I helgen deltok jeg i det populære motbakkeløpet Grefsenkollen opp i Oslo. Løpet hadde i år 10-årsjubileum, ny deltakerrekord og var i tillegg med som løp i norgescupen i motbakkeløp.De fleste løpene i norgescupen pleier å gå på Vestlandet, opp bratte fjellskråninger på mykt underlag. Denne helgen foregikk det i mer urbane strøk. Nemlig på asfalt, sentralt i Oslo, oppover til toppen Grefsenkollen. Løypa i Grefsenkollen opp er 4,5 km lang med en høydeforskjell på 270 meter fra start til mål. Dette gir en stigningsprosent på ca seks prosent. Jeg vant løpet i fjor, og stilte i år opp som tittelforsvarer. Jeg var klar til å kjempe med nebb og klør, men visste at det kom til å bli tøffere konkurranse i år siden flere av Norges beste motbakkeløpere stilte til start.
Når man skal forberede seg til motbakkeløp, er det lurt å forberede seg både fysisk og psykisk. Man bør ha trent regelmessig med kvalitetsøkter/intervalløkter i god tid/uker i forveien. Gjerne treningsøkter i motbakker og lignende terreng som venter i motbakkeløp. Den siste uken burde man trene mindre, kortere økter og samle overskudd til løpet.
Å trene psykisk er ofte undervurdert, og er noe som er veldig lurt å gjøre før motbakkeløp. Å løpe et motbakkeløp er noe av det tøffeste, mest slitsomme man kan gjøre. Det går som regel bare oppover hele veien fra start til mål, ingen partier med hvile og ofte er bakkene stupbratte med en stigningsprosent på mellom 15-30%.
Derfor burde man forberede seg på hva som venter med mental trening/visualisering og se seg selv under løpet. Tenke på hvordan man skal løse arbeidsoppgavene som venter, tenke at man skal stå hele løpet ut, at man skal klare å holde oppe farten, tenke at smerte er gøy, osv.
For min del har det blitt en lang skisesong med langløp nesten hver helg gjennom vinteren. Derfor har april blitt en rolig måned med lite trening og målet har vært å samle nye krefter til opptreningen til ny skisesong. Mai har bestått av en blanding mellom rulleski, løping, padling og styrke for min del. Det har gradvis blitt mer løping uke for uke.
Mange skiløpere får ofte skader/betennelser i beina på våren. Grunnen er at gjennom vinteren, løpes det nesten ingenting. Mange blir for ivrige med altfor lange og harde løpeturer i starten på våren med bein som ikke har løpt på flere måneder. Derfor er det lurt å ta en gradvis overgang med høyere belastning uke for uke. Istedenfor å måtte ta det rolig fordi man har fått skader.
Jeg har trent litt annerledes nå på våren enn jeg gjorde i fjor på samme tid. I fjor på denne tiden var jeg i superform og vant flere løpekonkurranser. I år skal jeg prøve å priotere litt annerledes og det største fokuset ligger i å være i toppform til rulleskikonkurransene som venter utover i juni, juli og august. Der blir det å måle krefter mot de aller beste skiløperne i Kanalrennet 50km og rulleskirennene i Guide World Classic Tour som er en langløpscup på rulleski.
Derfor var jeg spent på formen under helgas motbakkeløp. Jeg fikk en god start og lå langt fremme. Jeg visste at han som vant løpet, Stian Aarvik, var en av favorittene og prøvde å finne ryggen hans.
Etterhvert ble farten skrudd gradvis opp og flere og flere falt av teten. Til slutt var det bare meg og vinneren av løpet igjen i tet. Vi hadde fått en luke på ti sekunder på forfølgerne. Jeg beit tenna sammen og skulle bare holde ryggen så lenge jeg klarte. Jeg merket at vinneren ble stresset underveis av at jeg ennå hang på, han så seg bakover flere ganger og prøvde å rykke gang på gang. Jeg måtte jobbe tøft mentalt, men var forberedt på å holde ryggen.
Til slutt tok kreftene helt slutt, og syra eller den såkalte «hammeren» kom. Beina ble bare tyngre og tyngre, hjertet jobbet på høyoktan og jeg så ryggen til vinneren sige lenger og lenger i fra meg. Den siste kilometeren under løpet ble en av de tøffeste både fysisk og psykisk jeg har vært igjennom i løpssammenheng og jeg måtte virkelig jobbe med meg selv. Jeg måtte bare ta meter for meter og ta et steg om gangen. 300-400m før mål ble jeg tatt igjen av han som ble nr 2, jeg pustet og peste som aldri før og ga alt jeg hadde for å henge på ham.
Siste bakke opp mot mål fikk han en luke og jeg måtte bare konsentrere meg om å komme til mål. Jeg klarte å karre meg til målstreken og inn til 3.plass. Etter målstreken trodde jeg at jeg skulle besvime og ble liggende flere minutter før jeg kom meg på beina. Det ble et skikkelig tøft løp, der både hodet og kroppen fikk kjørt seg skikkelig.
Jeg kom inn på tiden 16.54, 21 sekunder etter vinner Stian Aarvik og seks sekunder bak nr. 2, Per Christian Torgersrud.
Alt i alt er jeg fornøyd med løpet og gøy å komme på pallen i norgescup i motbakkeløp. Nå blir fokuset mer og mer rettet mot rulleski og flere rulleskikonkurranser som venter utover i sommer.