For min del begynte interessen for turgåing med DNT Sørs nærturer om søndagene, hvor turlederen også går noen av turene til ti på topp. Dette er mitt femte år med disse ti på topp-turene, og det fine med dette opplegget er at det ikke noe tidtaking eller annen form for konkurranse med andre, man konkurrerer kun med seg selv. Det er et lavterskel-tilbud hvor det viktigste er å komme seg ut på tur og klare ti topper. Man trenger ikke være i superform og man bruker den tiden det tar å komme seg frem til målet og det er viktig å nyte utsikten underveis.

Tur på Badstufjell. Foto: Privat

Det er helt supert å ha med jakthunden min Billy på tur. Han er en engelsk springer spaniel som fyller tre år i januar, og som liker seg aller best når han kan få gå uten bånd ute i skog og mark hvor han kan få snuse på det han vil.

Har man en småsur dag i begynnelsen av turen, er man som regel i mye bedre humør når man har nådd turmålet og i tillegg så treffer man så mange koselige folk som man kan prate med underveis. Jeg er med i en turgruppe som heter Pust og Pæs, og vi har markert oss godt på deltakerlista med ti på topp-vandrere i år, med tre av oss inne blant de åtte ivrigste. Vi går turer også utenom ti på topp-stedene, hvor det sosiale er like viktig som selve turen.

Flekkerøy i kveldssol. Foto: Privat

Etter hvert som man blir bedre kjent med de ulike stedene, får man jo sine favoritturer. Her er noen av mine: Kvarodden, Åmlinuten, Store Reddalshei, Holmenkollen,Søgneskiltet og Smørheia. Jeg husker spesielt Kvarodden, der likte jeg å gå i dårlig vær. Dersom man var heldig klarnet det opp og solen speilte seg i hele Kvåsefjorden. Et slikt syn kan du ikke ta deg betalt for i penger!

Les om alle ti på topp-turmålene her

Ravneheia. Foto: Privat
Tømmerrenna. Foto: Privat
Vaffelbua. Foto: Privat
Foto: Evelyn Myhre