Mitt drømmelag: Nils Petter Andersen

Tidligere Vigør-, Fløy- og Jerv-spiller Nils Petter Andersen (34) har satt opp sitt drømmelag i en 1-4-2-3-1-formasjon.

Publisert:

En jublende Nils Petter Andersen (i midten) flankert av Lasse Sigurdsen (t.v) og John Olav Norheim fra da Fløy vant 6-0 over Holmen i 2014. Foto: Jan-Erik Stiland

Lokalsporten presenterer også i årets sesong flere lokale fotballspilleres drømmelag. Drømmelaget består av medspillere og ev. motspillere gjennom karrieren.

Keeper: Øyvind Knutsen. Første keeper jeg har spilt med som klarte å besinne seg. Øyvind kaller seg selv smultring-Knutsen! Snittet på under ett innsluppet mål pr. kamp over to sesonger i 1. divisjon. Leverte i tillegg sterke parodier av Arne Sandstø. Befinner seg for tiden i Oslo og vokter buret til Lyn.

Høyre back: Arve Omdal. Donn-legende og klubbens eneste spiller med testimonialkamp. Noen ganger kan en lure på om Arve har puls. Egersunderen er en rolig og bedagelig spiller som aldri lar seg stresse. Skarpt hode og alltid noen trekk foran med og motspillere. Lagets høyeste IQ.

Midtstopper: Fredrik Andersen. Storebror, forbilde og hovedgrunnen til at jeg ble betatt av fotball. Spilte 540 kamper og scoret over 100 mål for moderklubben Eiger FK. Lojal som få og nektet å bytte klubb ved flere anledninger. En ekte kriger med stort hjerte og kaptein på dette laget.

Starts Jesper Mathisen jubler for 1-0 under eliteseriekampen mellom Start og Hønefoss på Sør Arena i Kristiansand i 2013. Foto: NTB scanpix

Midtstopper: Jesper Mathisen. Fra å være en løs kanon, på og utenfor banen, ble han med årene Sørlandets beste midtstopper og pratmaker. Fysikk som et regiontog og overlegen med ballen i beina. Kunne prate i stykker et motstanderlag. En "spielfuhrer" i backrekken. Gjør comeback på old boys i 2040!

Venstre back: Marius Andersen. Lillebror og tidligere lagkamerat i Fløy. Jeg ga Marius mye juling i barndommen. Kanskje derfor er han nå blitt sterkere og større enn meg. Venstrebeint midtstopper/back. Fin venstrefot og sterk som et fjell. Eneste aktive spiller på dette laget.

Sentral midtbane: Jan Jenssen. Begavet spiller og var hjernen i Jerv-laget de årene han spilte der. Fløyelsmykt førstetouch og med et fotballhode langt over landsgjennomsnittet. Da FK Jervs kamper ble vist på TV, lurte fotballkompetente kamerater, som ikke var tilknyttet Sørlandet, hvor vi hadde funnet "han med skjegget".

En frustrert Lars Kristian Pedersen da Fløy spilte hjemme mot Egersund i 2013. Foto: Torstein Øen

Sentral midtbane: Lars Kristian Pedersen. Ingen spillere har jeg kranglet mer med enn Peder. Først som motspiller, deretter som medspiller. Vi har brukt kjeften, never, bein og ball. Horisontalt og vertikalt. Det varierte når vi ble venner igjen. Alt fra minutter til uker. En kraftfull spiller med et venstrebein svøpt i silke.

Høyre kant: Svein Mathisen. Svein er lagets ånd og en leken spiller vi trenger i dette fysiske laget. Hans svarte Copa Mundial hadde selvsagt levert målpoeng også i 2020. Entertaineren som min far fortalte historier om i oppveksten, fikk jeg 20 år seinere spille "gris" med på ei strand i Florida. Jeg ble som regel gris. Hele Sørlandet savner deg! Vi sees.

Alexander Lind skrev ettårskontrakt med Start i 2014. Foto: Kjartan Bjelland

Offensiv midtbane: Aleksander Lind. Alex i form er et angrep alene. Få spillere har både ekstrem styrke og hurtighet. Forsøkte å lære ham kostsirkelen, uten å lykkes.

Venstre kant: Lars Christian Thorsen. Lars Christian og jeg pushet hverandre så mye på de fysiske vintertreningene under Kjell Petterson, at vi løp på oss belastningsskader og havnet på operasjonsbordet. Flekkerøyas store sønn har vinnervilje av stål. Da vi møtte erkerival Vindbjart i 2014, var tenningsnivået så høyt at han glemte hvordan det var å spille fotball. Thorsens krøllete hår ble stritt i løpet av den kampen.

Spiss: Rune Hægeland. "Lundskråga" er 37 år og sulten på fast følge. Han er 200 centimeter lang og den på laget som besitter det beste utstyret. De medfødte forutsetningene kombinert med hans sivile status gjør unge Hægeland til den sultne målgarantisten ethvert lag ønsker.

Lagleder: Hans Jakob Omland. Kristiansands hyggeligste og beste bankmann. I tillegg til å gi bedrifter lav rente, støtter han også opp om sørlandsfotballen. Oppmann-verv, speakertjenester, kaffekoker, supporter og tilskuer. "Hasse" er egentlig mest opptatt av amerikansk fotball, men ofrer seg for å støtte opp om sine kamerater. Essensen i ethvert lagspill.

