Hvor lite skal til for bedre helse?

Mye mindre enn du tror. Derfor bør du se nærmere på det man i forskningen omtaler som «dose-respons-kurven».

Publisert:

«All trening hjelper og alt er bedre enn ingen ting», skriver Einar Vassbakk Svindland (34) i dette innlegget. Han er utdannet naprapat og jobber som trener ved Spicheren treningssenter og ved Olympiatoppen sørvest. Han har også startet en seniortrening i Sandnes, der bildet er tatt. Foto: Joakim Bjerk

Brukergenerert innhold

  • Einar Vassbakk Svindland

Du trenger ikke å tvinge deg gjennom 60 minutter med aktivitet for at det skal gi positiv helsegevinst.

De fleste er klar over helsemyndighetenes minimumsanbefalinger om minst 150 minutter fysisk aktivitet per uke, 75 minutter med høy intensitet eller en kombinasjon av disse. Det er faktisk bare i overkant av 30 prosent av den voksne befolkningen som oppnår dette ukentlig (se figuren under), noe som kan forklare den økende problematikken rundt livsstilssykdommer, muskel- og skjelettplager, psykiske plager og problemer knyttet til dette. Denne statistikken er ikke unik for Norge, og rapporter fra de fleste vestlige land viser samme tendens. Vi er mindre aktive enn før, og problemene knyttet til inaktivitet øker.

Andel som oppfyller anbefalt aktivitetsnivå. Foto: helsedirektoratet.no

Denne teksten skal ikke svartmale situasjonen, men forsøke å belyse temaet med litt andre øyne. Vi må senke terskelen for dem som ikke er aktive. Dørstokkmila er den vanskeligste å passere, så den må vi hjelpe folk over.

Den israelsk-amerikanske sosiologen Aaron Antonovsky er kjent for sin forskning på forholdet mellom stress, helse og velvære. Han har utviklet en teori om salutogenese. Salutogenese retter oppmerksomheten mot faktorer som bidrar til at vi opprettholder god helse, framfor det å bare se på det negative. Teorien bygger på at det er ønskelig at individet får økt mestring og velvære. Det er viktig at vi tror situasjonen er påvirkbar, at vi tror situasjonen lar seg forklare og at situasjonen bry på overkommelige utfordringer. Derfor er det viktig å kunne senke kravene, gjøre situasjonen håndterbar, og fjerne dørstokkmila for dem som i dag ikke er aktive.

All aktivitet hjelper

Målene til Helsedirektoratet er klare, men en ting som ikke får tilstrekkelig fokus er hvor stor helsegevinst du får i begynnelsen, selv ved bare litt fysisk aktivitet. I figuren fra Helsedirektoratet under ser vi klart at den bratteste delen av kurven er før man kommer til «medium» på aktivitetsnivå, og så flater helsegevinsten ut desto mer aktive vi er. Mange glemmer at all aktivitet er bedre enn ingen ting, og eksempler kan være en rusletur i nabolaget, det å velge trappene, gå til butikken eller hoppe av bussen et stopp tidligere er normalt. Slik hverdagsaktivitet er en svært viktig faktor for god helse på lang sikt. Det er også viktig å påpeke at når du starter, er det viktig å ikke starte med for mye, for fort.

Slik ser «dose-respons-kurven» ut. Foto: helsedirektoratet.no

Dersom du per dags dato ikke er fysisk aktiv, men ønsker å bli det, kan en gåtur på ti minutter annenhver dag være det du starter med. Regnestykket kan du gjøre selv. Ti minutter ganger tre er 30 minutter. Gang det med fire og vi har to timer i måneden, det er 24 timer fysisk aktivitet på ett år. Det vil si at de ti minuttene du investerte annenhver dag hadde gitt deg et døgn med aktivitet på et år. Det høres kanskje ikke så mye ut, men om alternativet er null, så er det en stor økning.

Foto: Joakim Bjerk


Derfor er min oppfordring til deg som ikke er aktiv: Sett deg et mål om å gjennomføre tre gåturer på ti minutter i snitt per uke de kommende fire ukene og se hva som skjer.

Størst helsegevinst for utrente

Den forebyggende effekten (helseutbyttet) øker med økende aktivitetsnivå, men forholdet er ikke lineært. Dose-respons-forholdet viser at personer som har et høyt fysisk aktivitetsnivå i utgangspunktet vil få en betydelig mindre effekt på sin helsestatus ved å øke aktiviteten en gitt mengde, mens personer med lavt aktivitetsnivå har mye å hente ved å øke aktivitetsnivå med en tilsvarende mengde. Den største helsegevinsten oppnås med andre ord blant dem som er i dårligst fysisk form.

Så til deg som sliter med dørstokkmila, må du huske at «mange bekker små gir en stor å». Alt hjelper og alt er bedre enn ingen ting.

Einar Vassbakk Svindland har skrevet dette innlegget. Foto: Fredrik Ringe

Dersom du har spørsmål eller ønsker hjelp til å komme i gang er det bare å kontakte meg på einar.svindland@gmail.com eller lese på linkene som ligger i denne artikkelen. 

Kilder:

https://tidsskriftet.no/2001/06/diagnostikk-og-behandling/fysisk-aktivitet-og-helse-anbefalinger

https://www.helsedirektoratet.no/tema/fysisk-aktivitet/statistikk-om-fysisk-aktivitetsniva-og-stillesitting

https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-for-barn-unge-voksne-eldre-og-gravide/fysisk-aktivitet-for-voksne-og-eldre/voksne-og-eldre-bor-vaere-fysisk-aktive-i-minst-150-minutter-med-moderat-intensitet-eller-75-minutter-med-hoy-intensitet-per-uke

https://sml.snl.no/salutogenese

Publisert:
Vil du skrive for Lokalsporten?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalsporten, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Trening
  2. Helse