Kristiansanderen Marius Johnsen (36) har skrevet dette innlegget. Etter en fotballkarriere i Start, Köln, Lillestrøm og på det norske A-landslaget er han i dag lærer ved Kristiansand Katedralskole Gimle og trener to alderbestemte lag i Vigør. Hovedbildet er nylig tatt ved kunstgressbanen på Hellemyr. Fortsatt er deler av banen dekket av snø. Foto: Privat/Helge Konradsen

Jeg er dugnadstrener i barnefotballen, og jeg er frustrert!

Fem måneder uten grønt underlag holder bare ikke.

Brukergenerert innhold

Marius Johnsen
FK Vigør
Publisert: Publisert:

Jeg har tidligere uttrykt meg kritisk til deler av den norske spillerutviklingsmodellen. Et av hovedpoengene mine ved siden av flere skolerte trenere var da:

«Førsteprioritet: NFF må sette av mer ressurser til tilrettelegging av fotballaktivitet vinterstid i Norge. Vi bor i et land med et klima som medfører risiko for å ikke ha fotballunderlag under barneføttene (6-12 år) i fem-seks av årets 12 måneder. Vi trenger innendørs kunstgresshaller! Videre utdyping behøves ikke.»

Det er tid for å utdype:

Nå er vi på måned nummer fem uten grønt kunstgress! Fem av årets 12 måneder uten kunstgress! Også lurer vi på hvorfor vi ikke er bedre som fotballnasjon? Vi ser ikke skogen for bare trær: Vi vrir hodene for detaljer, men vi glemmer det viktigste: Vi ber om å få mulighet til å leke/øve/trene hele året!

Fotballspill har mange formål. Folkehelseperspektivet er et av dem. Integrering et annet. Finnes en bedre arena for å utvikle sosiale ferdigheter enn på idrettslaget? Idretten skal skape idrettsglede og gode opplevelser. Trivsel, mestring og utvikling står sentralt. Proffdrømmer og målsettinger har også sin plass i fotballen.

Landslagsspillere vokser opp i breddefotballen de også. Toppfotballen er på mange måter et resultat av breddefotballen. Det arbeidet vi gjør i breddefotballen speiler hvilket materiale toppklubbene kan jobbe videre med. Og nettopp her ligger det et stort uforløst potensial i norsk fotball! Det hjelper ikke at toppklubbene driver godt, dersom breddeklubbene ikke får mulighet til å drive god spillerutvikling i barnefotballen (6-12 år).

Det får vi definitivt ikke når banen er blendahvite fra desember til langt ut i april. Jovisst trener vi i gymsaler så godt vi kan, men de som kjenner fotballen godt vet at dette ikke er tilstrekkelig i et utviklingsperspektiv.

Og kom heller ikke og fortell meg at vinteren normalt sett ikke er så hvit som i år. Og at det blir bedre til neste år, og bla. bla. Faktum er at vi i 2017/18 har gått glipp av et halvt år med spillerutvikling! Vi er allerede på etterskudd.

Noen få av byens kunstgressbaner prioriteres brøytet. Dette gir treningsmuligheter for noen få av byens lag, men ingen lag under 13 år får treningsmuligheter vinterstid, og ingen lag overhodet får øvd så mye som de ønsker.

I tillegg: i klubben hvor jeg kommer fra er banens kapasitet sprengt de sju månedene banen er grønn. Da opplever barn og unge med sekk, drikkeflaske og ball som ønsker å «leke» på løkka at bydelens fotballbane stort sett er opptatt til gjennomføring av lagstreninger. Kapasiteten er sprengt. Det er ikke rom for løkkefotballen.  

NFF, kommuner eller andre med innflytelse må øremerke midler til:

  1. sørge for at banene holdes grønne vinterstid slik at vi kan opprettholde aktiviteten.
  2. flere kunstgressbaner eventuelt flere innendørs kunstgresshaller.
  3. vedlikehold og oppgradering av gamle kunstgressunderlag.

La oss begynne med primærbehovet. Nok kunstgressunderlag egnet for fotballspill hele året.

Publisert:
Vil du skrive for Lokalsporten?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalsporten, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785