Legenden om «The Grey Ghost»

Alle idretter har sine mytiske legender. Utøvere som har rørt generasjoner. Som Usain Bolt er det for friidretten, som Pelè er det for fotballen, og som Muhammad Ali er det for boksingen, slik er fenomenet Greyhound for travsporten.

Publisert:

Greyhound, "The Grey Ghost", reiste Amerika rundt etter sin aktive karriere. Tusenvis av mennesker samlet seg for å se den legendariske traveren vise seg frem i rene showoppvisninger. Her sammen med sin trener Sep Palin. Foto: Harness Racing Museum

Brukergenerert innhold

  • Richard Ekhaugen, samfunns- og mediekontakt Sørlandets Travpark
Denne artikkelen er over to år gammel

BLOGG: Hvert eneste bilde jeg ser av «The Grey Ghost», som var denne legendariske traverens kallenavn, frembringer gåsehud. Den digitale gjenskapelsen av de gamle, kornete svart-hvite filmene frembringer ærefrykt.

Hvem var så denne Greyhound? Den fra fødselen av skimle, altså grå, hingsten som med tidens tann ble hvitere enn elfenben, ble født på Almahurst Farms i Lexington, USA, i 1932. Med den historiske fasiten i hånd var det en feiltagelse av dimensjoner at Greyhound allerede som åring ble kastrert, han ble vallak. Dermed kunne ikke verdenshistoriens beste traver føre sine gener videre.


For oppdretterne på Almahurst Farms var det imidlertid aldri noe alternativ å beholde noen av føllene som ble født på denne tiden som hingster. Man må huske på at dette var under den store depresjonen i USA, og økonomien innen travsporten var på samme bunnivå som i samfunnet for øvrig. Travhestene var ikke verdt mye, og noe marked for potensielle avlshingster fantes ikke. Det spørs om oppdretterne på Almahurst Farms rundt 1940, da Greyhound ble pensjonert som løpshest, hadde sett humoren i å bli fortalt at «det er bedre å angre på noe du har gjort, enn noe du ikke har gjort»…

Slitesterk verdensrekord

Nu vel, noen gram lettere entret Greyhound amerikanske travbaner i 1934 og historiebøkene måtte raskt hentes frem. Han satte tre verdensrekorder allerede som 2-åring, og fortsatte i samme stil frem til han som 8-åring satte sin siste verdensrekord under sal, den 24. i rekken. Som 6-åring, i 1938, satte Greyhound den absolutte verdensrekorden da han i Lexington travet en engelsk mil, 1609 meter, på 1:55 ¼. Omregnet i kilometertid, som vi benytter oss av i europeisk travsport, 1 minutt 11 sekunder og 6 tiendeler. 1.11,6.


Rekorden stod seg i 31 år, trettièn (!), den lengstlevende verdensrekorden innen travsporten siden man startet med verdensrekordnoteringer i 1845.


Jeg innledet med å sammenligne Greyhound med noen av verdenshistoriens største idrettsnavn. Hva er så fellesnevneren for legender som Bolt, Pelé, Ali og Greyhound? Hva gjør at akkurat disse stjernene lyser klarest? At de er grensesprengende når det gjelder å ta sin idrett til et helt nytt nivå prestasjonsmessig, er innlysende.


Jeg tror imidlertid mye av kraften hos disse unike profilene ligger i nettopp det vi IKKE helt klarer å sette fingeren på. Det som snakker direkte til følelsesregisteret. Til hjertet.

Pur perfeksjon

Greyhound var perfeksjon. Punktum. Verken før eller siden har travsporten, eller noen gren innen hestesporten for den del, sett noe mer kraftfullt, vakkert og mystisk. Punktum. Dette klippet, fra Illionis State Fair i 1935, hvor Greyhound setter en av sine 24 verdensrekorder forteller mye. Hestens trav er så perfekt, så mektig. Det ser ut som motstanderne står stille i den siste svingen. Og Greyhound? Ja, det ser ut som han jogger.


