Mestring. Følelsen fotballen gav meg i gave som resulterte i en gledelig besettelse.
Leken. Friheten toppidretten og de aldersbestemte landslagene sugde ut av meg. Til gjengjeld gav det meg 16 lærerike år i paradislandet som gir oss overdoser av unnskyldninger slik at vi mister sultfølelsen.
Etter lærer- og idrettsutdannelse havnet jeg i treningssenter-verden og ønsket ikke å forlate den før nylig. Sitter igjen med en godfølelse av å ha tagget litt på veggene og forhåpentligvis inspirert noen unike mennesker på veien.
Men hvorfor har jeg hatt en så stor trang til å filleriste treningsbransjen?
Etter flere år som leder og personlig trener i Oslo vokste det en floke som til slutt måtte klippes av. Den tamme energien og all isoleringen av bevegelsesbanene i disse hersens maskinene satte grundige spor. Flokens bivirkning utviklet seg heldigvis til en drøm om å gjøre mitt for å forandre treningshverdagen til folk flest.
Hvis man er kroppsbygger eller har en skade, så kjøper jeg tanken, men å undervise stive, myke, trente og utrente mennesker til å SITTE for å dytte og dra i låste retninger med noen få kroppsdeler om gangen. Det orker jeg ikke å kommentere lengre.
Vi sitter oss i hjel også skal vi også sitte og trene på et treningssenter?!
Det første steget ble å samle kloke idealisthoder i Kristiansand. Vi var samtidig heldige å få med en kul investor. Norges første funksjonelle treningssenter kjede ble laget – Spring.
Steike så gøy. Glemte bare at den ble plassert i feil by. Å gi sørlendinger noe de trenger kontra det de vil ha, var nok ikke mitt klokeste valg hvis man har litt dårlig tid.
Å bruke energi, erfaring og utdannelse til å forsvare hvorfor et menneske er skapt for frie bevegelser kontra å inspirere, ble et regnestykke som gav flere minuser enn plusser. Valget ble å leke i mitt eget nabolag.
Treningstolene vant og ble satt inn på Spring. Landsdekkende treningskjeden ble til to lokale sentre. Jeg skyllet øynene mine og etter å ha løftet blikket forstod jeg at det var gøyere folk på min arena. Til og med sporter av ”målbare funksjonelle mønstre”, som for eksempel kettlebell, tacfit og crossfit var vokst frem mens jeg var inni min forandre-verden-boble. Og det var spesielt én setning som gjorde meg forelsket. Prepare for the unknown.
Vips så var meningen og gutset tilbake til å lage to nye treningssentre.
Mens de ”modige” i treningssenter verden fortsatt leter etter trender har crossfit klart å skape en verdensomfattende sport som har blitt innovativ med basale elementer. At man kan skape et konsept som treffer atleter, mosjonister og nybegynnere, er nærmest unngåelig å elske.
For meg er den store forskjellen crossfit sitt prestasjons- og mestringsfokus mot treningsbransjens kosmetiske wrapping.
Mitt hode er skapt for fremdrift og hadde jeg fortsatt vært trener, så ville mine undervisningsmål i crossfit ha vært å få bort ”how heavy, how fast, how much” -kulturen, og fokusert på how well. Tenk hvor deilig å ha en teknikk som appellerer til god progresjon og bæredyktig anatomi? Selv om kroppen har kapasitet til å bevege oss på flere måter enn én (så sant det er noe vi eksponerer oss for gradvis), spiller teknikk en sterk rolle da visse posisjoner kan være mer skånsom og effektiv enn andre. Hvor bra vi beveger oss hadde vært en flott standard å undervise i.
En atlet ville selv ha visst hvor teknikk bryter sammen og dermed hatt kontroll over belastningen og helseutøvere, som meg, ville hatt en frisk og sterk kropp. Og hvem vil ikke ha det?
Frem til nylig har jeg jaktet på nye treningsmål uten å komme i mål. Mitt fokus har vært feil. Jeg lette etter den beste måten å trene på, men ikke min måte å trene på.
I dag handler det mer om hvem jeg vil være som menneske og hvilke mennesker jeg vil være rundt. Selvrespekt er synonymt med å ta vare på egen helse. For min egen del har jeg forsøkt å koke det ned til noe konkret.
Vi tar mellom 2500 og 10.000 valg hver dag, og i min verden henger ikke disiplin sammen med tid. Derfor bør vi automatisere våre valg så godt at våre rutiner blir i høy klasse som vil gi oss superkrefter til andre ting.
Holder det å si at man ikke vet hva man skal spise? Hvis det er viktig for deg med riktig ernæring så vil jeg anbefale å få kunnskap slik at man er i stand til å se forskjellen på troverdig vitenskap og næringsmiddelets reklame.
Summen av mine valg og rutiner ligger på 80 prosent av det jeg anser som bra. (Selv om jeg vet at de resultatene jeg egentlig ønsker ligger et par hakk opp over standarden jeg har valgt så pleier jeg ikke å si det til noen, inkludert meg selv) Jeg jobber for mental god kondisjon og fysisk sterk bankkonto. Noe jeg trenger til mange små eller et stort uttak når det skjer noe i livet mitt.
Selv om jeg har sterke meninger om hvilke treningsformer som gir resultater så er det viktigere å lytte til kroppen og jobbe med språket vårt. Vi burde trene. I morgen skal jeg trene. Gir dette energi? Hva med å bytte fra må trene til kan trene. Det måtte jeg bruke mye tid på etter min idrettskarriere.
Trening skal ikke gå på bekostningen av hverdagen og dersom treningsopplegget frarøver gode øyeblikk og krever mer energi enn det faktisk gir, så er det muligens på tide å gjøre en revurdering. Jeg har nylig forstått at bevegelse fortjener mer enn å være utmattende. Mitt mål er å fylle min bankkonto slik at den er feit og akkurat nå har jeg trengt den bufferen. Flaks.
Min erfaring som toppidrettsutøver, trener og helseutøver er at den mest effektive treningsformen vil alltid være den du har tenkt å fortsette med. Jeg har funnet min, håper du har funnet din.