Jeg startet med rugby da jeg begynte i 10. klasse og har holdt på med det i fire år nå. Det var ikke før i fjor jeg satset litt mer på det og spilte nesten alle kampene. Jeg startet med rugby fordi min storebror Kristoffer Fredheim hadde holdt på med det en stund fra før av.

Grunnen til at jeg har holdt på med rugby så lenge er nok fordi jeg har utfordret meg på en ny måte enn det jeg hadde gjort fra før av. Fellesskapet i laget er fantastisk, vi får fram det beste i hverandre på banen. Treneren til Flekkefjord Tigers, Kristoffer Milligan, er han som har lært meg nesten alt jeg nå kan. Da jeg startet, ble jeg ofte sammenlignet med broren min, noe som jeg både synes var gøy og kjedelig.

Tidligere i år fikk jeg høre om at det var planlagt en U19-landskamp med et helt nytt lag fra Norge. Det var lagt opp til en treningsleir et par uker før kampen, slik at laget skulle bli mer kjent med hverandre. Jeg ble gira med en gang, men hadde ikke muligheten til å bli med på treningsleiren. Dette var fordi jeg allerede hadde meldt meg på russetreffet i Fredriksten. Etter dette så la jeg planene om landslagskamp på hylla.

Fikk gladmelding

Til tross for at jeg ikke var med på treningsleiren, fikk jeg en telefon fra treneren min om jeg hadde mulighet til å spille landslagkampen likevel. Kampen var bare fire dager senere, men jeg takket med en gang ja.

Sammen med landslagskollega Sebastian Jakobsen (t.v.), som spiller sammen med meg i Flekkefjord Tigers til vanlig. Foto: Foto: Privat.

Reisen til Oslo startet klokka 04.15 fra Lyngdal. Rundt klokken 10 lørdag begynte laget med en rolig treningsøkt. Dette var slik at spillerne skulle bli kjent med både hverandre og sine egne posisjoner. Etter en økt som varte i et par timer, tok vi en god pause resten av kvelden. Denne tiden ble brukt på å gå gjennom diverse strategiske deler av kampen. Vi la oss tidlig for å være godt opplagt til kampen dagen etter.

Kampdagen startet klokken 08. Vi spiste frokost sammen med våre serbiske motstandere for å bli litt kjent med dem. Tiden fram til klokken 10 ble brukt til sosialisering, oppsyking og avslapping. Deretter samlet vi oss i garderoben for å forberede oss. Etter en stund gikk vi ut på banen for å varme opp. Da klokken nærmet seg 12, samlet vi oss i garderoben til siste oppsykning. Så gikk vi ut på banen for å synge «Ja vi elsker».

Tøff start

Da kampen startet, fikk Serbia overtaket nokså fort. Første omgang endte med 36-0 til Serbia, men det stoppet ikke oss. Etter pausen tok vi oss skikkelig sammen og viste serberne hva vi var gode for.

Vi gav dem en skikkelig kamp og endte med stillingen 14-12 til Serbia. Sammenlagt så ble stillingen 50-12 til Serbia. Det var jo kjedelig at vi tapte kampen, men vi var med på å skape historie.

Liten hjernerystelse

Jeg fikk lov til å spille nesten hele kampen. Da det gjenstod omtrent 15 minutter av kampen ble jeg hardt taklet i hodet og måtte av banen. Det ble ikke noen alvorlig skader, men har fått en liten hjernerystelse.

Alt i alt er jeg utrolig fornøyd med helgen og kampen. Jeg gleder meg til framtiden innen rugby, både på U19-landslaget og på Flekkefjord Tigers.