Fra trøstespising til treningsglede

Jeg har på mitt tyngste veid 127 kilo. I dag er jeg 46 kilo lettere, takket være trening og en langt sunnere kosthold.

Publisert

Tina Charlott Kjærran-Bøhn (32) fra Kristiansand foreviget henholdsvis før jula 2018 og tidligere denne uka. Foto: Privat

Brukergenerert innhold

  • Tina Charlott Kjærran-Bøhn

Jeg har alltid vært kraftig og slitt med overvekt. Jeg har prøvd mye forskjellig for å gå ned i vekt, som lavkarbodiett og slankepiller. Noe av det har funket en stund, men så har vekta gått opp igjen. At jeg ikke har vært flink til å trene, har ikke gjort situasjonen bedre.

For ett år siden var jeg virkelig klar for å ta grep og få en mye bedre livskvalitet. Jeg veide over 120 kilo fordelt på mine 172 centimeter, og jeg spiste altfor mye fast food og junk food. Jeg var ofte nedfor og «løsningen» ble trøstespising.

Livredd for treningssenter

Jeg kontaktet et firma i Oslo og fikk tildelt en ernæringsfysiolog. Tidligere har jeg vært livredd for treningssenter, og bare tanken på å melde meg inn i et gjorde meg kvalm. Jeg tenkte i mitt stille sinn at om jeg gikk inn dit og noen var der og så meg, skulle de tenke stygge tanker om meg, som hvor stor jeg var, og at jeg aldri kom til å klare noen ting.

Jeg spiste altfor mye fast food og junk food.

Min holdning til treningssenter var at folk var der kun for å vise seg fram, en slags moteting.

Dette bildet er tatt sommeren 2018. Foto: Privat

Jeg ble utfordret av ernæringsfysiologen min. Først om å begynne å gå turer, og seinere om jeg kunne begynne å trene litt hver dag. Jeg er så heldig at jeg jobber til sjøs og har tilgang til treningsrom om bord. Så i vår gikk jeg sammen med en kollega som også holder på å legge om livsstilen sin. Vi ble enige om at vi skulle klare fire treninger på 14 dager. Dette høres sikkert ikke så mye ut, me for oss var det nettopp det. Vi klarte det fint, og i tillegg klarte vi å legge til en god gåtur to ganger i uka også.

Vi ble enige om at vi skulle klare fire treninger på 14 dager.

Pushet hverandre

Vi var superstolte av oss selv. Neste periode gjorde vi akkurat det samme, men da økte vi antall ganger vi skulle være i trimrommet til tre ganger i uka. Jeg var veldig heldig som hadde en mannskapskokk som lagde middag til meg hver dag. For ikke nok med at vi trente, vi hadde også lagt om hele kostholdet. Og det var veldig greit å være to om det. Vi hjalp hverandre opp, pushet hverandre dersom den ene ikke følte for å trene, og ikke minst ga vi hverandre komplimenter.

Men så er det jo sånn at man kommer hjem også. Jeg bor alene, og det vil si at man spiser og stort sett trener alene. Det er en omstilling fra å gjøre det sammen med ei på jobb til å stå helt alene. Jeg har ingen som pusher meg de dagene jeg virkelig ikke har lyst til å bevege meg, eller når jeg synes jeg har vært flink nok på jobb og trenger å slappe av.

Jeg har hatt en friperiode der jeg nesten ikke fikk gjort noen ting, kun klart tre gåturer og tre treningsøvelser hjemme. Jeg var nok sliten etter mye jobbing og følte for å slappe av. Men jeg merket fort på kroppen at jeg er en person som trenger å bevege på meg, jeg fungerer best da.

Jeg syns det er enklere å trene når jeg er på jobb til sjøs, da ligger alt til rette for meg. Men fortsatt er det en kamp hver gang jeg skal inn dit. Fra i høst til nå liker jeg best å trene alene, og jeg må alltid opp å sjekke at det ikke er noen der, før jeg går i lugaren og skifter og går opp dit igjen.

Fortsatt er det en kamp hver gang jeg skal inn dit

Jeg er veldig glad i å gå tur! Foto: Privat

Jeg er like stolt hver gang jeg kommer ut der ifra igjen. Trening gir meg en god følelse og ikke minst en mestring som er helt fantastisk. De siste tre månedene på jobb har jeg vært på treningsrommet hver dag. Enten om jeg går fort på tredemølla, tar øvelsene mine på kjernemuskulatur eller om jeg gjør begge delene.

