Mitt drømmelag: Leif Otto Paulsen

Kristiansanderen Leif Otto Paulsen (35), som spilte 45 A-kamper for Start, har satt opp sitt drømmelag i en 1-3-4-2-1-formasjon.

Publisert:

Leif Otto Paulsen i disputt med dommer Thor Håversen i en Start 2-kamp på Karuss gress mot MK i 2006. Fra venstre: Magne Nilsen, Stian Urestad Nilsen og Kjetil Myrvold. Foto: Torstein Øen

Brukergenerert innhold

  • Leif Otto Paulsen

Lokalsporten presenterer også i årets sesong flere lokale fotballspilleres drømmelag. Drømmelaget består av medspillere og ev. motspillere gjennom karrieren.

Keeper: Rune Nilssen. Rune var fantastisk god med beina og spredte trygghet rundt seg. Det irriterte meg ofte at han kunne lese hvilket hjørne jeg skulle skyte i. En lojal spiller som tok veldig godt vare på meg da jeg kom til Start som unggutt. Jeg skylder ham fortsatt bensinpenger for alle gangene jeg satt på med ham til og fra trening.

Midtstopper: Sven Fredrik Stray. Maskin med fart, duellstyrke og fin pasningsfot. Vi spilte alle barne- og ungdomsårene sammen i Vigør. Vi ble gjenforent i Bryne, av alle steder, hvor Erling Braut Haaland selvsagt var ivrig tilskuer da Bryne-idolene hans spilte.

Starts Clarence Goodson (t.h.) i duell med Hønefoss-spiller Davy C. Angan under en eliteseriekamp på Sør Arena i 2010. Foto: NTB scanpix

Midtstopper: Clarence Goodson. Clay var en leder, som krevde mye av de rundt seg og var en strålende forsvarsspiller med offensive kvaliteter i tillegg.

Midtstopper: Ruben Kleiven. Den sterkeste på dette laget, her har mange spisser møtt veggen. Han ene rogalendingen, som måtte skrapes opp fra banen, lurer fortsatt på hva han løp inn i på Hellemyr. Duellkraft, langpasningsfot og et meget klokt hode som gikk foran i krigen.

Høyre kant: Stian Urestad Nilsen. Den nest sterkeste på dette laget. Strålende pasnings- og innleggsfot, kombinert med et smart fotballhode. Vi fungerte godt sammen som spillende trenere for Vigør. I løpet av disse årene ble han markant bedre til å både heade og takle.

Sentral midtbane: Erik Mykland. Det var utrolig stort å få spille sammen med Erik. Utrolig kvikk og lur i bevegelsene og skaffet seg alltid det lille rommet han trengte. Hadde han ballen, var det bare å begynne å løpe, så datt ballen ned i beina dine. Gøy med formasjonsøkter, hvor han konsekvent spilte ballen til motsatt side av hva vi skulle øve på. Han skulle ta valget selv.

Daværende Stabæk-spiller Christer Kleiven blir taklet av Aalesund-spiller Michael Barrantes i en eliteseriekamp i 2012. Foto: NTB scanpix

Sentral midtbane: Christer Kleiven. Det så alltid lett ut når Christer spilte fotball. Hadde et ekstremt bra driv med ballen, han løp nok fortere med ballen enn uten. Arbeidskapasitet, god tilrettelegger og strålende avslutter.

Venstre kant: Michael Bekke. Den av de spillerne jeg har spilt med som har den mest presise foten. Vi har trent noen tusen timer på innlegg og avslutning på volley. Må vel kalles en slags klubbnomade etter hvert, spesielt i Rogaland har klubber fått nyte godt av hans utrettelige jobbing, positive innstilling og giftige venstrefot.

Starts Christian Bolaños (t.v.) løper fra Brann-spilleren Birkir Sævarsson i et eliteserieoppgjør i Bergen i 2009. Foto: NTB scanpix

Offensiv midtbane: Christian Bolaños. Bola var en fantastisk spiller som skapte ting på egen hånd. Var god til å spille fri andre, men enda bedre til å gjøre uvirkelige ting alene, både ved å passere motstandere og ved å bruke sine avslutningsferdigheter.

