Mari Melsom Kristensen (37) fra Søgne etter å ha fullført Hovden Ultra (drøyt 52 kilometer og over 2000 høydemeter) lørdag 21. september. Privat

Eventyret Hovden Ultra 2019

Etter ti timer og åtte minutter på beina kunne jeg juble for å ha fullført nok et ultraeventyr - denne gang på 52,25 kilometer.

Mari Melsom Kristensen

BLOGG: For litt over ei uke siden var jeg med på en hyggelig og lang løpetur med venner, bekjente og nye bekjentskap på Hovden, nemlig Hovden Ultra. Dette er ingen konkurranse med påmelding og startavgift, men et åpent arrangement via Facebook. Løypa man skal ta seg gjennom er 52 km lang, og de har også en løype som er 23 km. Jeg hørte om denne løpeturen for første gang, da jeg var med på en inspirasjonskveld i Kristiansand for to år siden.

Jeg syntes dette hørtes spennende ut, men som alltid er det litt skummelt å skulle begi seg ut på noe man aldri har prøvd før. Etter å ha fullført mitt første ultraløp i vår, KrsUltra 60 km, tenkte jeg at dette måtte bli mitt neste mål, å gjennomføre Hovden Ultra 51 km. Jeg hadde bevist for meg selv og andre at dette kunne jeg klare. Så da var det bare å søke opp arrangementet på Facebook, klikke på «skal», skrive det inn i kalenderen og glede seg.

Mange treningsturer

Etter KrsUltra har jeg gjort meg noen erfaringer både med tanke på trening og forberedelser. Så i løpet av sommeren har det blitt mange treningsturer, både korte og lange, alene og sammen med andre, i skog og mark.

Klar for en lang løpetur. Privat

Da løpet nærmet seg, gikk det også med en del tid for å studere løpsmanual, kart og legge opp løpet. Jeg fant også ut at jeg ville invitere med meg noen, for det blir jo gøyere når man er flere. Jeg fikk napp hos tre mannfolk som ville være med på hyttetur og Hovden Ultra.

Dagen før løpet satte vi kursen oppover Setesdalen mot Hovden. Vel fremme på Hovden var det innkjøp, installering på hytta, mat og siste forberedelser. På kvelden var det sosial samling med andre deltakere.

Løpsdagen var det tidlig opp, spise frokost, smøre matpakke og gjøre seg klar til start kl. 09.00 fra Hovden sentrum. Været var det ingenting å klage på, med sol fra skyfri himmel, vindstille og 1,5 grader (som steg til 18 grader utover dagen). Hytta ble forlatt og sammen med 45 andre løpeglade, møtte vi til start i sentrum utenfor Hovdetun.

Hele gjengen samlet før start. Privat

Litt info ble gitt før vi la ut på eventyret Hovden Ultra. Som en lang slange bega vi oss ut på stien opp til Hovdenuten som var første topp som skulle bestiges. På toppen her fikk vi et vakkert skue utover Hovden og fjellene rundt.

Hovdenuten. Privat

Fikk drahjelp

Videre gikk turen nedover slalåmbakken mot Breive, innover Breivevannet før vi tok av fra veien mot Væringsstøylen, hvor det var matpause. Underveis ble vi naturlig splittet opp i grupperinger, noen ville løpe fort, andre roligere, noen skulle bare løpe 23 km og jeg skulle prøve med på 52 km. Ut fra Væringsstøylen hengte jeg meg på to mannfolk, Kai Rune og Ole Marius. Vi fortsatte vår ferd videre gjennom naturen, fjellene og villmarken på Hovden. Underveis traff vi noen turfolk, vi pratet og lo, stoppet ved bekker for å fylle opp vannflaskene.

Vakker natur. Privat

På ultraløp løper man ikke hele veien, det blir en del gåing også. I oppoverbakkene går vi som regel. Så det ble en del gåing videre mot Vidmyr, hvor vi skulle krysse over og ut på ei demning. Over Vidmyr ble vi spredt for alle vinder, og jeg følte det var litt som å slippe løs en flokk med sauer og alle løper i hver sin retning. Over her løp jeg alene, da Kai Rune og Ole Marius tok en annen vei lenger ned. Ved demninga satt det folk fra Kristiansand Røde Kors og passet på, en ekstra trygghet for oss løpere.

Kristiansand Røde Kors passer på. Privat

Jeg traff på Kai Rune igjen her, og vi avtalte å holde følge videre på vår ferd gjennom løypa. Så etter å ha spist, fylt opp flaskene med drikke og puttet litt ekstra sjokolade i vesten bar det videre langs riksvei 9 og opp til Galten. Eteren lang, seig motbakke nådde vi toppen av Galten, og kunne også her betrakte et vakkert skue i alle himmelretninger.

På toppen av Galten. Kai Rune Karlsen og meg. Privat

Opplevelse for livet

Så bar det ned igjen på stien og videre mot Tjørnbrotbu over myrer og bekker. Stien gikk oppover og nedover. Da vi nærmet oss Tjørnbrotbu, ble vi passert av fire villrein med store gevir på litt over en armlengdes avstand. Dette tok helt pusten fra meg, en vill og rå opplevelse som jeg vil huske for resten av livet. Kai Rune ropte at jeg måtte få fram kameraet for å ta bilde av dem, men jeg var helt lamslått av synet og klarte ikke få fram kameraet til å få tatt nærbilde.

Disse villreinene var bare en armlengde unna meg på sitt nærmeste. Privat

Ville helst bryte

Vel fremme på Tjørnbrotbu var det tid for en ny liten pause med mat og drikke, og nyte naturen. Videre herfra gikk turen mot Hovden igjen. For min del var dette den tøffeste delen av turen, da dalte humøret og vondtene begynte å melde seg. En periode hadde jeg bare lyst til å sette meg ned på stien og begynne å grine. Jeg hadde virkelig ikke lyst til å fortsette. Aller helst ville jeg bli hentet med helikopter, men jeg måtte jo holde følge med Kai Rune som lå foran meg.

Etter noe som føltes som en evighet gjennom flott natur, kunne vi etter hvert se Hovden igjen. Humøret og motet steg igjen, da vi løp gjennom hyttefeltet ved Hartevassnuten. Og jeg var klar for å bestige den siste toppen på turen, Hartevassnuten. Vi nådde toppen her sammen med to andre medløpere og kunne skue utover Hovden og fjellene rundt med sola på vei ned.

Hartevassnuten. Privat

Herfra trodde jeg vi skulle nedover til Hovden, men nei da. Vi måtte følge stien videre innover mot flere topper, og humøret fikk seg en ny knekk. Da kartet på klokka viste at vi skulle ta til høyre, nedover mot Hovden jublet jeg høyt. Nedover her var jeg overlykkelig og pratet som en foss om alt mulig. Til slutt kom vi oss ned fra fjellet og det var bare de siste kilometerne opp til sentrum igjen.

Da vi ankom plassen utenfor Hovdetun, var det en fantastisk følelse og glede som kom over meg. Etter 52,25 kilometer og 10 timer og åtte minutter på beina kunne jeg endelig juble over å ha fullført nok et ultraeventyr, nok et mål var nådd.

Yes, jeg klarte det.

Tusen takk til dere som arrangerer denne løpeturen. Hovden Ultra levde definitivt opp til beskrivelsen og forventningene mine. I`ll be back next year. Jeg må også takke Kai Rune Karlsen for følge på turen. Takk for at du holdt ut med meg, vi er ultragode og ultrasterke!