Man kan nå et mål og oppnå masse bra, men likevel aldri få følelsen av å være fornøyd. Manko på selvaksept og kjærlighet til seg selv er det som står i veien for velvære. Ikke tallet på vekta eller alle valkene.
Jeg har veid mye forskjellig i mitt liv. I perioder har jeg vært lettere overvektig, jeg har vært sykelig undervektig og jeg har vært innenfor forskjellige variabler av normalvektig. Jeg har satt meg forskjellige vektmål og oppnådd flere av dem, men jeg kan oppriktig ikke huske at jeg noen gang var ordentlig fornøyd med noen av tallene på vekta. Fram til jeg begynte å jobbe med meg selv og endre fokus.
Nå ligger jeg på en vekt som jeg higet etter da jeg var yngre, men som jeg hadde vært livredd for da jeg var sykelig undervektig. Tenk at jeg har hatt så forskjellig syn på samme vekt i forskjellig stadier i livet. En vekt som er sunn og helt innenfor normalen. Hva sier det meg? At vekta egentlig ikke har så mye å si og at den aldri har hatt det. Det er synet mitt på tallet og hvor mye jeg aksepterer og liker meg selv som avgjør hvor tilfreds jeg er. Tallet på vekta kunne nesten vært hva som helst og jeg hadde vært misfornøyd uansett. Følelsen av å være fornøyd kom ikke før jeg sakte, men sikkert ble mer komfortabel med meg selv og den jeg er. Ikke fordi vekta har stabilisert seg mer, men fordi noe skjedde mellom ørene mine.
Man kan ikke forvente at det å nå et mål i seg selv vil få deg til å føle deg vel i ditt eget skinn. Det kommer ikke til å skje før du begynner å like deg selv uavhengig av hvor mye du veier eller hva du oppnår. Hodet må være på plass for at man skal tillate seg selv å føle seg bra. Om man kommer dit, kan man leve godt med at vekta svinger fem-seks kilo i løpet av året, at man går litt opp i vekt etter ferier eller hvis man i perioder spiser litt mer av ulike grunner, uten å få panikk. Jeg vet det, fordi jeg har erfart det selv.
Her er mine tips
Takler du ikke speilbildet ditt, la være å kikke på det (fram til du kan se på det uten forakt. Du og kroppen din fortjener nemlig bedre).
Dette vet jeg er det motsatte av det mange andre sier, som har fokus på at man skal skryte av seg selv i speilet og gi seg selv komplimenter. Jeg vet veldig godt hva selvforakt er, og om man er i dypet av det, er det helt håpløst å stå og smile til et speilbilde man hater. For min del var det svært nyttig en periode da jeg var alvorlig spiseforstyrret, rett og slett å unngå helfigurspeil. Om jeg var på steder hvor det var speil overalt, sørget jeg for å ha fokuset bort fra speilet. Da sparte jeg meg selv for ødeleggende minutter med feilsøking og nedlatende tanker om min egen kropp. I tillegg hjalp det meg å ha mer fokus på viktigere ting.
Når fokuset ikke lenger er på speilbildet – rett fokuset mot hva du liker med deg selv, hva du får til, hva som gjør deg glad og hvem du er som person
Utseendet ditt i seg selv er ikke brukende til å glede deg selv eller andre med (med mindre du smiler og ler). Bruk tid med mennesker som får fram det beste i deg, gjør noe hyggelig mot noen, smil til en fremmed. Kjenn etter på følelsen av å bli likt (både av deg selv og andre) og å spre glede. Le sammen med noen, le av en teit video på YouTube, ha gode samtaler, hjelp noen med noe, les en spennende bok, gjør noe hyggelig. Bruk tid på å oppleve at du fungerer kjempebra. Ikke utseendet ditt, men DU!
Kjenn på mestringsfølelsen
Utseendet ditt kan gjøre svært lite for deg rent praktisk. Den valken du er så hissig på å fjerne gjør deg ikke til et inkompetent menneske. Flytt fokuset bort fra valkene og gjør noe du mestrer. Lag deg en liste over ting du vil få gjort i løpet av dagen eller uka, kryss av underveis som du får gjort det. Utfordre deg selv til å gjøre noe du ikke har gjort før. Kjenn etter på mestringsfølelsen, og igjen; kjenn og aksepter at du fungerer utmerket – uavhengig av utseendet ditt!
Ikke kommentar eller døm andres utseende
Mennesker som ikke har det bra med seg selv har en tendens til å henge seg opp i, kommentere og dømme andres utseende. Vi har nok alle vært der. Å slutte med dette er et stort skritt i riktig retning mot selvaksept. For hver gang du sier noe nedlatende om andres utseende, skaper du usikkerhet i deg selv. Blir du fristet til å si eller tenke noe negativt – snu det om til noe positivt. Tenk heller over hva du kan si av positive ting om personen, eller la være.
Det høres kanskje patetisk og enkelt ut. Men det å like seg selv krever trening og rett fokus, som det meste annet man vil bli god på. Liker du ikke deg, selv vil du heller aldri bli fornøyd med hvordan du ser ut eller hvor mye du veier.
Om du trives med den du er og aksepterer deg selv her og nå, uavhengig av hvordan du ser ut, kan du gjøre endring fordi du vil deg selv vel. Fordi du kjenner at du fortjener det og fordi du er verdt det.