Offensiv midtbane: Christoffer Gautland Andersen. Rivaler i ungdommen. Vi spilte sammen i Vigør. Pedagog og diktanalytiker fra Risør, som gjennom mange år i Oslo-fotballen var med å skape det gode miljøet vi hadde i Vigør. En enorm tilrettelegger, god timing og ekstremt god på såledragninger. Hadde ett returløp en gang i 2012, heldigvis har vi det på video.

Spiss: Ole Martin Årst. Med så mange tilretteleggere på banen trenger dette laget en hardtarbeidende spiss med strålende avslutningsegenskaper. Disse egenskapene hadde Ole Martin, og når han i tillegg er en ordentlig ledertype, er han selvskreven spiss.

Kriterier for drømmelaget:

Her har jeg lagt vekt på komplementære ferdigheter. Dette laget oser av ledertyper, pasningsføtter, tilretteleggere, avsluttere og kloke hoder. Dette laget hadde ikke trengt noen kaptein, alle hadde tatt ansvar.

Beste medspiller:

Det er vanskelig å komme unna Christian Bolaños. Hver gang han hadde ballen, følte man at noe kom til å skje. Hans lag vant da vi hadde småbanespill på trening.

Tøffeste motspiller:

Det er bare én spiller som har klart å knekke meg ordentlig. Ken Ståle Rosseid taklet meg så pass voldsomt at jeg brakk hånda da jeg landet. Dommeren mente jeg filmet. 12 uker med gipset arm og pappaperm var en middels kombinasjon.

Starts Erik Mykland duellerer med Vålerenga-spiller Harmeet Singh (t.v.) i en eliteseriekamp i 2009. Foto: NTB scanpix

Største opplevelse:

Da Erik Mykland gjorde comeback i 2008. Det var litt av en opplevelse å spille den kampen, jeg scoret også vårt første mål. Stemninga var fantastisk, vi kunne knapt høre hva vi sa til hverandre og det føltes som jeg satt hjemme i stua og så på fotball-VM fra 1998 da Erik kom inn på banen.

Flaueste øyeblikk:

Jeg var med på å tape 1-12 mot Molde med MK. Vi reduserte tidlig til 1-3 og hadde virkelig troen på å snu kampen. I pausen ble vi enige om å vinne andre omgang, det gikk heller ikke helt. Molde-supporterne sang «Heia Tufte» og det føltes som vi var fem mann mindre på banen. Det er de lengste minuttene jeg noen gang har hatt på en fotballbane.

En morsom historie:

Denne er vel så mye flau, som morsom. Jeg trengte ny dvd-spiller. Det var tv-kamp, så vi spillere skulle sparke baller opp til publikum, hvor det var premie på noen av disse. Av en eller annen grunn sjekket jeg hva som var hovedpremien – det var dvd-spiller! Jeg gjemte ballen merket med hovedpremie og sendte melding til en kompis, Kristoffer Stien, om at han måtte gå ned fra andre etasje på Sør Arena. Jeg var redd jeg ikke ville klare å treffe presist nok helt opp til andre etasje. Da han kom ned, sto det 15-20 barn som håpet at jeg skulle sikte på dem. Jeg siktet heller på den voksne mannen som sto tre meter bak dem. Jeg traff og påførte kompisen min en ordentlig walk of shame på vei opp til plassen sin, hvor han ble møtt av hoderisting, stygge blikk og kommentarer, mens han holdt ballen som han nektet å gi til noen av barna.

Foto: Privat

Leif Otto Paulsen

Født: 13. januar 1985.

Yrke: Lærer ved Oddemarka skole.

Klubber som aktiv: Vigør (har også vært spillende trener for A-laget der), Start, MK (lån) og Bryne (lån).

Meritter: Seks opprykk som spiller og trener. Var skadet hele sesongen, men en del av Start-troppen som tok seriesølv i 2005.

Les flere drømmelag her

Publisert:
Vil du skrive for Lokalsporten?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalsporten, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Mitt drømmelag
  2. Fotball