Greyhound hadde Usain Bolts eleganse, Pelés teknikk og Muhammed Alis kraft.


Da han ble pensjonert som løpshest i 1940, var det en luksuriøs tilværelse som ventet ham. Hans eier, E.J. Baker, bygde en fantastisk stall med to bokser og egen hage. Greyhound nøt altså pensjonisttilværelsen i en egen to-romsleilighet! Hans popularitet var enorm, også etter at løpskarrieren var over. Eieren hadde en egen gjestebok liggende på Greyhounds «kontor» i stallen. I den var det nedtegnet rundt 50.000 navn på besøkende, og 27 nasjonaliteter var representert med en hilsen.


I hagen utenfor stallen til Greyhound stod det et gammelt epletre. Et gammelt epletre med et dypt hull. Hullet hadde Greyhound skapt. Han hadde nemlig funnet ut at dersom han sparket på det samme stedet på trestammen, ville det til slutt falle ned et eple. Gamle Greyhound gjorde dermed unna morgentrimmen ved epletreet, og kunne umiddelbart hente sin belønning.

Tabloid tabbe

En liten finurlig sak til slutt; prøv å Google «Greyhound». Du får ikke umiddelbart opp mange søkeresultater for travlegenden med samme navn som en fremtredende hunderase, ikke sant? Tenk deg da at du i 1938 er redaktør for daværende Stockholms Tidningen, Google ligger noen år frem i tid, og du er i tillegg svært interessert i hunder og hundesport. Dette var tilfellet for redaktør Wille Engdahl og bakteppet for denne lille historien, en av utallige anekdoter du kan lese i Bo «Red Mile» Franssons fantastiske bok «Travets Matadorer».


Da hundeinteresserte Engdahl fikk nyss om at «Greyhound» hadde sprunget en engelsk mil på 1:55 ¼, ble han over seg av begeistring. Dette var jo fantastiske nyheter! Redaktør Engdahl regnet fort ut at denne fenomenale hunden, denne greyhounden, hadde stått for en prestasjon ingen annen hund hadde maktet med tidligere. Redaktøren forfattet en stor artikkel, full av beundring, og illustrerte den med fine bilder fra hundeveddeløp på Irland, greyhoundracing…


Katastrofen var et faktum da TRAVredaktøren kom på vakt den påfølgende morgenen. Bo Fransson beskriver det så vakkert i sin bok: «Min gamle chef och vän, Olle Carlbom, berättade långt senare att han aldrig hört sådane svordomskombinationer i en bransch där hetsigt humör og ordrikedom dock är ymnigt förekommande». Tro om Wille Engdahl noensinne glemte hvem denne Greyhound var. Hesten.

Århundrets utøvere

Et utslitt spørsmål i portrettintervjuer er det klassiske: «Hva ville du gjort annerledes dersom du fikk leve livet ditt på nytt?» Jeg må nok personlig innrømme at jeg er svært tilfreds med det livet som er gitt meg her på Moder Jord, og ser få umiddelbare endringer som ville forbedret det nevneverdig. Jeg kan imidlertid ikke fri meg fra tanken på hva jeg kunne tilført travsporten om jeg hadde hatt 900 dollar tilgjengelig i 1932 og bydd Greyhounds oppdretter Henry H. Knight denne summen han som åring ble solgt for på auksjon. Før hesten ble kastrert.


Muhammad Ali ble utnevnt til Sportsman of the Century av Sports Illustrated i 1999. Samme år ble Pelé utnevnt til "Athlete of the Century" av International Olympic Committee. Greyhound ble i 1999 stemt frem som «Trotter of the Century» av Hoof Beats, det offisielle tidsskriftet til United States Trotting Association (USTA), det amerikanske travselskapet. Du ser tegningen? Du ser storheten? Nå kjenner du legenden.

Publisert:
Vil du skrive for Lokalsporten?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalsporten, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Trav
  2. Usain Bolt