At jeg kan fortelle min historie i dag, er ingen selvfølge. Etter flere år med alkoholmisbruk var jeg så langt nede at jeg var på nippet til å gjøre slutt på det hele. Dersom ikke Tommy Runar (trener for Jervs gatefotballag) hadde strukket ut en hånd da jeg var på mitt mest desperate, hadde jeg neppe vært i live i dag. Han hjalp med å få meg inn på en poliklinikk der jeg kunne få hjelp. Og han har vært fin å prate med i både vanskelige og gode stunder.
Jeg har hatt en fin barndom, der jeg var mye hos hos bestemor mens pappa jobbet i Nordsjøen og mens mamma var på nattevakt. Jeg spilte fotball fra jeg var guttunge til 16-17-årsalderen. Da ble det mer spennende med jenter og alkohol. Etter hvert utviklet drikkingen seg fra å skje hver helg til også flere dager i uka. Jeg havnet på sykehus med for høy promille og jeg fikk også politiet på nakken.
Fikk ny sjanse
På gatelaget til både Jerv og Arendal har jeg fått en ny sjanse. Der er det fotball og kameratskap som gir meg «rusen». Jeg har holdt meg edru i lang tid nå, og vet at slik må det være. Jeg kan ikke «bare» ta ei kald pils, fordi da klarer jeg ikke å slutte. Jeg skal ærlig innrømme at jeg kjenner suget en gang imellom, særlig i helgene. Heldigvis har jeg en kjæreste som er flink til å motivere meg og til å si at vi må gjøre noe aktivt sammen når dette suget melder seg. Vi skal bli foreldre i august, og det gleder jeg meg veldig til.
Vil tilbake i jobb
Jeg håper jeg kan bli en god pappa. Jeg er uføretrygdet nå, men jeg har lyst til å komme meg i arbeid, slik jeg har vært tidligere. Det gøyeste hadde vært å kunne jobbe i motebransjen. Jeg gleder meg også til å spille gatefotball-NM med Jerv igjen, det skal vi gjøre både i juni i Tromsø og i desember.
På fotballbanen spiller jeg midtstopper, og selv om jeg først og fremst skal bidra til at vi ikke slipper inn mål, hender det at jeg scorer på noen frispark. Jeg er veldig interessert i fotball, og ser nesten alt som blir spilt av lokalfotball på seniornivå i Arendal og omegn. I tillegg heier jeg på Liverpool, så det er gode tider for meg som supporter. Ved siden av å spille fotball er jeg glad i å svømme og i å løpe. Jeg er bare 29 år og har forhåpentligvis et langt og godt liv foran meg. Men jeg kan ikke ta noe for gitt, jeg må ta vare på de jeg glad i og holde meg unna trøbbel.
Les også:
Fra sex-, rus- og spilleavhengighet til ekte idrettsglede
Mitt oppgjør med selvmedlidenhet og rusmisbruk
Fra rus og uro til treningsglede
– Jeg våknet opp fra heroinoverdose med amputert bein. Nå har jeg trent meg opp for å hjelpe andre