Ordene tilhører en kamerat av meg som nok har sett seg litt lei av ungdommelig pågangsmot. Man kan jo ikke bebreide noen for å være i 20-årene, og det er selvfølgelig kjempepositivt at man ønsker å trene og eventuelt motivere, uansett alder. Han har nok uansett et poeng.
Jeg husker vagt tilbake til 90-tallet da jeg selv var i 20-årene. Da kunne jeg trene, gå på byen, spise Grandiosa rett før leggetid, og fremdeles se helt lik ut i speilet. Dette sluttet litt sånn klisjéaktig da man rundet 30. Alle vi som trener og er voksne, vet jo at skal du holde formen som voksen, så må du dessverre porsjonere ut det gode liv, og da helst i små doser.
Så på bakgrunn av det så forsøker jeg meg med en liten treningsblogg for godt voksne. Jeg spilte amerikansk fotball i 21 år, og har siden tidlig 90-tall hatt det som en livsstil å trene. Jeg er for aktivisering av befolkningen, og at kun tre av ti personer klarer folkehelsemålet om skarve 30 minutter med aktivitet hver dag, er intet mindre enn skremmende statistikk
Jeg skriver denne blogginnlegget med en stor dose ydmykhet, og håper nettopp du finner inspirasjon.
Kampen mot klokka
I en tidsalder hvor kroppsarbeid er helt ut, og symbol på å være vellykket er å ha robot til å klippe plenen, folk til å skifte dekkene på bilen og til og med ha vaskehjelp, så blir vi nødvendigvis stadig mer stillesittende. Når du i tillegg har rundet 40, og begynner å snuse på 50, så kjemper du vel i bunn og grunn en kamp som du til slutt er dømt til å tape. Kampen mot klokka og kalenderen.
Dog vil jeg tørre å påstå at ved regelmessig trening og interesse for det, så kan man fint sette masse rekorder selv om man er langt opp mot pensjonsalderen. Jeg leste en artikkel i Fædrelandsvennen her om dagen, der det var bevist at pensjonister kunne øke muskelkraften sin med 50-200 prosent hvis de begynte å trene. Hvem vil ikke øke muskelstyrken sin med 200 prosent?
Forbedringspotensial
For oss som ikke driver med toppidrett – det vil si cirka 99 prosent av alle som er medlem på treningssenteret, hopper rundt i crossfitgarasjen eller sitter på sykkelsetet på vei til Hovden – er det en ting som er veldig positivt.Vi har fremdeles muligheten til å forbedre oss.
En type Petter Northug eller andre toppidrettsutøvere vil oppleve at de er fysisk på toppen rundt de 30, og etter at de legger opp, vil de aldri bli i bedre form enn når de drev aktivt, det vil bare gå nedover. For oss andre derimot, så er det fremdeles håp. Først og fremst fordi vi aldri har tappet ut det store potensialet vi har et sted langt der inne.
Myter om trening
Før vi snakker om treningsmetoder, må vi avlive noen myter og en del av all «motivasjonen» som florerer. Først og fremst: NEI, du vil ikke bli i bedre form av kun å abonnere på alskens piller og pulver som de reklamerer for non-stop på tv. Disse reklamene er laget for å lure deg der du sitter i godstolen. De spiller utelukkende på din innerst inne dårlige samvittighet. Samtidig blir de som selger dette millionærer på din bekostning. Har du kjøpt dette, så kan du sikkert bruke det opp, men si opp abonnementet på disse oppskrytte vidunderkapslene i dag, så sparer du de pengene.
Ikke bruk en haug med tid på å forsøke alle mulige mer eller mindre rare dietter. Som en bekjent av meg så treffende sa det til en kar som var på sin ørtende diett. «Har du vurdert heller å begynne å trene?» Ja, det enkle er ofte det beste.
Hva angår matfatet, vil jeg anbefale at du spiser vanlige måltider til mer eller mindre vanlige tider. Det er faktisk ikke vanskelig å spise sunt, utfordringen for mange er rett og slett at de spiser for mye. Det må mindre inn enn hva som forbrennes ut, det er simpel matematikk. At man ikke kan spise godteri og drikke brus som tørstedrikk er også ganske logisk, og ikke noe å bruke spalteplass på. Sunn fornuft trumfer alle merkelige dietter.
Sosiale medier-forbannelsen
Facebook og sosiale medier generelt er ofte en belastning både for folk som trener og for folk som ikke trener. Nå tenker jeg ikke på skrytepavene som skal legge ut bilder med hashtaggen Beastmode bare de har funnet inngangsdøren til treningssenteret. Jeg tenker mest på alle disse forbaskede visdomsordene som florerer. Visdomsord av typen «Alt er mulig» som det går 13 på dusinet av.
Alt er dessverre ikke mulig. Det er helt tullete for en middelaldrende «8-16-person» å tro at alt er mulig, og for ordens skyld, da snakker jeg også om deg som er i kanonform.
For å bryte dette ned enkelt: Selv om du som en helt ok trent 40 åring kjøper verdens mest ergonomiske kondomdrakt komplett med masse sponsormerker, Norges dyreste sykkel, og et kosttilskudd som har en pris tilsvarende en gullbarre, så vil du ALDRI vinne Tour De France. Sånn er det bare rent fysisk.
Jeg tror bestemt at så fort man skjønner at alt ikke er mulig, så får man det artigere på trening. Det betyr selvfølgelig ikke at du ikke skal presse deg noe helt hinsides, og det er helt ok å trene så hardt at du spyr av og til. Å streve mot et mål som det ikke er fysisk mulig å få til, kan nok dog fort kjennes nytteløst. Hvis du ikke har det gøy med noe som man tross alt bare bruker en haug av penger på, så går du antakeligvis lei ganske fort.
