Åtte måneder er gått siden jeg skrev dette innlegget i Lokalsporten. Da var målet mitt å jobbe meg fram mot VM-gull i thaiboksing. Selv som jeg nylig har realisert dette målet har jeg fortsatt ambisjoner. Jeg vil fortsette å dominere i ringen og bli enda bedre. Målet er å jobbe meg frem til «Glory,» som er verdens største kickboksingorganisasjon. Her har jeg mulighet til å kunne leve av sporten jeg elsker.
VM i Tyskland
18. mai dro jeg til Tyskland for å veies inn i min vektklasse som er 73 kilo. Derfor måtte jeg spise sunt og kutte vekt i forkant av kampen. Det vil si at jeg måtte spise veldig sunt i fem uker og jeg måtte gå uten mat hele 17. mai. Etter at jeg klarte innveiingen kunne jeg spise hva jeg ville og så var jeg klar for kamp de to neste dagene. Det var fem deltakere i min vektklasse og dermed ble fordelingen av antall kamper ulik. Jeg ble trukket ut til å gå flest – tre kamper.
Her kan du se min tittelkamp i VM:
19. mai gikk jeg den første kampen mot en deltaker fra Tyskland og det var en jevn kamp, men jeg vant til slutt gjennom aggresjon og press. Jeg måtte gå ut i ringen uten oppvarming, så jeg ble veldig lettet da jeg vant denne kampen. Det ga meg mye motivasjon til mine to neste kamper dagen etter. Da gikk jeg først mot en motstander fra Panama der jeg var ganske dominerende og fikk en telling på ham. Det vil si en «knock-down» som gir deg ekstra poeng.
En time etter denne kampen var det klart for min finale mot Spania. Jeg hadde pådratt meg lettere skader fra de forrige kampene som ga meg en ekstra utfordring. Jeg gikk en jevn finale med god kontroll frem til jeg traff motstanderen med kneet i nyrene. Da senket jeg ham med en teknisk knock out. Umiddelbart etter løp jeg til treneren min og klemte ham av glede og kastet av meg hanskene. Jeg har aldri vært mer glad for å vinne en kamp!
For å bli verdensmester i den sporten jeg elsker ligger det nærmest uendelig med trening bak. Før dette mesterskapet har jeg løpt mange mil og gått mange runder på både sekk og puter og hatt mange harde runder med sparring. Jeg har som regel trent to ganger om dagen.
Bak fasaden
Som alle andre har også jeg en historie. Min oppvekst og vei for å komme dit jeg er i dag har vært preget av mange tøffe tider. Med en far som var rusavhengig og en mor som var alene med tre barn har ikke oppveksten vært en solskinnshistorie. Da jeg var 11 år, ble jeg og søsknene mine sendt til barnehjem, men etter noen måneder fikk vi komme hjem igjen.
Da jeg var rundt 18 år, fikk pappa og jeg en særlig sterk kontakt og det så lenge ut til at han var på bedringens vei med sin rusavhengighet. Dessverre var det ikke lenge etter den tiden vi hadde best kontakt at han gikk bort. Denne motgangen har samtidig vært det som har gitt meg driven til å få det til.
Som 19-åring flyttet jeg til Oslo for å satse på thaiboksing. Jeg måtte finne støtte i gode venner og meg selv for å oppnå drømmen min. Jeg har viet all tiden min til jobb og trening i Oslo. Det har krevd mye selvdisiplin og riktig fokus. Men VM-tittelen viser at hardt arbeid lønner seg, og jeg ser lyst på fremtiden. Jeg vil takke treneren min Chris Nilsen samt Petter Juuhl, Tommy Gursel og hele Frontline-familien som har hjulpet meg masse.