Da Kari Lingsom begynte med triatlon, var det på en bruktsykkel i aluminium. I år løser hun profflisens. Da liggere ”Djevelen i detaljene”.
– Gleden ved å delta er fortsatt den samme. Men det er klart at fokuset blir annerledes, sier hun.
– I begynnelsen var jeg med for å delta. Nå handler det om å komme høyest opp på resultatlista.
Lingsom har svømmebakgrunn. Derfor er hun ofte tidlig ute av vannet.
– Men det er lett å somle bort forspranget i den første skiftesonen, sier hun.
Etter hvert har hun etablert noen rutiner som fungerer godt for henne. Men det må øves på dette også, som med så alt annet.
– Jeg har gjerne med meg en transition bag på treningene. Her har jeg samlet alt på et sted, noe som først og fremst er praktisk.
Under konkurransene er hun blitt glad i små ”verktøy” som racebelt og hurtiglisser på skoa.
– I triatlon bruker vi jo det samme startnummeret hele veien. Men det må være bak på ryggen når vi sykler og foran på magen når vi løper. Derfor fungerer det ikke med sikkerhetsnåler. Løsningen er et strikk som du kan feste startnummeret til, men et racebelte fungerer enda bedre. Det koster lite og kan brukes i konkurranse etter konkurranse.
Hurtiglisser kan virke for de mer viderekomne. Men de er raske å vende seg til.
– Fordelen er kanskje ikke åpenbar før du en dag sitter på rumpa i skiftesonen og sliter med å knyte skoa, mens konkurrentene raser forbi. Da er det lett å tenke: Aldri mer!
Hurtiglisser er i realiteten strikk og lette å bruke. Lingsom forteller imidlertid at mange bruker lissene feil.
– De skal ikke strammes under konkurransen. Er de satt på riktig, så skal du smette på deg skoa nesten som tøfler. Da er det fra sykkelsko til løpesko unnagjort på noen få sekunder.