Nok en deltakerrekord for challengeløp i sør

Challengeløp blir stadig mer populært. Torsdag stilte 25 lag til dyst i KNA sørlandscup.

Publisert:

Her venter lagene på start i måneskinnet over Finsland. Foto: Vidar Sulland

Brukergenerert innhold

  • Vidar Sulland
    Challenge-Gruppen, KNA Vest-Agder

Det er en mørk aften med fullmåne. Plutselig dukker det opp 30-40 biler og parkerer på en nokså øde veistrekning i Finsland. Hva skjer? Er det forberedelser til tidenes halloweenparty, er det et politisk møte, en ny menighet som dannes? Nei da, det er challengeløp som står på programmet!

Hva er det, undrer du, det har jeg ikke hørt om? Jo, det er en form for bilsport der alle kan delta med sin egen privatbil.

Foto: Ingebjørg Haugstad Lidtveit

Løpet inneholder forskjellige former for etapper, og hvor det meste foregår på idealtid. Men når snitthastigheten er satt til 40–50 km/t på smale snirklete sørlandsveier i mørket, er det spennende nok, både for sjåfør og kartleser.
Resultatene kommer via en GPS-tracker man har i bilen, og et program som regner ut hvem som kommer nærmest fasit på de forskjellige etappene.

KNA Vest-Agder har i år arrangert en cup, der noe av målet har vært å få med flere utøvere i denne morsomme motorsport. Det har vært en stamme på seks-åtte lag som har kjørt de lokale løpene. Med litt PR og spredning av info, linker til informasjon osv., så er medlemstallet på facebookgruppa nesten
doblet, og antallet deltakere på løp nærmer seg 30!

Torsdag 29. oktober gikk fjerde løpet i cupen. Det var 29 påmeldte, 25 som møtte opp. Av de 25 var det 13 lag som prøvde challenge for første gang, og 22 som stilte i debutantklassen.

Gangen i et løp er at man får ut dokumenter for løpet ca. 90 minutter før første bil starter. Da starter kartleseren å orientere seg på hva dagens løp inneholder av etappetyper. På noen skal man bruke kartet for å finne fram og kjøre riktig, på andre bruker man etappebeskrivelse i form av det som kalles tulipanpiler som på bildet. På noen etapper er det idealtid, mens andre har maksimaltid.

Foto: Privat

Her finner man avstander, og piler som forklarer hvor man skal kjøre i forskjellige veikryss man kommer til. Her blir sjåføren foret med informasjon av kartleser og styrer dit han/hun får beskjed om.

Deltakere i gode diskusjoner om hvordan man skal løse kveldens etapper. Foto: Bjørn Natvig

Vi hadde biler i løpet som kjørte med følgende utstyr: Stoppeklokke, trippteller på bilen, hodelykt og skriveunderlag. Mens de som kjører en eldre bil som er utstyrt for challengeløp, putter inn en trippteller som viser ned på 10 meters nøyaktighet, samt radiostyrt klokke som viser korrekt tid på sekundet. Så her klarer man seg med lite utstyr i starten, og kan putte på litt mer hvis man vil.

Noen av dem som var med i løpet hadde kjørt tilsvarende løp for 20 år siden, og hadde «kartbord» liggende i garasjen de hadde hentet fram. De var ganske analoge og kunne se ut som dette. Dette sitter da kartleser med på fanget, og har det som sin «kontorplass»!

Foto: Privat

Ut fra ivrige diskusjoner og mye latter når bilene kom til mål, virket det som folk hadde hatt det kjempegøy. Selv om mange hadde kjørt litt feil, og ikke fått til alt de skulle, så var gjennomgangstemaet: Takk for et kjempefint arrangement, vi kommer tilbake neste gang.

For dere som synes dette høres gøy ut, vi kjører siste løpet i år den 19. november, så bare meld dere på når det kommer invitasjon på vår facebookside.

Publisert:
Vil du skrive for Lokalsporten?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalsporten, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Rally