UTØVERBLOGG: Hei igjen, og takk for sist. Rett før påske kom jeg hjem fra treningssamling i Tyrkia med NTG. Dette var en åttedagers samling med to økter og tre-fire timer per dag. Treningene var svært intensive, men varierte. Vi hadde et allsidig program som besto av alt fra dansetrening i sal, fitness og stamina til strandtrening og svømming. I tillegg til oss dansere på NTG hadde vi med oss to trenere – Nina Pedersen (Norge) og Kurt Mitchell (dansetrener fra Portsmouth, England). Vi var der samtidig som NTG fotball, men treningstidene og opplegget vårt var selvsagt annerledes fra deres.
Treningshverdagen på samling:
07.00 – stå opp
07.30 – frokost
08.00 – 10.00: skole
10.30 – 12.30: økt nummer 1
12.30 – lunsj
16.00 – 18.00: økt nummer 2
18.00 – middag
22.15: romsjekk og leggetid
Hverdagen vår i Tyrkia besto hovedsakelig av trening og spising, to aktiviteter som jeg trives svært godt med! Dagene var meget bra lagt opp. Restitusjonstida ble godt utnyttet av de fleste- helst i en solseng ved bassenget. Kveldene ble brukt til å rette fokus mot andre ting, og gjøre både kropp og hode klar for neste dag. Merkelig nok, ble Tyrkiaturen ikke noe suksess for meg når det gjaldt brunfargen. Jeg var ofte så sliten etter treningsøktene at hotellrommet var mer fristende enn bassengkanten. Som danser er selvbruning et kjent fenomen, og takk til denne hjelperen, kom hjem blekere enn når vi ankom Tyrkia.
Jeg har flere ganger fått spørsmålet: ”Utenom solfaktoren, hvorfor skal dansere reise til varmere strøk for å trene? De danser innendørs uansett.” Vel, dere har selvsagt et poeng her. Fotballgutta trenger snøfritt gress for å komme i form til sesongstarten. Men det vi dansere fikk igjen for turen er noe som kalles ”treningsleireffekten”. Alle blir motiverte og skjerpet av å komme seg vekk fra den daglig rutinen. Vi var mer fokuserte, og det at det var varmere ute førte til at vi aksepterte bedre de veldig harde øktene. Vi fungerte som motivatorer for hverandre. Det er i hvert fall min teori.
Treningsfokus
På denne typen samling blir en del av treningstida brukt til å endre i koreografien/terpe alle detaljene. Dette er da koreografiene vi danser i en konkurransesituasjon. Alle har ulik koreografi, og selvsagt dansestil. Vi skal være kreative, presise, og komplette, og få dette fram for alle dommerne under småkaotiske forhold på dansegolvet. Målet til hver enkelt er å få mest mulig oppmerksomhet! På elitenivå (øverste nivå), må vi ha klar to koreografier i hver disiplin- Freestyle og slow, runde og spot. I runden er det mange dansere samtidig på golvet, med flere dommere. Hver runde (hvor mange runder avhenger av antall dansere i klassen) fungerer som en elimineringsrunde. Her danser vi runde-koreografien vår gang etter gang. Vi ender til slutt opp med en finale bestående av omtrent 6–8 dansere. Dersom man kommer til finalen, skal spot-koreografien vises fram når vi danser én og én. Denne koreografien skal vise danseren sine beste kvaliteter, og er derfor avgjørende.
Jeg har selv alltid vært sterkest når det kommer til teknikk og fysisk utholdenhet og styrke. Før NTG, hadde jeg flere år uten fast trener. Det gikk mye i basistrening (styrke, stabilitet og utholdenhet), og på bakgrunn av dette opparbeidet jeg meg en god fysisk form, i tillegg til disiplin og fokus. Jeg tenker alltid at jeg en jobb jeg skal gjøre, og gir meg ikke før den er fullført. Etter jeg startet på NTG, fikk jeg et mer spesifikt fokus på treningen min. Jeg trener ikke lengre kun for å bli ”bedre trent”, men for å bli en bedre danser. Det er to forskjellige ting. Det jeg stadig jobber med er eksplosivitet og hurtighet. Med en langdistanseutøver som mamma, og en 1.90 høy, ”mellomdistanse-type” som far, ble det ingen sprinter ut av meg! Men allerede etter overkant av et halvt år på NTG med fokus på dette, ser vi stor forbedring.
Helgens konkurranse
Det var konkurranse allerede to dager etter ankomst fra Tyrkia. Dette var en freestyle- og slowkonkurranse og befant seg på Vestby Arena. Jeg var ikke i toppform ettersom Tyrkia tok sterkt på, og kroppen var nokså mørbanket, men jeg var greit fornøyd med egen prestasjon. Det ble en 5. plass i slow. Jeg danset en god spot, men grunnet mye nytt i koreografien er det selvsagt diverse element som må terpes kraftig på til neste gang.
