Aloha! Jeg begynte med snowboard da jeg var åtte år fordi jeg syntes det var mye kulere enn ski og fordi de kule gutta i bakken drev med det. Jeg lærte å kjøre snowboard på Hovden av en instruktør og mine fettere. Senere har jeg gått to år på NTGs snowboardlinje og ett år på snowboardlinjen ved Hovden skigymnas.

På skolen hadde vi barmarkstrening om høsten og våren, som innebærer koordinasjonstrening, styrke- og kondisjonstrening. Om vinteren shredda vi og hadde det gøy. Jeg trener fremdeles slik, det er ganske viktig for å forebygge skader og det er jo digg å være i from uansett. Jeg skjønte det spesielt i fjor hvor viktig det var å trene, da jeg brakk tre bein i ryggen.

Foto: Foto: Thomas Ruud.

Jeg fryktet en stund at jeg ikke kunne kjøre snowboard på samme måte som tidligere. Men heldigvis var jeg helt restituert etter to måneder.

Ryggskaden har påvirket mitt syn på snowboard og den jeg er i dag. Jeg innså både hvor mye snowboard betyr for meg og at det finnes noe annet ute i verden enn denne sporten. For en stund siden var jeg i Moskva og konkurrerte for første gang etter skaden. Det var rart, men også en deilig følelse å være tilbake. Selv om denne World Snowboard Tour-konkurransen gikk dårlig for meg sportslig, fikk jeg mange fine opplevelser. Når man reiser rundt i verden, møter man så mange forskjellige kulturer og mennesker og det er helt rått å ta med seg videre i livet.

Noe av det gøyeste jeg vet er å filme og lage parts. En part er så mye mer enn det øyet ser på en tv-skjerm, telefon eller PC. Det er planlegging, bygging, filming, redigering og enda mer. Jeg kom nylig hjem fra en fire uker lang tur i USA,der jeg var sammen med skolen jeg går på nå, Rødde folkehøgskole. Vi sto på snowboard i Breckenrigde og Keystone, som har noen av verdens beste parker. I USA har de ansatte som fikser parken to til tre ganger om dagen, og vi i Norge har mye å lære av hvor bra de får det til «over there».