Ved å legge om kosten og endre livsstil via trening klarte jeg å ta av meg 40 kilo. Det er jo et halvt menneske, og det er jeg veldig stolt av. Så selv om det kanskje ikke høres mye ut å trene i 30–50 min, er det mye for meg. Kroppen har endret seg veldig og jeg må bli kjent med den på nytt med tanke på hvor mye jeg klarer og hvor sterk jeg er blitt.

Endelig et sunt kosthold

Nå spiser jeg ofte knekkebrød til frokost, en frukt og noen nøtter til mellommåltid, kyllingwrap à la Tina til lunsj, kylling eller fisk med forskjellige grønnsaker til middag og på kvelden har jeg en gjerne en skål med oppkuttet frukt og bær med nøtter og kesamvanilje.

Det er jo et halvt menneske, og det er jeg veldig stolt av.

Jeg har i den siste tiden etter jul blitt streng med meg selv igjen. Jeg hadde dårlig samvittighet i jula fordi og koste meg, men vet jeg er sta nok til å komme inn i mine rutiner igjen. Og det har jeg klart.

Fortsatt synes jeg det kan være vanskelig å komme meg ut, spesielt når det ikke er fint vær, men da er jeg enda mer sta og skal gjøre øvelsene mine. Jeg trener kjernemuskulatur med kroppsvekt og vekter. Øvelsene mine gjør jeg hver dag og det tar alt mellom 20 og 30 minutter. Så er jeg ikke like flink til å gå tur hver dag, men om jeg klarer to ganger i uka, så er jeg mer enn fornøyd med meg selv. Jeg er så heldig å ha en god venninne med hunder, så vi prøver å gå tur sammen når det passer for oss begge.

Jeg har ikke fulgt så nøye med på treningstrender, har tenkt at jeg skal ta det i mitt tempo. I denne friperioden min skal jeg prøve meg på noen nytt: Trappetrening. Dette gleder jeg meg til.

Hjemmetrening er kjapt og effektivt. Foto: Privat

Jeg har også vurdert å melde meg inn på et treningssenter, men foreløpig er jeg ikke helt der ennå. Jeg er fornøyd med å komme meg på trimrommet på jobb og gjøre øvelsene mine hjemme. Men en dag kommer dagen hvor jeg ikke trenger å manne meg opp til om det enten er å gå tur eller gjøre øvelsene mine, og når den dagen kommer, så er jeg klar. Når jeg er ferdig med kampen, og dette blir min vanlige hverdag, da er jeg der.

Alle kan ta grep!

Min oppfordring til alle er: Se jeg klarte det, da kan alle andre også klare det. Veien er ikke lett, men den blir bare bedre og bedre.

Jeg er superstolt av meg selv. For det jeg har klart og de «små» kampene jeg må ta før hver trening. Jeg har funnet en rutine som funker for meg. Det har tatt tid, men nå er jeg i gang med å gjøre det til en vane og noe jeg skal gjøre hver dag.

Kroppen forandrer seg ikke over natta, men gradvis. Jeg har ikke gått ofte på vekta, men har kjent på kroppen hvordan den har forandret seg underveis.

Jeg husker godt da humøret mitt endret seg, jeg var ferdig med mine dårlige dager.

Kroppen forandrer seg ikke over natta, men gradvis.

Jeg har ennå en konkurranse med meg selv. Jeg har en løype jeg går, og da jeg begynte å gå den, tok den meg 36 minutter. Jeg synes jeg var kjempeflink. Men nå går jeg den på 29 minutter. En dag skal jeg klare den på 28, men det er uten å løpe. Jeg skal bare få trent opp «Donald-beina» mine, så jeg kan spinne rundt.

Foto: Privat

Alt er bedre enn ingenting

Selv med «bare» 20 minutters trening om dagen, merker man fort resultater. Alle kan få det til, om man så går opp og ned trappa hjemme fem ganger, så er det bedre enn ingenting. Og man skal være stolt av at det var akkurat det man fikk til den dagen.

Selv med «bare» 20 minutters trening om dagen, merker man fort resultater.

Når jeg er hjemme og har fri, starter jeg alltid dagen min med en kopp kaffe. Når den er drukket, spiser jeg frokost og går rett opp for å gjøre øvelsene mine. Da vet jeg at jeg kan gjøre meg klar for resten av dagen. Energien er kommet i kroppen. Og ikke minst at jeg har god samvittighet og følelse, for treningen gjøre jeg for meg selv og ingen andre.

Les også:

– Jeg var superflink til å hive i meg en sjokolade uten at noen så meg

«Feite Adele skal på treningssenter. Ha-ha-ha!»

Fra rusmisbruk og overvekt til en sunn livsstil

All overvekt sitter i hodet

Viljestyrke er veien til livsglede

Publisert
Vil du skrive for Lokalsporten?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalsporten, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785