Russefeiring er noe som i år og i fjor er blitt veldig redusert på grunn av korona. Det har hindret både arrangementer og fester, men også bøssebæringen for kreftforeningen som foregår hvert år. Vår russegruppe «Unzipped 2021» valgte derfor en alternativ løsning for bøssebæringen.
Vi opprettet en spleis hvor «du spleiser – vi gjør». Det gikk ut på at vi hadde åtte utfordringer på ulike summer. Blant annet: å bade ute, gå 52 kilometer på ski, ta tatovering og sove i hagen til en lærer. Når innsamlingen nådde de ulike summene, skulle vi gjennomføre utfordringene. Utfordringene ble mer «crazy» jo mer penger folk la inn. Den siste summen var på 6000 kroner og utfordringen som fulgte med var joggeturen fra Kvinesdal til Flekkefjord.
Målet med å disse utfordringene var å engasjere folk og få flere til å bidra mer, noe vi kan si fungerte. Det viste seg at folk likte konseptet og gledet seg til å se oss gjennomføre. Når folk spleiset kunne de skrive en liten hilsen/melding om de ønsket. Her ble det skrevet ting som: «Dritgirene på å se dåkke jogget», «God tur Lejla og Lenea», «Æg vil sjå dåkke jogget», «Glede meg te joggeturen» osv. Med disse kommentarene og mye snakk om utfordringene ellers fant vi ut at utfordringene hjalp for innsamlingen.
På forhånd trodde vi ikke vi skulle greie å samle inn så mye penger med tanke på at andre russegrupper i Flekkefjord også hadde opprettet spleiser hvor folk kunne bidra. Til vår begeistring var folk kjempeflinke til å bidra og vi nådde 6000 kroner ganske raskt, som betydde joggetur.
Småskummelt uten gatelys
Den begynte sist onsdag klokka 00:40 på Kvinesdal stadion. Vi gjorde ikke noen spesielle forberedelser på forhånd annet enn å pakke noe energidrikk og energibarer. I tillegg hadde vi avtalt et møte med et par familiemedlemmer som skulle komme med litt proviant når vi hadde kommet halvveis. Denne pausen med påfyll av næring ble vår eneste pause denne turen. Løypa vi tok valgte vi på bakgrunn av at vi ville unngå tunneler og gå minst mulig langs E 39. Både for vår egen sikkerhet, men også for andre trafikanter som måtte være ute på den tiden.
Turen startet bra. Vi var begge veldig spente for hva vi hadde i vente. Det var ganske kaldt ute, men så fort vi begynte å jogge, fikk vi varmen. Det var veldig spesielt å jogge ute mens det var helt stille og mørkt, og ikke en eneste sjel å se. De første fem kilometerne gikk uproblematisk, men det var først da vi skulle opp Øyekleiva og inn i den første strekningen uten gatelys det begynte å bli litt skummelt.
Godt samhold
Dette er en veldig øde vei, med få husstander og mye mellomrom mellom dem, det er en smal vei, mye skog og ingen gatelys. Til tross for dette jogget vi videre med telefonene i hånden, klare for å ringe noen om det skulle skje noe. Da vi ankom Feda/sivilisasjonen igjen, begynte vi å kjenne på hvor tungt det begynte å bli. En varm seng hørtes plutselig mye mer fristende ut enn å gå inn i strekning nummer to uten gatelys. Beina begynte å bli tunge og vi kjente på minusgradene i lufta. Likevel, fortsatte vi, fordi det aldri var et alternativ å gi opp.
Vi hadde bestemt oss på forhånd at vi var nødt til å gjennomføre dette, så tanken på å gi opp streifet faktisk aldri hodene våre. Vi fortsatte over Fosselandsheia og inn i den lengste og tyngste delen av turen. Dette er en heievei som går midt i intet, hvor ingen verken bor eller kjører. Det var her vi fikk familiemedlemmene til å møte oss for å gi oss noe mat og litt ekstra klær.
Etter noen få minutter med pause jogget vi videre innover Fosselandsheia, og da kjente vi på ordentlig hvor vondt det gjorde i beina. Hele turen foregikk på asfalt, så over Fosselandsheia kjente vi det i hofter, knær og hvor det enn var mulig å kjenne det. Etter hvert ble vi så slitne at beina bare gikk på autopilot og vi hadde ikke krefter til å utveksle ord med hverandre en gang. Når vi da begynte å se lysglimt fra e39, kjente vi nesten at tårene begynte å trille.
Raskere enn beregnet
Vi fortsatte med ny gnist et lite stykke langs E 39, før vi igjen måtte ta en omvei for å unngå tunneler. Denne omveien var ikke like lang som den forrige og vi begynte å innse at vi nærmet oss målet. Vi spilte litt musikk, sang med, tullet litt og fikk opp humøret. Etter en god stund ankom vi Trøngsla i Flekkefjord hvor vi ble hentet klokka 06 på morgenen. Vi hadde egentlig planlagt at turen skulle ta seks-sju timer, og at vi dermed skulle rekke å komme rett på skolen. Det viste seg at vi jogget en del raskere enn vi hadde trodd og turen tok 5,5 timer. Vi er litt usikre på nøyaktig hvor langt det er, med tanke på alle omveiene, men det er en plass mellom 2,5 og 3 mil.
Siden vi kom fram ganske tidlig, rakk vi å bli hentet for å hjem og dusje, for så å kjøre bort til skolen igjen klokka 08. Denne onsdagen på skolen ble veldig tung, ettersom beina var så stive at det føltes ut som de hadde låst seg helt. I tillegg til at vi ikke hadde fått noe som helst søvn på over et døgn, men vi møtte opp og det er vi fornøyde med. Vi har vært med på å bidra til en god sak, noe som føles godt. Vi er også veldig fornøyde med at vi hadde hverandre, og snakket om det underveis, at vi ikke hadde klart dette uten hverandre.
Russetida er mer enn festing
Først og fremst ønsket vi å støtte en god sak, og siden bøssebæringen ikke ble noe av, ønsket vi å gjøre det på en kreativ og alternativ måte. I tillegg ønsket vi å vise at russen ikke bare består av drikking, festing og hærverk, men at russen også kan bidra med noe positivt.
Russeknuter og temadager er noe vi synes er gøy og som vi fortsatt kan drive på med uten å måtte bryte retningslinjer. I tillegg koste vi oss jo på joggeturen (selv om det var tungt). Situasjonen slik den er nå må vi bare gjøre det beste ut av: Å være med å bidra på den nasjonale dugnaden for å kunne bli kvitt pandemien så fort som mulig.
Litt om oss:
Lenea Norås (blåruss) – 19 år fra Kvinesdal. Går siste året på studiespesialisering på Flekkefjord vgs. Driver med jobb og bil på fritida.
Lejla Alidini (blåruss) – 18 år (fyller 19 i november) fra Kvinesdal. Går siste året på studiespesialisering på Flekkefjord vgs. Driver med jobb og karate på fritida.