta og føle på og med rette. Vi rykket opp til 2. divisjon etter en forrykende sesong.

Med Jahn Helge Ask, Frank Nordby, Erik (beinet) Tronstad, Ronny Pedersen og mange andre gode spillere var vi spente foran 1994-sesongen i 2. divisjon. Med stort sett bare Buskerud- og Oslo-lag ble det dessverre en tung sesong. Vi tapte de fleste kampene, men jeg scoret 13-14 mål i serien og det var vel halvparten av antall scorede fra MK det året. Det var det året den lokale Lindesnes-journalisten hadde overskriften etter nok et tap: «Intet nytt i Idrettsparken, MK tapte».

1995-sesongen var heldigvis en opptur, både for MK og undertegnede. Det var dette året jeg bygget hus samtidig som jeg satset for fullt i den grønne trøya. Jeg måtte meddele trener Rolf Hegland at treningsmengdene for min del måtte halveres i et halvt år pga. husbygging. Dette gjorde susen og det året puttet jeg 30 mål på 19 spilte seriekamper, som viser at selvtillit foran mål er særdeles viktig når du er spiss.

Målbonanza

Dette var året hvor det var veldig kniving om toppscorertittelen i 3 divisjon. Bjørn Vidar Gundersen, Tom Jarle Thomassen og jeg selv kjempet til de siste høstkampene om hvem det ble. Alle scoret over 30 mål hver, men det ble ikke jeg som vant. Tror kanskje Bjørn Vidar gikk seirende ut her.

MKs målscorere mot Langesund 1. juni 1993. Bak fra venstre: Ronny Pedersen og Morten Hønneland. Foran fra venstre: Arve Askildsen og jeg. Foto: Fædrelandsvennnen

1996 ble et vendepunkt og jeg måtte gi meg etter sommeren pga. kranglete knær. Jeg holdt opp et par år og hadde også flyttet til Vigeland og jeg ble forespurt foran 1998-sesongen om å bidra i Giv Akt. Knærne var nokså gode igjen, så jeg ble med et par sesonger og scoret 32 mål i 4. divisjon to år på rad og er vel toppscorer i klubben ennå.

Trives som trener

Selv i en alder av 47 år kan en liksom ikke legge vekk fotballen. Jeg er fremdeles litt med i 6. divisjon med Giv Akt 2 og også veteranfotballen ruller. Har i tillegg vært trener i 17 år. Først fulgte jeg sønnen min, Isak, fra han var fire år til han ble A-lagsspiller i Giv Akt. Og de siste to årene har jeg vært trener for dattera mi, Anna Margit, i Giv Akt jenter 16. Som trener har jeg opplevd opprykk med Giv Akts A-lag fra 5. til 4. divisjon i 2014, hvor Isak var en av målscorerne i opprykksfinalen mot Birkenes.

Jeg har også opplevd finale i Norway Cup, kretsmestertittel og åttedelsfinale i NM med Jenter 16 på Vigeland og må innrømme at det var minst like stas å være trener og følge utviklingen av unge spillere som det var å spille selv. Anna Margit scoret 52 mål i 2017-sesongen og har nok arvet noen av farens egenskaper. Jeg tror Sissel (mor og frue) har vært mektig lei av all fotballmaset rundt middagsbordet opp gjennom, men hva skal en gjøre. Fotball har vært og er en stor del av livet og minnene rundt det vil alltid leve.

Det er veldig moro å nå reise rundt nå på fotballarenaene på Sørlandet og treffe igjen alle kjente i fotballmiljøet og snakke om gamle minner.

Før 1995-sesongen, i MK-drakta. Denne sesongen endte jeg opp med 30 scoringer på 19 kamper. Foto: Fædrelandsvennnen

Mange profiler

Den umulige Thom Jarle Thomassen som scoret fra alle posisjoner, Bjørn Vidar Gundersen må jo være mestscorende gjennom alle tider i Søgne, superraske Svein Trædal som jeg hadde noen hundre turer med over Kvinesheia, den fryktede slegga til Geir Nordal i Vennesla, like rolige Sven Kloster i Kvinesdal, høytruvende Arild Abrahamsen i Flekkefjord, Halvard Einen, Rune Kile, Ronny Pedersen, Frank Nordby og «Beinet» Tronstad i Mandal.

Nå begynner snart nok en sesong og nå går mye av oppmerksomheten til Amazon i Grimstad hvor mange av de unge talentene er samlet for å skape et «Sørlandslag» i damefotballen. Datteren min har nå valgt å prøve seg og er blant Tommy Egelis utvalgte. Som far og fotballgal er det enkelt å velge noen timer i bil for at avkommet skal utvikle seg videre til å bli en toppscorer innen damefotballen.

Lykke til alle sammen og kanskje vi treffes rundt på arenaene til våren!

Les også:

- Det var blodsmak i kjeften, kvalme og psykisk terror

Sørlandets dyreste 3. divisjonsspiller scoret med promille

Råere enn Christiano Ronaldo?

Fra fred og nestekjærlighet på søndagsskolen til krig på banen

Fotball i øst og vest, med Start i midten

Start-helter, høye frisyrer og keeperen som ikke ville ha mur

Jeg levde proffdrømmen til det fulle

Publisert:
Vil du skrive for Lokalsporten?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalsporten, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Fotball
  2. Giv Akt
  3. FK Mandalskameratene
  4. Kvinesdal IL
  5. Blogg