19-åringen Kristoffer Sindholt Syvertsen (nummer 14 på ryggen) fra Kristiansand gratuleres av sine spanske lagkamerater. Craig Black

Kun seks opprykk unna La Liga

Min jakt på en profftilværelse i Spania er nylig startet.

Kristoffer Sindholt Syvertsen

UTØVERBLOGG: Da fotballaget CD Almunecars Citys Facebook-side slo til med hashtaggen: #only6promotionstoLaLiga, måtte guttene jeg spiller og bor med her i Spania le. Artisten Drake sin sang ”Started from the bottom, now we´re here” ble fort omdøpt til “Started from the bottom, now we´re lower”.

Fra man er liten og på ”bunnen” er de fleste gutters store drøm å bli fotballproff, og aller helst kanskje i Spania. Det spørs selvsagt hvor anglofil du er, men for undertegnede var det Spania som gjaldt. Jeg kan ikke helt forklare hvordan, men ballen ble fort en god venn. RIL, Start 2, Vindbjart og futsal er det kula har ført meg innom.

Spør du meg om et høydepunkt må vi utenfor landets grenser. Å representere Norge i Brasil med MJO fotballklubb i Neymars five-a-side turnering var «sabla gøy”. Det førte til at jeg noen måneder senere fikk være med å tape for Grønland (ja, du leste riktig) med det norske futsallandslaget. Det var i midlertidig ikke ”sabla gøy”, men likevel en offisiell debut med flagget på brystet.

Opplevelsen i Brasil ga meg noen bekjentskaper og et innblikk i at det finnes så utrolig mange tilnærminger til fotballspillet. Enten du er arrangør, trener, supporter, russer, italiener eller brasilianer kan det være ulike ting du verdsetter med spillet. For meg har det alltid vært gleden i leken som har stått sterkest, og nettopp det at fotballen favner så bredt er vel det som gjør fotball til fotball, ”the beautiful game/o joga bonito”, og som samtidig vekket en lyst i meg etter å smake på litt mer av hva verdens største sport har å by på. Etter tre fantastiske år på KKG og en fin tid i Vindbjart kunne det jo passe fint med litt nye impulser.

Chris Sanches fra FC Arizona (nivå 3) i USA og jeg fra Vindbjart FK på nivå 3 i Norge har blitt drillet mye sammen på topp. Dave Darby

Men hva er det så jeg egentlig driver med?

Jo. Jeg er i Spania og jeg spiller fotball. Via-via og etter litt om og men har jeg signert for et nyoppstartet lag kalt CD Almunecar City på nivå 7/8 (litt usikker, men uansett det laveste nivået) i Spania, eid og styrt av et akademi. Laget består av unge spillere fra seks av verdens sju kontinenter og ledes av George Jermy og Gareth Williams. Sistnevnte med over 200 kamper i Premier League.

Det mest interessante med dette stedet er muligheten til å bruke det som et kontakt- og utstillingsvindu. Det trenerne kaller oppvisningskamper har vi blitt fortalt skal bli arrangert i midtuka mot klubber på langt bedre nivå og hvis man er heldig foran de rette folkene med de rette kontaktene. En fulltidskontrakt i Tercera (nivå 4) eller Segunda B (nivå 3) hadde vært en drøm.

Lagbilde tatt før vi slo CD Estepona (rykket ned fra nivå 4 før årets sesong) 4-1. Tom Alner

Eksempelvis har jeg fått en tilfeldig mail angående et eller annet lag kalt Europa FC på Gibraltar, og for et par uker siden fikk jeg kontakt med en eller annen amerikansk forretningskvinne. I tillegg til å gi meg penger til et par nye fotballsko fordi mine så slitt ut, meldte hun sin interesse på meg ettersom hun eide Orange County FC på nivå 3 i USA. Alt jeg vet om laget er at det ligger i et rikt nabolag i California, et sted som har fint vær og fine strender, men det er det jo tross alt her jeg bor nå også.

Her er en pre-season promofilm:

I et kollektiv i ei bygd (som minner fryktelig om Kardemommeby) langs den spanske sørkysten, lever jeg sammen med seks andre gutter. Jeg bor gratis, får middag hver dag og litt lommepenger hver måned. Med et deltidsstudiet over nettet får jeg den økonomiske tryggheten jeg trenger.

Likevel. Alle steder har sine styrker og svakheter. Jeg har møtt en helt annen kultur hva angår planlegging, organisering, tilgang på fasiliteter og generell levestandard. Her om dagen da gjengen i kollektivet satte seg ned for å se en film, tror jeg vi alle kjente på det. Filmen omhandlet en person som forlot det trygge og vandret ut i noe nytt og ukjent. Joda, jeg savner det blide Sørlandet innimellom, men jeg støtter meg på hva kanadieren sa:

Jeg vil heller prøve og feile, enn å ikke ha prøvd i det hele tatt.

\#only6promotionstoLaLiga

Oppdateringer kan man følge på min Instagram-konto.