Formen er på topp
Jeg har generelt prestert godt så langt i sesongen, og har flere store konkurranser foran meg. Blant annet NM i mai, EM-uttakskonkurranser og andre diverse nasjonale konkurranser. Kroppen fungerer optimalt og formen er veldig god. Treningsmengden er stor og intensitetsnivået er høyt. Fokuset er på topp og målene mine er veldig klare. I freestyle og slow gjelder det å fortsette som nå, og hele tiden banke på døra for å nå helt opp.
Nivået i Norgestoppen er utrolig høyt, vi kommer også meget bra ut i internasjonale sammenhenger med topplasseringer i både freestyle, slow og disko. Så mangel på konkurranse er det absolutt ikke.
Hva må til for å nå helt opp?
I tillegg til det fysiske, er det mange andre faktorer som spiller inn i dansen. Jobben du legger ned på trening er selvsagt grunnlaget til prestasjonen din i konkurransesituasjon, men det ene minuttet på dansegolvet er det som avgjør utfallet. Jeg tør ikke å regne på hvor mange treningstimer jeg legger ned per konkurranseminutt! Men, jeg vet at det er DE minuttene du skal prestere ditt ytterste! Utstråling er nøkkelordet. Jeg konkurrerer i en idrett hvor det mentale har ekstremt mye å si. Selvtillit har lenge vært en utfordring for meg. De som i dag er mine konkurrenter var for et par år siden mine største forbilder. Jeg har alltid vært målbevisst, og det er bra sier alle, men det kom til et punkt hvor det eneste som sto i hodet på meg var resultat. Skuffelsen var ekstremt stor dersom jeg ikke presterte godt nok. Her har jeg blitt bedre og er i dag der jeg skal være. Jeg har funnet troen på meg selv, noe jeg lenge ikke hadde. Jeg er fortsatt like målbevisst, men ser på hver konkurranse som en del av reisen, ikke målet. Da blir det ikke et spørsmål om hvis, men et spørsmål om når.
En ny utfordring – disko
Etter jeg begynte på NTG Kongsvinger, startet jeg med to nye dansedisipliner (se kommentar under fra en av mine trenere), disko og disko freestyle. Jeg trives svært godt med begge disipliner, og vi har satt ambisiøse mål for perioden framover.
Kommentar fra Nina Pedersen (trener):
Disco og disko freestyle ser veldig likt ut, men her er det små forskjeller som gir store utslag på helhetsinntrykket dersom man ikke klarer å omstille seg helt fra den ene til den andre. Siren er en av de absolutt beste tekniske danserne jeg vet om og elegansen stråler av henne så fort hun er på golvet.
I disko har vi hatt veldig fokus på å få diskotakten og stilen mer inn i både hodet og kroppen hennes så dette ikke er noe hun må tenke over. Alt skal komme automatisk idet hun tar første steget ut på golvet. De første timene vi jobbet med disko var det disse småtingene som gjorde at latteren lå ganske løst og vi begynte med enkle grep som å ta for oss basistrinnene først. Her var også de andre jentene på NTG gull verdt da de også kom med tips og råd for å hjelpe hverandre opp og fram. Vi fokuserte på ting som «bøy knærne litt mer her, bruk disse trinnene framover i stedet for sidelengs, hør på takten i musikken» osv. Plutselig knakk hun en kode og ting så betydelig bedre ut og vi kunne gå videre til neste trinn.
På bare noen uker har Siren gått fra å være veldig usikker og utilpass ut på discogulvet, til å mestre det, og nå har vi mål om et uttak til EM i Örebro i disko freestyle, som da er disko med akrobatikk. Før forrige konkurranse, som også var Sirens første konkurranse i disko og discofreestyle, hadde vi lagt inn baklengssalto i koreografien hennes. Siren har alltid mestret akrobatikken, men det er noe helt annet å skulle gjøre det rett på parkettgolv med konkurransenervene i høyspenn. Dagen før konkurransen fikk vi besøk på NTG av Øyvind Gulli (konkurranseutøver og trener i klubben Move On), hvor han hjalp alle jentene til supre resultater på kort tid og bare en dag seinere tok Siren salto på konkurransegolvet i Sørumsand. Som trener får man stjerner i øynene av å se sånn, men jeg er likevel ikke overrasket da Siren er en av de absolutt mest målbevisste jentene jeg vet om.
I Tyrkia var det mest fokus på freestyle og slow, men vi tok noen minutter på diskoen i tillegg. Og hvis jeg skal sammenligne hvordan hun danser nå i forhold til for bare noen uker siden, er det et hav imellom! Det viser virkelig hvor mye hun klarer og hvor viktig det er å finne de småtingene som utgjør store forskjeller. I tillegg er Siren flink til å si hva hun synes og sammen finner vi ting som funker for henne.
Fremover skal vi fortsette på samme måte med minst mulig endringer i koreografien for å heller fokusere på kvalitet. Det er viktig at dansen, stilen og de tekniske småtingene sitter så godt i både hode og kroppen hennes at vi heller kan ha fullt fokus på dommerne og taktiske valg på dansegolvet. Jeg gleder meg masse til fortsettelsen og vet at selv om vi allerede har fått til masse så går det bare oppover, og motivasjonene er på topp! Denne jenta er det bare å passe seg for!