Daværende Vigør-spiller Roger Skår Simonsen setter her inn en takling på Start-spiller Kai Risholt. Torstein Øen

Mitt drømmelag: Roger Skår Simonsen

Kristiansanderen Roger Skår Simonsen (43), som har spilt for fire sørlandsklubber, har satt opp sitt drømmelag i en 1-4-5-1-formasjon.

Brukergenerert innhold

Roger Skår Simonsen

Lokalsporten presenterer i årets sesong flere lokale fotballspilleres drømmelag. Drømmelaget består av medspillere og ev. motspillere gjennom karrieren.

Keeper: Terje "Tippe Tannlaus"Henriksen.

Alltid med et smil og en intercom fra brannvesenet på lur på trening. Siden jeg taklet ut ei fortann på ham på trening, skylder jeg ham denne plassen. God med beina, solid i feltet, god skuddstopper, ingen spenst.

Høyre back: Leif Otto "Får-liksom-ikke-lov-til-å-trene-videre-med-brukket-nese" Paulsen.

Fordi midtbanen er full, havner Leif Otto her. Fotballintelligensen hans gjør at det ikke finnes en plass han ikke kan bekle på banen. En maskin som aldri går tom. Ledertype, som alltid går foran som et godt eksempel. Vi har vært i tottene på hverandre for hvert vårt lag, derfor liker jeg ham enda bedre.

Høyre stopper: Ole Erik "Lange armer" Martinsen.

Tørrvittig, alltid med en syrlig kommentar klar. Personifisert fotballklokskap, flink til å formidle, rolig og klok i vurderingene, overblikk, flink til å holde igjen folk i løpsdueller, men tror det var greit med en med litt fart på siden av seg i våre dager.

Vigørs Tor Kristian Strand (t.h.) gir alt i duell med MK-vingen Geir Hagen. Arild Sandvik

Venstre stopper: Tor Kristian "Hei dommer, du dømmer jo 70/40!" Strand.

Tror vi vet mer om hverandre enn samboerne våre, etter mange år med kjøring til Grimstad på gamleveien. Tung, sterk, elsker å pløye åker, konge i tette dueller, i løpsdueller not so much.

Venstre back: Stian "BJ" Johansen.

Min gode venn fra barnsbein av. Roligheten selv, på grensen til hjerteinfarkt-opplegg, rask til å være så knødd, liker ikke å heade, ble mye puffet i ryggen opp gjennom.

Høyre midtbane: Leif Arne "Potetgull til frokost, lunsj og middag" Brekke.

Sov til han ble hentet til trening hver dag, og da med den selvsagte frokosten å tære på. Lur flankespiller, god teknikk, flink til å utfordre og fin-tunet fot. Med mer fart hadde han spilt på det ordentlige landslaget (ikke bare same-landslaget).

Høyre inderløper: Jan "Botkonge, men er jo bare litt for sein" Jenssen.

Kommer halsende til økt, med skoene under armen. Ofte kalt fotball-bohem, men på banen var denne gutten konge. Arbeidsjern defensivt, boksåpner offensivt. Kunne vel strengt tatt ha kommet seg en vei i fotballens verden, men trivdes muligens for godt med situasjonen. Kan ikke få skrytt nok av kompetansen til gutten.

Startspiller Duc Minh Nham utfører et saltoinnkast. Kjartan Bjelland

Sentral midtbane: Duc Minh Nham "Kinesermann".

Alltid glad og en sann humørspreder. Kallenavnet fant han for ordens skyld på selv. Et fyrverkeri av en spiller. Kjapp, spenst ut av en annen verden, løpsjern, essensiell gjennom flere sesonger i Grimstad, elendig avslutter.

Venstre indreløper: Andreas "Ginger feinschmecker" Hagen.

Innflyttet aust-egd. En fantastisk spiller å ha foran seg, når han hadde dagen. Slepen, overlegen, fantastisk teknikk, klassespiller. Når han ikke har dagen: Mye kjeft begge veier. Men denne mannen hører hjemme på et helt annet nivå.

Vigørs 3. divisjonslag for en god del år siden, da jeg var lagkamerat med Per Christian Osmundsen og Ole Erik Martinsen var trener. Fra venstre: Bjørn Tore Longum Johansen, Stian B. Johansen, Per Christian Osmundsen, Roger Simonsen, Raymond Hofstædter, Stig Aadnevik, Stein Ivar Leidland, Stian Hæstad, Petter Erdvik, Nils Petter Andersen, Ole Erik Martinsen, Frank Mong, Jostein Salvesen, Eivind Are Endresen, Daniel Short, Mads Nesset, Marius Rosvold Andersen, Michal Høiby og Lars Michaelsen. Kjartan Bjelland

Venstre midtbane: Per Christian "90-meters-langpasninger" Osmundsen.

Fikk mye vinger av Andreas i sin tid. Med en presisjon som Beckham kan misunne ham, en kraft som bare Andreas Lund kan matche i druse-duell, takler med pungen, gir alt (så derfor gikk det av og til galt). Et fysisk unikum, og samtidig ei kjeks.

Spiss: Thom Jarle "Det eneste rommet jeg har hørt om er rom og cola" Thomassen.

Vanskelig å komme unna CB-kjelleren personifisert. Dessverre, da han allerede er for høy på seg selv. Men målteften kan ingen ta fra ham, og effektiviteten til denne klubb-hora er ekstrem. Skudd i steget, tupping, og det var faktisk i sin tid toppfart i gutten! Blir med fordi han er storebroren til Frode.

Kriterier for denne utvelgelsen: Jeg tar med spillere fra min moderklubb (Vigør), og klubben jeg spilte lengst for på seniornivå (Jerv). Jeg har også vært innom Start og Arendal i min tid, så jeg kunne vel kanskje lagd et eliteserielag. Men det føles riktigere å ta med med disse guttene jeg har valgt, som lett ville fått pallplass i den sosiale eliteserien.

Beste medspiller: Denne er ikke lett, for jeg har hatt mange gode medspillere gjennom en dryg karriere. Et par navn stikker seg litt mer ut enn andre, men jeg må kanskje gå for Andreas Hagen i Jerv. Det var noe helt eget over elegansen, steget, teknikken og drivet.

Tøffeste motspiller: Jeg kommer ikke utenom den eneste spissen som taklet meg like ofte som jeg taklet ham. Jan Roar Fredriksen, fra de gamle hatoppgjørene mot krydderbøndene i Vindbjart. Det var grapsetaklinger begge veier i samfulle 90 + tillegg, i stort sett samtlige kamper. Så gikk vi på "Zanzi" litt utpå kvisten, og da var vi alle buddies og kunne rekapitulere over noen duggfriske.

Største opplevelse: Jeg har jo noen opprykk, noen sjove seiere, cupkamper mot storebror, deilige mål, tunneler innenfor fem-meteren, pløyetaklinger med rennefart for historiebøkene, osv. Men å spille vinterkamp for Start, og bli tatt opp i A-stallen på bakgrunn av én kamp var jo moro. Har visst hatt en karriere uten de helt store øyeblikkene, innser jeg nå.

Flaueste øyeblikk: Kan jo også være så mangt. Men jeg har scoret selvmål fra 40 meter i Bergen, og den var litt lei. Jeg gir selvsagt skylden på en keeper som er blottet for vurderingsevne i situasjonen, men dog.

En morsom historie: Lett å tenke på "rumpa bar på TV"-stuntet på Hommeren. Vi spilteoppvisningskamp mot et sirkuslag (av alle ting), og Lange armer (aka Ole Erik) og jeg ba om å bli byttet ut. Vi stakk over på motsatt side av derTVSør hadde rigget kamera. og kjørte noe tøye- og flexeøvelser med buksene rundt anklene. Man hadde heldigvis ikke 4K og UHD i den tiden, og godt var det, for det var litt kaldt ...

Hvor jeg ville plassert meg selv på laget: Måtte jo ha blitt på en stopperplass, for dette laget mangler litt på eksplosivitet og toppfart akkurat her. Mye kjøtt og fotballklokskap, men det hjelper lite når man kan distansere begge med en 60-meter på 14 sek. Bytter inn med Lange armer, da jeg hadde mange gode sesonger og mange mil med forbrødring med TK Strand.

Privat

Navn: Roger Skår Simonsen

Født: 13. januar 1976

Yrke: Under utredning og oppfølging pga. kronisk migrene, forårsaket av for mange smeller og hjernerystelser gjennom et langt fotball-liv. I etterpåklokskapens tegn var det kanskje ikke så lurt å løpe med huet først inn i alle dueller. Oh well, spilte nå i hvert fall med "hjertet på utsiden av drakten", men skulle hatt hjelm, tenker jeg nå.

Klubber: Vigør, Start, Arendal og Jerv.

Meritter: Noen opprykk på seniornivå, og vunnet noen kretsmesterskap og eliteturneringer på aldersbestemt.

Les flere drømmelag her