Som barn ble jeg mobbet. Nå er jeg en av Norges sterkeste.

Det gjør noe med en liten gutt når andre ser på deg og sier: «Fy fader, du er ekkel».

Publisert:

Carl Petter Sommerseth (32) fra Lyngdal var nær å dø som fireåring av brannskader. Nylig satte han tre norgesrekorder i styrkeløft. Foto: Privat

Brukergenerert innhold

  • Carl Petter Sommerseth
Denne artikkelen er over to år gammel

Som barn og tenåring ble jeg kalt "brent bananskall" og mange andre stygge ting. En periode etter jeg begynte på ungdomsskolen stod en guttegjeng og sang "We don't need no water, let that motherf***** burn" hver dag da jeg kom til skolen og i hvert friminutt. Jeg vet hvor forferdelig vondt det kan være å bli mobbet for noe man ikke kan noe for. Jeg ble alvorlig brannskadet som liten gutt og turte knapt vise overkroppen min til noen andre enn mine egne foreldre frem til jeg ble 14-åring.

Dette innlegget ble først publisert på Sommerseths egen blogg

Jeg opplevde nesten daglig som barn at folk så på meg og sa æsj eller andre stygge ting.  Fremmede kunne gjerne peke på meg og viske seg i mellom mens de stirret på meg.

Dette bør absolutt ingen utsettes for!

Hvorfor poster jeg dette?

Jeg jobber med barn og ungdom som ikke alltid har det helt lett. En stund nå har jeg gått og tenkt at det er på tide å si noe.

Jeg er utdannet som barnevernspedagog og jobber som miljøterapeut i Kirkens Bymisjon i Oslo.

Både i hverdagen og på sosiale medier er ikke folk alltid så flinke til å si positive ting til andre. Jeg prøver å bemerke ting som er bra. Jeg lærte av mine foreldre at har du ikke noe positivt å si, så hold det for deg selv! Fokusere på det positive,.

Var nær ved å dø som fireåring

Brannskadene fikk jeg da jeg som fireåring lette etter godteri men fant et kakelys i stedet. Da fikk jeg det for meg at jeg skulle tenne et lys. Jeg stod opp før resten av familien hadde våknet, og klatret på kreativt vis opp øverst på en hylleseksjon for å nå den eneste lighteren i huset. Dette var for øvrig første gang jeg brukte en lighter. Jeg fikk fyr på lyset, men brant meg på tommelen.

I refleks mistet jeg lighteren, og den falt ned på teppet i stua. Jeg bøyde meg ned for å ta den opp, det var ikke kjempelurt. Jeg glemte at lyset i hånden min brant, og lyset satte fyr på pyjamasen min. Jeg løp med overkroppen fullt påtent ned i 1 etg og vekket foreldrene mine. Snartenkte som de var, fikk de meg inn i dusjen, og fikk slukket flammene.

Skaden hadde allerede skjedd: Dyp tredjegrads forbrenning på store deler av overkroppen.

Jeg ble fortalt at jeg var veldig nær ved å dø, og tilbrakte mye av barndommen min på Haukeland sykehus i Bergen.

Mobbingen

Jeg hadde en fin oppvekst med både familie og gode venner rundt meg. Men i perioder var mobbingen brutal for en liten gutt og etter hvert ungdom. Brannskadene var tydeligere da enn de er nå, og med et stort og stramt rødflammet arr hadde jeg en fremoverbøyd holdning jeg ikke klarte å skjule.

Det gjør noe med en liten gutt når andre ser på deg og sier: «Fy fader, du er ekkel».

I 8. klasse ble det tungt.

Perioden på begynnelsen av ungdomsskolen var verst. Jeg overvant det der, de sluttet. Jeg konfronterte dem, traff dem én og én når de ikke var samlet som gruppe. Jeg var kanskje litt streng med dem, og lurte på hvorfor de gjorde som de gjorde. Etter det sluttet de.

Og selv om jeg på langt nær var så smart og sterk som jeg er i dag, hadde jeg over gjennomsnittet bra fornuft og  fysikk som 8. klassing.

En barndomskompis lurte på hvorfor vi i all verden ikke bare banket dem. Jeg er oppdratt slik at man ikke skal banke noen uansett, men jeg var nok veldig sint da jeg snakket med dem, og sikkert redd også.

Hvordan livet er nå

Jeg har kommet veldig godt ut av dette og jobber nå med å hjelpe barn og ungdom som ikke alltid har det så lett. Jeg har en fantastisk samboer og en super jobb og mange gode venner. På fritiden min er jeg en av Norges aller sterkeste menn og har flere norgesrekorder i styrkeløft. Derfor bruker jeg mye av tiden min på trening mot mesterskap. 

I tillegg har jeg vært så heldig at jeg har blitt invitert til å prate på flere skoler om hva jeg har opplevd og hvem jeg er.  Dette er utrolig inspirerende og jeg tror og håper at jeg kan påvirke noen i en positiv retning. Jeg kommer gladelig og prater med flere skoleklasser. Kan jeg påvirke bare en person i en positiv retning, så er det kjempebra. 

Jeg avslutter med to ting jeg tror veldig på: 

"Har du ikke noe positivt å si, så hold det for deg selv!".

"Det er mye viktigere å være snill enn å være sterk!".

Publisert:
Vil du skrive for Lokalsporten?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalsporten, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Blogg
  2. Styrkeløft
  3. Carl Petter Sommerseth