189 centimeter høye og 110 kilo tunge Kikki Berli-Johnsen (51) fra Arendal, som er bestemor til fire barn, ble tidlig i november nummer seks i sin mastersklasse over 40 år i Official Strongman Games, som tilsvarer VM. Hun var den sterkeste av samtlige kvinner over 50 år. Foto: Brian Tait

Verdens sterkeste kvinne over 50 år

Etter en sterk avslutning på tre konkurransedager i Official Strongman Games 2019 kunne jeg løfte armene i triumf.

Brukergenerert innhold

Kikki Berli-Johnsen
Strongwoman
Publisert:

UTØVERBLOGG: Det er lite som er så stort som å få invitasjonen til Official Strongman Games. Den følelsen når man åpner invitasjonen og ser at man er kvalifisert til dette som er den aller største happeningen i strongmanverden, kan ikke beskrives. Den er litt som julaften, bursdag og første feriedag samtidig.

Jeg mottok min invitasjon allerede i juni, så jeg hadde god tid til å forberede meg. Med ny trener, en meget dedikert ektemann, massør som alltid er tilgjengelig og Olaf Tufte til å hjelpe meg mentalt endte denne oppkjøringa med å bli min beste så langt i karrieren. Jeg var ved godt mot da vi satte oss på flyet mot Daytona, Florida. Jeg følte meg sterk, både mentalt og fysisk. Jeg gledet meg til tre dager med konkurranse, og jeg gledet meg til å treffe alle disse menneskene jeg setter så pris på.

Jeg var klar.

Forventningsfull

Vi kom fram til Daytona en sein onsdagskveld, så vi gjorde ikke annet enn å sjekke inn, ta en dusj og så legge oss. Torsdag morgen våknet vi til en helt fantastisk utsikt over Daytona Beach, 27 varmegrader og sol fra knallblå himmel. Til min store glede så jeg at Ocean Center, arenaen hvor konkurransen skulle være, lå på den andre siden av gata, og på den andre siden av hotellet var det bare strand og hav. Dette så ut til å kunne bli seks bra dager.

Torsdagen ble brukt sammen med andre utøvere som også bodde på samme hotell som oss. Jeg fikk en god massasje for å få løsnet opp i muskulatur som hadde strammet seg i løpet av mange timers reise, jeg registrerte meg, vi spiste masse mat, badet og kjente at sommervarmen var helt innafor når vi visste at det snødde hjemme.

Les mer om og av Kikki Berli-Johnsen her

Fredag våknet vi litt for tidlig, men det gjorde egentlig ikke så mye siden sola igjen skinte fra en klar blå himmel. Vi pakket konkurranseutstyret før vi gikk ned for å spise frokost, og rett før klokka 12 gikk vi over til arenaen. Konkurransestart var klokka 14 men jeg følte jeg ville ha litt tid på arenaen for å gjøre meg kjent med både arena og utstyr.

Foto: Brian Tait

Godkjent start

Første øvelse var vikingpress, og denne var jeg spent på. Jeg er ingen stor fan av pressøvelser, men vikingpress kan jeg nesten like. Ulikt alle andre vikingpresser jeg har vært borti sto vi med denne med ryggen til apparatet, og jeg visste mange var usikre på denne. Vi hadde fått lagd en tilsvarende vikingpress til gymmet hjemme, så jeg visste at dette var noe jeg likte.

I min klasse, som er Masters – altså over 40 år – var vi 17 deltakere, og startrekkefølgen var etter rekkefølgen vi hadde takket ja til invitasjonen. Vi gikk ut fire og fire i hver gruppe, og jeg var ut i siste gruppe. Jeg hadde som hovedmål å klare å få poeng i hver øvelse, og jeg var sikker på at jeg skulle klare å få én repetisjon på disse 72 kiloene vi skulle presse.

Da startskuddet gikk, registrerte jeg at damene på hver side av meg presset i vei i et helsikes tempo, men jeg var veldig flink og lot meg ikke stresse av det. Jeg jobbet jevnt og trutt, og fikk tre godkjente repetisjoner, noe som plasserte meg på 14. plass totalt. Jeg var så lykkelig!

Overlykkelig løp jeg av banen mens jeg visste at med 250 deltakere som skulle gjennom den samme øvelsen ville jeg ha minst to timer til neste øvelse. Jeg brukte tiden fram til jeg måtte begynne å varme opp på å heie på Nina, Cecilie og Mads Even, de tre andre norske utøverne som også konkurrerte.

Foto: Brian Tait

Lettere enn antatt

Så var det oppvarming til farmer’s walk. Dette er en øvelse jeg er rimelig bra i, og jeg visste også at 93 kilo per hånd ikke ville være noe problem for meg. Det som ville være en utfordring var vendinga vi skulle gjøre etter 15,25 meter. Jeg hadde trent mye på vending på trening, men siden utstyr i konkurranse er annerledes enn det vi har hjemme på gymmet, så visste jeg ikke hvordan grepet mitt ville holde gjennom øvelsen.

Også i denne øvelsen gikk vi ut fire og fire, og skuffelsen var stor blant en del av oss da vi oppdaget at vekta på hvert lodd var satt ned til 88 kilo per hånd. Jeg gjorde et run på 22.45 sekunder, helt uten nedsett, og plasserte meg på en fjerdeplass i øvelsen, 11. plass totalt.

Video: Farmer’s walk

Dag en var over, og vi ruslet tilbake til hotellet. Vi hadde avtalt å spise middag med noen svenske venner, og da det var gjort satte vi oss i boblebadet ei stund for at jeg skulle få løsne opp i stramme muskler.

