Primus motor for laget var instruktør på Family Sports Club Søgne, Ida Kristine Olsen, som ønsket å samle en jentegjeng for å kunne gjøre noe morsomt, sporty og sosialt sammen – alt til støtte for en god sak.

Første gjørmepytt i løpet- her er Gry-Kari, Ida og Laila på vei. Foto: Foto: Ane Lindahl

Derav kom også navnet FSCS Bitches opp, (Family Sports Club Søgne). Mange har undret seg over navnet, ettersom «bitch» brukes ofte som negativ slanguttrykk om en kvinne – men som de fleste rødstrømper ville velge å definere som en kvinne som er sikker på seg selv og sine meninger. Reaksjonen har ikke latt vente på seg fra forkortingen av treningssenteret de fleste av deltakerne på laget trener på.

Jeg legger ikke skjul på at dette var en kald fornøyelse. Foto: Foto: Ane Lindahl

Morsomt var det i hvert fall å samle en gjeng i så forskjellig alder og form. På laget var det alt fra hobbymosjonisten, to instruktører fra Family Sport Center samt noen av de ivrigste som deltar i ett eget program opprettet av FSC Søgne kalt «Team OCR».

Denne gjengen trener seg opp til hinderløyper og flere av dem tar sikte på både deltakelse i Toughest i Oslo og Fisherman’s Run som arrangeres i Kristiansand i september. For dem som ikke trener OCR var kanskje den største redselen for deltakelse i Dirty Girls Mud Run at dette skulle bli for tøft, men arrangør Shanna McFadden hadde forsikret alle om at her kunne man delta uansett alder og form.

Noen hindre var tøffere enn andre. Kari svinger seg. Foto: Foto: Ane Lindahl

Løpet var på 3,5 km med hindre man kunne velge å passere om de ble for tøffe. Det var heller ingen tidtaking så målet var å gjennomføre under mottoet: The only way of losing is by not having fun.

Palletree»-hinderet var en av de lette utfordringene – her med Iben og Laila. Foto: Foto: Ane Lindahl

En av dem som trengte et lite dytt i baken var min flotte mor Marlyn Berg. Mamma er 58 år og har aldri deltatt på ett løp før i sitt liv. Hun har en alvorlig revmatismelidelse (vaskulitt systematisk), som går på både ledd og nedsettelse i funksjon generelt. De fleste med samme lidelse er mer eller mindre sengeliggende. I tillegg har hun hatt en større ryggoperasjon i fjor høst.

Flere kalde gjørmepytter ventet lagene gjennom hele ruta, her leder Gry an. Foto: Foto: Ane Lindahl

Marlyn har trent seg opp fra sengeleie i september 2016 og er aktiv bruker av Family Sport Center Søgne, der hun nesten er å se daglig. Ved hjelp av gode instruktører der har formen kommet seg betraktelig, men det var også en mental hindring for henne å melde seg til løp i frykt for at ikke formen var god nok.

Med en litt «nevermind»-holdning og noe overtalelse til å være en inspirasjon for andre som kanskje vil, men ikke tør, deltok hun og bestod med glans.

Mamma og jeg var strålende fornøyd med gjennomføringen. Foto: Foto: Ane Lindahl

Laget startet 12:12 med følge av kreftforeningens representant Ane Lindahls følge for deler av ruten for å dokumentere. (Ane er også instuktør på FSC Søgne). Første hinder var ei snøfonn før vi ble møtt med første gjørmebad som var en iskald fornøyelse.

Gruppen delte seg fort i to for dem som ønsket å holde et noe høyere tempo og dem som ønsket å ta det litt mer jevnt og rolig i puls.

Siden løypen var rimelig bratt – og hindre vi etter hvert møtte på veien krevde noe mer styrke ble vi fort samlet igjen slik at alle følte de hadde fått et godt treningsutbytte i løpet av dagen. Vi var vel alle enige om at noe av det artigste var gjørmecontainerne vi måtte forsere, og siste var rett med målstreken.

Ida Kristine Olsen (t.v.) og Silvia Skaiaa. Foto: Foto: Ane Lindahl

Så skitne, svette og slitne var det flott å bli møtt med jubel fra publikum, prosecco i glasset og goodiebags fra sponsorer.

Hver enkelt fikk utfordret seg på sitt nivå, og ikke minst fikk vi vært aktive, sosiale og hadde det utrolig gøy.

All ære til arrangør for å legge opp til et annerledes løp og ikke minst for å samle oss til en helaften for å feire innsatsen samme kveld.

Vi satser på å samle et ennå større lag neste år.

Les også: