Evje-bosatte May Britt Tynes (52) har som strongwoman både satt norgesrekorder og vunnet flere NM-gull i enkeltøvelser. Hun er bestemor til to små barn og føler seg sterkere enn noensinne. Evje-bosatte May Britt Tynes (52) har som strongwoman både satt norgesrekorder og vunnet flere NM-gull i enkeltøvelser. Hun er bestemor til to små barn og føler seg sterkere enn noensinne. Foto: Privat

Styrketrening på godt og vondt

Gjennom 30 år med styrketrening har jeg opplevd både opp- og nedturer.

UTØVERBLOGG: Jeg skal glatt innrømme at jeg ikke er et standard A4-menneske. Noen vil garantert kalle meg ekstrem, og jeg har da også «all or nothing» som livsmotto. Men selv om jeg kan virke tøff og elsker tunge løft, har jeg også myke sider, noe jobben min som omsorgsarbeider er et eksempel på.

Jeg startet med styrkeløft for rundt 30 år siden, da jeg bodde i Sykkylven, som ligger nær Ålesund. Jeg både konkurrerte og etter hvert også arrangerte mange stevner, med gode resultater. I 1996 tok jeg dommersertifikat. En gang vi arrangerte et stort stevne gikk vi tom for medaljer. Da kjørte jeg like godt hjem og hentet mine egne og delte dem ut.

Godt strong-miljø i Evje

Både min eks-mann og våre tre sønner har drevet med iherdig styrketrening. Men styrkemiljøet i Sykkylven og Ålesund gikk «tørt» og etter skilsmissen flyttet jeg i 2016 til Evje, fordi jeg visste at det var en strong-gruppe som holdt til på Evjemoen. Det var et par åpenbare talenter blant dem i Trine Åknes Eikhom og Helge Thorsen. Vi har trent mye og godt sammen!

Video: 160 kilo i markløft i Otrahallen

Jeg blir rett og slett lykkelig av å presse meg både på trening og i konkurranser, Persen min er på 175 kilo i markløft og 90 kilo i benk, og for øyeblikket har jeg en kroppsvekt på 76 kilo fordelt på mine 168 centimeter. Dessverre har jeg slitt med vonde skuldre i mange år og da jeg omsider fikk tatt en skikkelig helsetest for å finne ut omfanget av dette, viste blodprøvene at jeg har en form for blodkreft. Det er selvsagt skummelt, men jeg klarer å holde den i sjakk.

Våknet opp med lammelse

Enda skumlere var den dagen jeg for 3,5 år siden våknet opp etter en nakkeoperasjon, fullstendig lam i høyre biceps, skulder, lats og underarm. Spesialistene mente det ville ta to-fire år før jeg fikk tilbake min normale funksjon og de fryktet nok også at jeg ville bli langvarig uføretrygdet. I kjølvannet fulgte komplikasjoner, sykehusinfeksjon og re-operasjon.

Slik så det ut etter nakkeoperasjonen i juni 2017. Foto: Privat

Heldigvis er jeg utstyrt med en stå-på-vilje og en stahet de fleste esler i verden misunner. Fire måneder etter den første operasjonen tok jeg gull i markløft under NM i enkeltøvelser i Tvedestrand med et løft på 167 kilo. Høyrearmen var ikke mye dugelig, men jeg løftet ved hjelp av fingrene og kroppen for øvrig. Det vil for bestandig være den medaljen jeg er mest stolt av.

Foto: Privat

1. desember samme år begynte jeg i jobb igjen. Armen min «hang og slang», men man lærer seg kreativitet. Jeg kjenner min egen kropp veldig godt etter så mange år med trening, og kjørte fortsatt tøffe økter. Det imponerte overlegene i såpass stor grad at han som opererte meg begynte å gråte da jeg kom på kontroll. Det ble liksom jeg som trøstet ham, et fint minne!

Gode støttespillere

I dag er armen min helt restituert, og den er like stor og nøyaktig like sterk som den venstre. Moralen er enkel: Vil du, så kan du, selv om ingen har lovet deg at det vil bli moro eller smertefritt. Du må gjøre jobben selv, men det er likevel skjønt å ha gode støttespillere. Uten tålmodigheten på gymmet fra tidligere nevnte Trine og Helge er det mulig jeg aldri hadde verken trent eller konkurrert igjen.

Video av 140 kilo i statisk grep:

I gode uker trener jeg fem-seks økter, mens det begrenser seg til så få som tre om det er ei uke med ekstra mye jobbing. Selv om strongmiljøet er godt både lokalt og nasjonalt, har jeg fått høre en del kjipe kommentarer fra andre i løpet av årene, som at muskler på kvinner er stygt, at jeg ser ut som en mann, at jeg må google «feminin» osv. Jeg har holdt på så lenge at dette preller av, og «hevner» meg heller ved hele tiden å jakte på nye personlige rekorder.

Mandag denne uka fikk jeg et kick av å løfte årsbeste på 93,5 kilo i «stokk» på benk. Jeg har tidligere klart 100 kilo i den øvelsen på trening og mener det skal være fullt mulig å toppe det på veien videre.

Se video her:

Hekta på grepsstyrke

Jeg har også et mål om å utvikle meg i grepsstyrke. Arendalitten Thomas Larsen, som har flere VM-gull og verdensrekorder i denne sporten, introduserte meg for grep for tre år siden, og jeg har nå ni norske rekorder i masters-klassen. Jeg ble virkelig inspirert da jeg vant den internasjonale King Kong-konkuransen i master i år. Grepsstyrke er en suveren sport å kombinere med strongwoman og styrkeløft.

Se video her, der jeg løfter 62,5 kilo:

Foto: Privat
Foto: Privat