Lørdagen opprant med litt mer skyer på himmelen, men fortsatt var det varmt og godt. Konkurransestart var klokka 10, så frokosten ble spist på hotellet sammen med en av gutta som konkurrerte i åpen klasse. På vei over til arenaen møtte vi andre utøvere, og stemningen var lattermild og god. Alle var vi spente på hvordan dagens øvelser skulle bli, og alle var vi spente på om vi ville klare oss til dag tre.

Så stjerner

Første øvelse var en markløftstige på 144, 166, 182 og 206 kg, og siden jeg plasserte meg på fjerdeplass i siste øvelse dagen før, fikk jeg gå ut i siste heat. Markløft er ikke min sterkeste øvelse, men på trening hadde jeg gjort det helt greit. Jeg hadde god tro på at jeg skulle klare de tre første stengene, og at jeg skulle gjøre et forsøk på den fjerde også. Men ... slik ble det ikke. De to første stengene føyk opp på under 12 sekunder, mens den tredje ikke ville lenger opp enn til rett under knærne. Jeg prøvde til jeg så stjerner, men måtte bare innse at det ikke ville skje. Jeg vinket til publikum og gikk skuffa av banen, sikker på at nå røyk dag 3.

Igjen var det lang ventetid til neste øvelse, og egentlig var det helt greit. Jeg trengte litt tid til å bearbeide skuffelsen, og til å innse at jeg ved å gjøre det godt i loadingøvelsen så kunne jeg fortsatt plassere meg topp ti og dermed gå videre til dag nummer tre.

Foto: Brian Tait

Beintung øvelse

Langt om lenge var det vår tur igjen, og nå var det som sagt loading som sto på programmet. Jeg er gal nok til å like slike øvelser, så jeg gledet meg til å starte. Ei tønne på 75 kg, en husafell på 79 kg og en sandsekk på 80 kg skulle løftes opp og løpes med 15 meter. Sandsekk skulle plasseres ved siden av sleden, mens tønne og husafell skulle legges på sleden, og så skulle sleden dras 15 meter tilbake. Beintung øvelse, og en øvelse som ville skille klinten fra hveten.

Å plukke opp hver gjenstand og løpe med dem var ikke noe problem, ei heller var det noe problem å trekke sleden de fire første meterne, men så kom melkesyra. Lårene mine kjentes ut som om de skulle eksplodere, og da jeg hadde 60 centimeter igjen til mål, ville de ikke mer. Heldigvis klarte jeg å nappe til sleden slik at jeg fikk den over målstreken snaue fire sekunder før tiden var ute. Dette var godt nok til å plassere meg på 3. plass i øvelsen, og dermed klatret jeg til en 8. plass i totalplasseringen og var videre til finaledagen.

Lykkelige dro vi tilbake på hotellet hvor vi gikk rett og baren og tok en øl. Og vet du hva? Sjelden har en øl smakt så godt. Søndagen opprant med vakkert vær, og etter en god frokost på den nærmeste dineren gikk vi over på arenaen. Vi visste at denne dagen ville gå litt kjappere enn de to foregående siden det nå kun var 90 atleter igjen.

Fikk ros av verdensrekordholder

Første øvelse for dagen var Apollon’s Axle, og det som gjorde denne annerledes enn de andre akslingene jeg har vært ute for i konkurranse, var at hjulene på akslingen var skrudd fast slik at de ikke roterte. Dette gjør vendingen mye vanskeligere. Jeg var fast bestemt på å få poeng i denne øvelsen også, og jammen gjorde jeg det. En repetisjon på 70 kg fikk jeg godkjent, noe jeg var fornøyd med. For meg viste dette at målrettet arbeid gjennom de siste 11 månedene har gitt resultater, og når selveste Eddie Hall (verdens sterkeste mann i 2017, verdensrekordholder med 500 kilo i markløft) at presstyrken min har kommet seg betraktelig, måtte jeg jo bare si meg fornøyd.

Foto: Brian Tait

Siste finaleøvelse i Official Strongman Games 2019 var powerstairs. Tre lodd på henholdsvis 113, 127 og 134 kilo skulle løftes opp fire trappetrinn hver, hvor hvert trinn var 48 centimeter høyt. Hvert lodd hadde en veldig stor diameter, så her var mine lange bein absolutt en fordel.

Jeg gikk ut i det andre heatet, og bestemte meg for at her fikk jeg bare gi alt, uansett om jeg skulle kaste opp, tisse på meg eller hva det måtte være; lodda skulle opp!

Foto: Brian Tait

Vant øvelsen

51,74 sekunder tok det meg å få opp alle loddene, og det – samt det at jeg var eneste kvinne i min klasse som fikk opp alle loddene – gjorde at jeg fikk min første øvelsesseier. Jeg var jublende lykkelig, og enda lykkeligere ble jeg da jeg endte opp som en av to kvinner totalt som fullførte øvelsen.

Jubelen sto i taket hos både min ektemann Egil og meg da vi så at jeg hadde plassert meg på 6. plass totalt. Målrettet jobbing gjennom hele konkurransen gjorde at jeg klatret åtte plasser siden første konkurransedag. Ikke bare er jeg verdens sjette sterkeste kvinne over 40 år, jeg er også verdens sterkeste kvinne over 50 år.

Jeg kan leve med det.

Les mer om og av Kikki Berli-Johnsen her

Foto: Brian Tait

Publisert:
Vil du skrive for Lokalsporten?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalsporten, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785