Kriterier for drømmelaget:

Jeg har valgt en salig blanding av himmelfarende, økonomiske, fysiske, pratsomme, brølende, humoristiske, familie, kamerater og begavede fotballspillere fra Sørlandet. Som alle trenere måtte det tas ut flere lag før jeg landet på et endelig mannskap. Jeg vurderte å ta med hele søskenflokken på ti i en 7-3-formasjon med mine sju søstre bakerst og tre brødre i front. Laget hadde gitt lav underholdningsverdi, men potensielt mye glaning fra menn på tribunen.

Rosenborgs Christian Gytkjær (t.h.) jubler sammen med Jonas Svensson i en eliteseriekamp mot Viking i 2016. Foto: NTB scanpix

Beste medspiller:

Christian Gytkjær. Den beste avslutteren og smarteste spissen jeg har spilt med. Møtte ham på trening i seks måneder. Han lurte meg i fem av dem, før jeg i den sjette fant ut hvordan jeg skulle stoppe ham.

Tøffeste motspiller:

Aleksander Lind. Ingen spillere flytter på Alex. Alex flytter på deg.

Største opplevelse på fotballbanen:

Det var stort å vinne Dana Cup Hjørring i 2005 med Egersund IKs juniorlag. Jeg fikk mitt tredje gule kort for herrelaget få dager før avreise Danmark og kunne med god samvittighet dra på min første cup i utlandet. Da ble det ekstra spesielt å hente hjem bøtta til "Okka by". Stort var det også å debutere i eliteserien på Marienlyst stadion.

Flaueste øyeblikk på fotballbanen:
Etter mye benketilværelse for Sandnes Ulf høsten 2012 skulle jeg spille rekruttkamp i 3. divisjon på klubbens treningsbane. Jeg merket det ved innmarsjen. Trappene ned til banen iverksatte prosessene. Blæra var full. Urinen begynte å slå oppover. Desperasjonen streifet. Blikket gikk som en robot. Hvor var det en åpning for å «slå vann av potettsan»?

På høyre langside, bortenfor trenerbenkene sto trener Asle Andersen og deler av klubbens administrasjon. På venstre langside sto mødre og fedre til Sandnes Ulfs framtid. Det var ingen åpning. La gå, jeg kniper igjen til pause! Lettere sagt enn gjort. Desperasjonen økte i takt med klokka og halvveis ut i omgangen kom åpenbaringen. Vi fikk corner. Jeg spurtet det jeg hadde bak vårt eget mål, vippet «den» ut og lot det stå til. Smerte gled over i nytelse.

Det jeg ikke visste var at et hundretalls mennesker oppdaget gjøremålet mitt. Deriblant mennene i sort. PIP-PIP-PIIIIIIIIP!!!!! I rein Svein-Erik Edvardsen-stil blåste dommeren hardt, lenge og mange ganger i fløyta. Jeg dro opp buksa og fullførte urineringen innabords, i full galopp, retning motsatt målgård, hvor cornere skulle tas. Før jeg kom så langt, møtte dommeren meg i midtsirkelen. Som et symbol på urineringen dro dommeren opp det gule kortet. De nærmere 100 frammøtte humret og lo over den bisarre situasjonen. Karrierens mest følelsesladde kort.

En morsom historie:

To lagkamerater skulle feire 18-årsdagen lørdag kveld etter at vi hadde kommet hjem fra bortekamp. Den sene hjemkomsten hadde begrenset væskeinntaket og vi iverksatte for å "ta igjen" de andre festdeltakerne. Det var ikke RC Cola i glassene, men hjemmelaget, prosentholdig drikke. Mørket skred fram og vi ble smartere for hver slurk. Det nærmet seg smått "by-tid" og taxi ble bestilt.

En kamerat og jeg bestemte oss for å gå taxien i møte. Lokalet hvor vi hadde feiret lagkameratene lå på toppen av et jorde. Det var gårdsdrift i området og vi fikk øye på noen hvite høyballer i mørket. Disse har en vekt på 400-500 kilo. Vi var i "benkpress-perioden" og skubbet alle fem høyballene ned jordet. Vi kunne høre ballene ta fart og smellene, fem i tallet, kan jeg fremdeles høre. To av høyballene traff et av husene som lå i bunnen av jordet, mens de tre andre traff steingjerdet i forkant.

Redselen tok oss og vi fikk frekvens på beina og tok taxi til byen. Da mistanken nådde meg, søndag morgen, tilsto jeg umiddelbart. Vi møtte en amper bonde som ga oss huden full. Huset som ble truffet hadde mistet all veggpynt innvendig og steinene fra gjerdet hadde bulket hans nyinnkjøpte pickup. Bilde av høyballene ble "ukas bilde" i lokalavisen, og skuelystne naboer fikk se to unggutter rydde opp etter helgens festligheter.
Hvordan det ville vært å spille på dette laget:

Vi hadde levert propagandafotball og begeistret en hel landsdel med "gegenpress" og blendende fysikk. Individualistene hadde gitt sørlendingene assosiasjoner til storlagene fra 78, 80 og 05. Maskineriet hadde selvsagt skaffet regionen etterlengtet sølvtøy.

Foto: Privat

Nils Petter Andersen
Født: 24. februar 1986

Yrke: Snekker.

Klubber som aktiv: Eiger FK, Egersund IK, Sandnes Ulf, Vigør FK, Fløy IL, Jerv
Meritter: Vinner av Dana cup Hjørring.

Les flere drømmelag her

Publisert:
Vil du skrive for Lokalsporten?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalsporten, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Mitt drømmelag
  2. Fotball