Tina Haagensen og Jackson

Randesund IL får i disse dager nye drakter. I kommende fire år skal klubben spille i Adidas-drakter.

Randesundsjenta Tina Haagensen har vært i Nairobi, Kenya. Hun hadde med seg en del drakter og annet utstyr. Dette gav hun til Jackson som har vært guiden vår i Nairobi. Han jobber med barn i slummen, og delte ut draktene til noen lag han jobber mot. Han er ikke rik og har selv vokst opp i slummen. Nå bruker Jackson tiden sin på å hjelpe barn og unge ut av slummen og fremover i livet. Det skjer gjennom skole og idrett, et sted barna kan komme for å få en bedre nåtid og fremtid. Han er også medlem av musikkgruppa The Conquerors. De lager musikk som de selger for å få penger. I kirken han går i hjelper han også til med et «Streetboys» prosjekt. Der de prøver å hjelpe de som bor på gaten.

Vi besøkte kirken og fikk møte de som lever på gaten, noe som gjorde inntrykk. Flere av dem var bare barn med fillete klær, og rommet hadde en intens lukt. De så slitne ut, ikke bare etter hvordan de gikk kledd, men blikkene og øynene deres viste et bilde av hvor tøff hverdagen er. Vi har også besøkt Kwangare- og Kiberaslummen. Det er i Kwangare Jackson gjør arbeidet, og vi fikk besøke flere skoler og hjem. Barna på skolene ble selvfølgelig helt i 100 da en gjeng hvite mennesker kom gående. Å få en god utdannelse kan være veien ut av slummen for disse barna og skolene er derfor utrolig viktig.

Vi besøkte også en venn av Jackson, en ung gutt som de prøver å hjelpe ut av slummen. Huset han bodde i sammen med familien var et rom. De skilte av «soverommene» med laken som hang mellom sengene. To foreldre og 6 barn bodde i dette lille rommet, som pga blikktak var veldig varmt når det var sol og veldig kaldt de kjølige nettene. Toalettene som familien og 300 andre brukte var to hull i bakken.

Kiberaslummen er den nest største eller største slummen i Afrika og det bor rundt 1 million mennesker der. Klassen gikk igjennom en del av slummens utkant med Jackson og to venner av ham som guider. Det var en spesiell opplevelse. Forholdene disse menneskene lever i er vanskelig å forstå selv når man har sett det med egne øyne. «Husene» ligger tett i tett, veiene er smale, bekker med skittent vann renner her og der, det ligger søppel overalt, og lukten snakker for seg selv. Allikevel sitter det folk langs veien og hilser «Jambo», og barna løper rundt og sier «How are you?». Det er vanskelig å ta inn og fordøye alle inntrykkene man får på så kort tid. Det som traff meg veldig, var da vi forlot Kibera. Vi kunne sette oss i minibussen og kjøre tilbake til gjeterhuset, og vi får reise tilbake til Norge. Vi kunne forlate slummen like lett som vi kom inn i den. Det kan ikke menneskene som bor der. Man får et annet perspektiv på livet og hverdagen, vi er så utrolig heldig i Norge, og jeg er så takknemlig.

Med disse inntrykkene og opplevelsene sier Tina Haagensen at bagen med drakter hun hadde med betyr mer enn man tror. Barna ble så glade og de lagde en plakat for å vise hvor takknemlige de er. Det er ikke så mye som skal til for å glede, og Randesund har virkelig spredt glede her i Nairobi. Tusen takk på vegne av Jackson og alle barna.