EM-debut gir mersmak

Først var jeg litt skuffet, men så ganske fornøyd. EM-debuten har definitivt gitt meg masse ekstra motivasjon.

Publisert:

Elisabeth Sletten (t.v.) fra Kristiansand ble nylig nummer fem i U23-EM i benkpress i sin vektklasse −57 kilo. Foto: Kjartan Bjelland

Brukergenerert innhold

  • Elisabeth Sletten
Denne artikkelen er over ett år gammel

Jeg vil gjerne begynne innlegget med å takke alle som har ønsket meg lykke til, alle som satt klistret til live-sendingen, og alle som har gratulert meg i ettertid. Jeg blir helt rørt av å se hvor mange bryr seg – både på Facebook, Instagram og de jeg møter.

EM i benkpress var lagt til Bordeaux i Frankrike, og det kommer vel ikke som et sjokk at Daddy Cool, altså pappa, også skulle være med. Det var faktisk pappa som introduserte meg for benkpress i 2014 – og nå skulle jeg til EM. Det er litt surrealistisk.

Foto: Karl Anders Sletten

Jeg var første nordmann ut lørdag morgen. Innveiing kl 08 blank, hvor jeg veide inn på 53,6 kilo. Jeg fikk helt sjokk. Konkurransenervene mine hadde meldt sin ankomst, og jeg hadde ikke spist nok til å fylle vektklassen som er -57kg. Jeg måtte bare krysse fingrene for at den lave vekten min ikke skulle påvirke løftene mine.

Første løft på 70 kilo gikk lett, og ble godkjent. Det gjorde andre løftet mitt på 72,5 kilo også. På siste løftet var det 77,5kilo på stangen, ny personlig rekord og en fjerdeplass sto på spill. Jeg hadde løftet dette på trening, og visste at hvis alt stemte, skulle dette gå bra.

Dog gikk det ikke slik. Jeg mistet hele spennet og trykket - og fikk ikke rikket stangen mer enn to-tre centimeter fra brystet. Jeg hadde allerede siden løft to sagt til mannen som tok av-løftet at han måtte være forsiktig når han løftet den opp. Dette var en franskmann som antageligvis ikke kunne engelsk og jeg følte at han på alle løftene dro stangen for høyt opp så jeg kom ut av posisjon.

Om det var av-løfteren sin feil, skal jeg ikke legge meg så mye opp i. Kanskje jeg ikke hadde dagen, og mest sannsynelig har jeg nok kun meg selv å takke på grunn av min lave kroppsvekt.

Her står jeg sammen med mine lagvenninner Marthine Myhr (i midten) og Seline Solstad Hallestad, som vant henholdsvis EM-bronse og EM-gull i sine vektklasser. Foto: Karl Anders Sletten

Les også:

EM-klare Elisabeth trener tre timer daglig

Pappa er min beste treningspartner

I dette EM ble det en 5.plass. Jeg hadde ingen forventninger om medalje da det ikke var realistisk, men jeg hadde forventninger til å meg selv om å gjøre det bedre enn på den siste konkurransen, og akkurat der innfridde jeg ikke forventningene.

Helt ærlig var jeg ganske skuffet over meg selv, og det er i slike tilfeller jeg er så glad for at jeg har folk rundt meg. Én kommentar på Instagram endret meningen min om min plassering og mitt resultat. Det var nemlig en person som minnet meg på at jeg faktisk er 5. best i Europa. Og når man ordlegger seg på den måten, føles det mye bedre.

Foto: Karl Anders Sletten

Jeg gjør nå alt jeg kan for å legge på meg tre kilo frem til neste konkurranse som er halvannen måned til . Jeg er fortsatt kjempemotivert til treningen fremover, og syntes dette EM har vært en enorm opplevelse og et minne for livet. Jeg tar med meg erfaringene og skal gjøre alt jeg kan for å få det til å klaffe bedre neste gang.

Avslutningsvis vil jeg nevne at junior-jentene (Seline, Marthine og jeg) tok andreplass som team. Hvor mine lagvenninner tok et gull og en bronse i sine vektklasser.

Publisert:
Vil du skrive for Lokalsporten?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalsporten, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Blogg
  2. Styrkeløft
  3. Elisabeth Sletten