Stress ned og slipp deg selv løs
Ikke stress med å imponere noen. Det er alltid noen som er større og sterkere enn deg der ute uansett. Ikke stress med å imponere omverdenen. I bunn og grunn gir faktisk de aller fleste blaffen i hva du gjør. Folk har nok med sitt eget, og selv om de sikkert kan gi deg en «sympati-liker» på Facebook, stopper det som oftest der. I mine øyne trener altfor mange for å imponere andre. Prøv heller å Imponere deg selv og dine aller nærmeste, det holder i massevis.
Ikke hør på folk som sier at «jeg må konkurrere i alt» og klassikeren «jeg hater å tape». De fleste av disse folkene har stort sett bare lest den motivasjonsboken til Bertrand Larsen, og synes dette høres tøft ut å si. Den vanlige treningsentusiasten har som oftest ikke peiling på hva det vil si å vinne eller tape. Selv var jeg i tre NM-finaler på rad med Kristiansand Gladiators, og presterte å tape to av dem. Da kan man muligens begynne å føle på at det er kjipt å tape. Har du kun tapt i noen skarve brettspill eller i Oljestafetten, blir det fort litt for kleint å gå rundt og proklamere konkurranseinstinkt á la Petter Northug.
Et av de dummeste tipsene jeg hører til folk som har lyst til å begynne å trene er «Hvis du skal begynne å trene, finn på noe du liker å holde på med». Javel, greit hvis du er så heldig å like noe. Det gjelder vel én prosent av den utrente befolkningen. Hadde du likt noe fysisk aktivitet, så hadde du vel allerede holdt på med det?
INGEN vil synes at det er moro å løfte vekter, løpe eller gå på saltimer i begynnelsen. Det gjør jo bare vondt og er rett og slett plagsomt i forhold til det gamle sofalivet. Det vil føles sykt hardt og ganske så nyttesløst de første månedene. Etter hvert som mestringsfølelsen dukker opp, kommer også gleden av selve treningen. Det er kult å få til noe som i utgangspunktet er vanskelig.
Det gjelder i alle faser av livet, det være seg på jobb eller trening.
Fornuftig bruk av tid
Ikke et vondt ord om de som bruker langdistansetrening som sin metode, men i min og mine likesinnedes verden fungerer det best når jeg ikke bruker hele kveldene og helgene på trening. Rådene angående folkehelse, sier som kjent 30 minutter hver dag. Man har jo et liv utenom, og å spandere mer enn en drøy times tid på trening, synes i alle fall for meg som dårlig tidsbruk. Husk at hvis du skal trene to-tre timer hver gang, så blir det jo desto vanskeligere å få det til, og ditto lettere å droppe det.
Jeg tenker ofte på et utsagn jeg ble servert for en del år siden. «Hva slags fysikk har du lyst på, som en 100 meter-sprinter eller en maratonløper?» Siden de fleste av oss nok helst vil se ut som 100 meter-løperen, er det derfor ikke ofte at jeg legger ut på lange lavintensitetsøkter. Muskler er kult, senete 60 kiloskropper er det ikke.
Hold deg til planen
En annen ting du skal se opp for når du begynner å trene. Andre treningsfolk vil være over deg som gribber. Svært mange har et enormt behov for å prakke sin treningsfilosofi over på deg. Det være seg om de har trent i tre uker eller 30 år. Hold deg til planen.
Det finnes sikkert hundrevis av måter å trene på, men du må følge et opplegg, og kan ikke drive og vingle frem og tilbake i jungelen av gode og eventuelt dårlige råd. Tren minst i tre-fire måneder før du endrer på programmet.
Gleden ved egentrening
På bunnlinjen: hvordan trener jeg selv da? Etter at jeg sluttet med organisert idrett, som jeg for øvrig var drittlei av, har jeg funnet en enorm glede ved egentreningen. Først og fremst fordi jeg ikke lenger trenger å forholde meg til tidspunkter. På slutten av Gladiators-dagene hatet jeg å gå på trening. Dette fordi jeg måtte trene på tider andre hadde bestemt, og at dagen ble oppstykket og ødelagt. Nå trener jeg rett og slett når det passer meg, og da er det veldig enkelt å være i aktivitet.
Eiendomsmeglerne sier ofte at det er tre ting som betyr noe ved salg av bolig, beliggenhet-beliggenhet og beliggenhet. Da vil jeg omformulere til trening og si at det er variasjon-variasjon og variasjon som er de tre viktigste momentene når vi halvgamlinger skal opprettholde formen.
Så til deg som er blitt et offer for de 3 F-ene (førti, feit og ferdig): Fortvil ikke, det finnes håp. Massevis.
Anbefalinger:
· Prioriter å gjøre én aktivitet hver dag
· Press deg selv i begynnelsen, det er ikke automatisk «gøy» å trene
· Ikke finn på unnskyldninger
· 10.000 skritt om dagen
· Tren som en sprinter, ikke som en maratonløper (eller omvendt hvis du heller vil)
· Skal du først trene hardt, så tren skikkelig hardt, svetten skal renne
· Gi blaffen i hva andre synes om treningen din. Hvis du har fått et opplegg som fungerer, følg det
· Varier treningen
· Sett deg realistiske mål, alt er faktisk ikke mulig
Lykke til med treningen!
Venndølen Allan Wetrhus (46) var med og grunnla, samt spilte 21 sesonger for den amerikanske fotballklubben Kristiansand Gladiators. Allan er opptatt av hverdagstrening og bruk av enkle og effektive metoder i treningsrutinene.