Onsdag 11.mai 2016, ventetiden er over, og de gamle fotballheltene fra Tveit snører på seg fotballskoene igjen og er klar for kamp. Vi har blitt veteraner, noen av oss superveteraner til og med, det skiller hele 27 år fra de yngste til lagets eldste spiller. Motstander denne vårdagen er seriefavoritten MK. Spenningen i hele bygda er å ta og føle på, og allerede en time før avspark så er det tendenser til kø på veiene opp Topdalsveien (dette kan også ha vært venndøler som hadde vært på Sørlandsenteret?)
Presten og luftambulansen er informert, og er i beredskap! Troppen på 14 spillere møter 1 time og 15 minutter før avspark, og gjensynsgleden var stor. Det var akkurat som om tiden hadde stått stille, alt var liksom som det skulle… de samme gode guttene man hadde vokst opp sammen med, og ikke minst spilt fotball på Tveit sammen med. Det var hele 19 år siden vi hadde spilt kamp sammen nå, og det var kretsfinalen i oldboysklassen mot stjernene fra IK Start, der vi tapte ufortjent 0-2.
Tror vi alle hadde sommerfugler i magen, vi gledet oss til å gjenoppleve alt det gode fra vår fotballkariere, garderobemiljøet, humoren, kameratskapet, spenningen om hvem starter kampen osv. Vi alle husker keeperduellen mellom Ole «Olemann»Tvedt og Tony Søllesvik fra 80-tallet, to meget gode keepere som knivet om å være førstekeeper for A-laget. Plutselig var den tilbake, de hilste høflig på hverandre, skulte litt på hverandre…..hvem står i dag? Det virket som «hele» bygda ville få med seg denne kampen, og en av de eldste tilskuerne sa at dette måtte ha vært det største som har skjedd i bygda siden den amerikanske visepresidenten Hubert Humphrey i 1968 besøkte sin mors barndomshjem i Tveit!
Men nok om det, nå nærmet det seg kampstart, de sju som skulle starte kampen var tatt ut, og det ble den 66 år gamle keeperlegenden Ole «Olemann» Tvedt som ble valgt, og Tony valgte å sitte noen minutter for seg selv nå, akkurat som han gjorde på 80-tallet når Olemann ble foretrukket. Olemann debuterte som 15-åring på Tveits A-lag tre år før visepresidenten kom til bygda, altså i 1965, og han måtte stå under falsk navn fordi han var for ung (håper vi ikke får bot/poengtrekk av fotballkretsen nå) ,og har vært keeper i en lang rekke klubber, bl.a. Start, Vigør, Vålerenga osv osv.
Olemann sto som en levende levegg, holdt nullen helt frem til skaden kom like før pause. Tony måtte «koye» røyken, og hoppe inn i buret. Vi ledet 3-0 til pause, og viste at det ikke bare er i Vennesla de spiller «krydderfotball». Spillende trener Terje «Leo» Leonardsen, tidligere toppscorer i Start, viste at han fortsatt hadde målteft. Den samme Leo ble jo beskyldt av en tidligere islandsk starttrener at han «pustet med ryggen» pga dårlig form, og ble vel som «straff» sendt til Sandefjord. For å si det slik, så var ikke Leo alene om å «puste med ryggen» i 2.omgang, vi ble regelrett løpt i senk av ett godt trent MK-lag.
Undertegnede merket dette veldig godt selv, jeg kom så sent inn i en takling av en MK-spiller, at MK-spilleren ikke kunne huske at han hadde hatt ballen! Jeg måtte da kontakte kampens dommer og be om det gule kortet! Jeg ble også forbiløpt av min egen skygge ett par ganger i 2. omgang, og det føltes ikke noe bra. Men vi holdt ut og vant 4-3. Det var en utrolig følelse å ta seiersropet (Tveitergutt hei, tveitergutt hei….osv) i garderoben etter kamp.
Tiden var skrudd mange tiår tilbake, det eneste som manglet var at vi ikke fikk en loddbok som vi måtte selge. Men tilbake til Olemann, han ble fraktet ned til legevakten i pausen, og der traff han lagkapteinen til MK, som nevnte Olemann hadde «bokset» rett ned i ett forsøk på å treffe ballen. Den stakkars mandalitten satt der med hjernerystelse og husket lite fra kampen. Men de fikk pratet ut, og ble venner på telefaks (Olemann er ikke på Facebook). Olemann ble så lagt inn på sykehuset for operasjon av achilles, og han mente at achillesen røyk så mye at brannalarmen gikk på sykehuset, og alle måtte evakuere. Olemann er med godt mot, har begynt med opptrening, og har lagt om kosten. Han skal være tilbake til bortekampen mot MK. De gamle er fortsatt de eldste, og de ivrigste. Heia Tveit (best i verden).
Sportslig hilsen Glenn Kjevik, en stasjonær midtstopper på en stasjonær PC