Fram til påske 2016 vil det gjennomføres en tilstandsvurdering av anlegget. Denne vil gi grunnlag for en kostnadsvurdering som vil bli fremmet i forbindelse med kommunens handlingsprogramarbeid for 2017.

– Vi er presset utenfra til å renovere og oppgradere hallen, som er over 40 år gammel. Presset kommer fra alle brukerne, ikke minst Vest-Agder fylkeskommune og Katedralskolen Gimle, som leier hallen. Press kommer også fra turnforeningen. Hallen har en alder som gjør en renovering berettiget til spillemidler. Vi snakker nå om en total rehabilitering, ikke minst på grunn av nye krav i brannforskriftene, og et elektrisk anlegg som ikke lenger holder mål. Garderobene og gulv må pusses opp, og ventilasjonsanlegget forbedres. Vi snakker om mange millioner kroner, forteller idrettssjefen.

Driver for billig

– Og det regner du med politikerne vil gå inn for?

– Det er rådmannens oppgave å foreslå at det blir bevilget penger til renovering og vedlikehold. Så er det bystyret som til syvende og sist vedtar i budsjettmøte i desember. Kristiansand driver billigst av alle storbyene i Norge innenfor drift av idrettsanleggene. I 1995 hadde idrettsetaten 27 ansatte og tre haller. I dag har vi 25 ansatte og 19 idrettshaller. Når vi er billigst på drift av idrettsanlegg, betyr det ganske enkelt at vi bruker for lite penger på vedlikehold og drift. Vi skal ikke oppleve, som under EM i badminton, at arrangementer må flyttes fordi det kommer regnvann gjennom taket og inn i en hall, understreker Abrahamsen.

Sa nei til opprykk

Abrahamsen har en fortid som spiller på KIFs herrelag. – Og sju måneder ut i svangerskapet spilte min mor med meg i magen. Så sånn sett har jeg spilt både på herrelaget og på damelaget, humrer han.

Han har vært idrettssjef i Kristiansand siden 2002. Han er utdannet ved Idrettshøyskolen med håndball som hovedoppgave. Deretter var han ansatt i Forsvaret, før han overtok stillingen som idrettssjef i landets femte største by.

Terje Abrahamsen var en del av et sterkt KIF-lag på 70-tallet.

Terje Abrahamsens fortid i KIF er fra perioden før storhetsperioden med NM-gull I 1980.

– I 1972 begynte jeg på befalsskolen, og i 1974 på Norges Idrettshøyskole. Sammen med kompis Rolf Brandsvoll hastet vi hjem til Kristiansand på fredagene for å rekke KIF-treningen og kamp i helga. Etter hvert ble det håndball for Bergkameratene på Kongsberg.

I 1980 var han tilbake I Kristiansand og Gimlemoen. Da hadde KIF sin satellittklubb, Kvadraturen Håndballklubb.

– Men plutselig skulle alle spillerne i militæret. Det endte med at en gjeng “eldre” spillere (med Per Yngvar Pedersen – «PYP» i spissen), gikk I gang, og vi etablerte oss 4. divisjon med løfte fra håndballkretsen om at vi aldri skulle rykke opp, selv om vi vant. Og vant gjorde vi. Laget ble senere KIF C med trening en gang i uka i “ballhallen”.

Et sterkt KIF-lag på slutten av 70-tallet

– Jeg må medgi at beina etter hvert ikke tålte belastningen med håndball. Så siden har det blitt jogging, sier Abrahamsen.

Han mener at KIF først ble et solid og godt lag i sin tid da flere glimrende AK-spillerne meldte overgang. I tillegg til at Erik Augestad kom fra Elverum. -AK har og har hatt en god junioravdeling. Mine barn har spilt i AK, og jeg har vært trener I den klubben. Det likte min mor bare sånn passelig godt. Hun var æresmedlem I KIF.

Mor til Terje, Evelyn Abrahamsen, i første rekke til høyre.

Idrettsbyen Kristiansand

Da Abrahamsen tiltrådte som idrettssjef I 2002, hadde Kristiansand dårlig anleggsdekning.

– Det var imidlertid bygd tre volleyballhaller rundt årtusenskiftet. Etter min mening «bortkastede» penger. Det ser vi i dag når kommunen (i samarbeid med Tveit Idrettslag) i 2016 skal iverksette bygging av idrettshall vegg i vegg med volleyballhallen på Ve skole. Hadde det blitt bygget «ordentlig» idrettshall på Holte skole i Randesund (ikke volleyballhall), hadde presset ikke vært så stort i Randesund som det det har vært de siste årene. Prisforskjellen mellom volleyballhall og normalstørrelse idrettshall, er ikke all verdens. Spesielt på grunn av at kravene til de dyreste arealene (garderober og dusjer) er de samme for begge anleggstypene.

Kunstgress-satsing

– Fram til år 2010 ble det bygget svært mange kunstgressbaner i Kr sand. Det ble påstått at Kristiansand, nest etter Utrecht i Nederland, var den byen i Europa med den største satsningen på kunstgressbaner. På et tidspunkt la vi ut anbud på ni kunstgressbaner. Prisen var anslått til 300 kroner kvadratmeteren. Vi presset prisen ned til 200 kroner. Det satte standarden på pris, og Kristiansand har på den måten bidratt til at alle som har bygd kunstgressbaner har fått en økonomisk gevinst via vår første, store anbudsrunde. Det hjalp også godt at kommunen fikk status som pressområde, og derigjennom fikk 50 prosent medfinansiering fra spillemiddelordningen på kunstgressbaner.

Politikerne har fulgt opp

– Hele veien har politikerne fulgt opp. Da det store løftet ble tatt snakket vi ikke bare om idrett, men om fysisk aktivitet og folkehelse. Anleggene rekrutterer aktivitet. En ny hall blir alltid fort fylt opp. I dag er for eksempel skolegårdene ikke en asfaltjungel, men et aktivitetsområde. Kristiansand kan være stolt over at det ikke bare er satset på idrettsanlegg, men også fordi kommunen har fått mange nye, flotte skoler. Se for eksempel på Grim. I sin tid en glemt bydel. Nå har Grim et flott idrettsanlegg, ny barnehage og to renoverte skoler.

Toppidrett

Abrahamsen har også en fortid i Start, frem til og med som juniorspiller. Han er fornøyd med at byen har et lag i eliteserien i fotball og et kvinnelag i eliteserien i håndball. Men han ser gjerne at Kristiansand får et elitelag også på herrehåndballsiden.

– Hva er du mest stolt over etter 13-14 år som idrettssjef?

– Mest stolt over å lede en avdeling hvor nær sagt ingen slutter «frivillig» og folk trives. I min tid har kun en person sluttet før pensjonsalder eller på grunn av sykdom. Vi har et felles opplegg og en felles oppgave. Alle tar ansvar for miljø og trivsel på arbeidsplassen, sier idrettssjefen.