Vi som vokste opp på Tinnheia på 70/80-tallet var så heldige å ha både Vigørhallen og Idda. Reidar Flaa var min trener fra vi var lilleputt til junior. Start-legenden stilte alltid opp for oss og la opp ferien etter oss, slik at vi kunne være med på Norway cup, Dana cup og Gothia cup. Var det snø på banen kom Reidar med brøytebilen! Jeg husker også at hans berømte scoring mot Lillestrøm på Kristiansand stadion økte fra 25 meter til 48 meters hold hver gang han fortalte oss om dette.

Vigørs seniorlag anno 1987, bakerste rad f . v: Trond Wilson, Sven Anton Listedt, Jørn Stave, Svein Rune Hansen, Helge Amble og Terje Olsen. Midten f.v: Lars Stamnes, Kåre Nygård, Ørjan Dypfest, Atle Jonassen, Eivind Tellefsen, Svein Otto Birkeland, Frank Reinertsen og Rune Stave. Foran f.v: Tor Svendsen, meg, Petter Gramvik, Tor Arne Andreassen, Even Ugland, Terje Halvorsen, Stig Amble og Arnfinn Rye. Foto: Privat

På denne tiden var Vigør det nest beste laget i byen med stjerner som Borkis, Nygård og Tellefsen. I 1986 spilte Vigør opprykkskamp på Idda mot Skeidar og to minutter før slutt kom undertegnede inn og scoret det viktige 12-1 målet. Etter kampen fikk jeg lov til å være med på Savoy og feire seieren.

Vigørs juniorlag, som vant serien suverent i 1988 og tapte semifinalen i både Norway Cup og NM for Ørn Horten. Bak f.v.: Meg, Carl Kristian Bache, Vidar Thorsen, Odd Salvesen, Terje Flaa og Morten Andersen. I midten f.v: Even Ugland, Robert Holen, Børre Søfting, Thomas Ahmed, Bjørn Vidar Gundersen og Vegard Aarflot. Foran f.v.: Kåre Nygård, Terje Lauritsen, Trond Sivert Salvesen, Svein Rune Hansen, Trond Erik Nilsen og Reidar Flaa. Foto: Privat

Det skulle vise seg å bli verken det siste målet eller den siste brune fra CB. Det er litt rart at du kan bli så glad i en klubb, men Vigør hadde et utrolig bra miljø og vi var alltid best på det sosiale.

Overgangsrekord

I 89/90-sesongen gikk jeg fra Vigør til Donn og ble tidenes dyreste 3. divisjonsspiller her i sør. 75.000 kroner betalte Donn, som hadde radarparet Trond Pedersen og Svein Mathisen som trenere. Det gøye var at min kamerat Even Ugland også gikk samme vei, men han kostet bare 40.000 kr. Jeg sørget for at han ikke glemte det. Men å gå fra Vigør til Donn i den tiden var ikke bra, så unnskyld, Tor Birkeland og Vigør. «Matta» spilte noen få treningskamper den sesongen for Donn og jeg husker at jeg som spiss spurte ham som høyre ving om hvordan han ville at jeg skulle bevege meg foran mål. Da svarte «Matta»: – Bare stå foran mål så treffer æ dæ.

Før sesongstart med Våg rundt årtusensskiftet, sammen med angrepsmakkere Kjetil Bjørge (f.v.) og Ole Jørgen Skjærli. Foto: Fædrelandsvennen.

Heldigvis var jeg tilbake i Vigør neste sesong og fra det året får du en historie som involverer doping på lavt nivå (Til dere på RIL G12, ikke les dette!). Trond Salvesen var på den tiden en fantastisk god keeper, og han skulle gifte seg. Jeg var forlover og skulle arrangere et utdrikkingslag. Jeg husker virkelig ikke hvorfor dette ble lagt til en kampdag, men vi skulle spille hjemme mot Langesund i 3 divisjon på Stadion klokka 15.00. Trond hadde fått fri fordi vi skulle drikke ham ut. Jeg derimot skulle spille.

Vi møttes klokka 11.00 på en pub i byen der jeg bare skulle organisere de andre frem til kampen begynte. Men det er ikke alltid alt går etter planen. Jeg tok ei øl bare for å være sosial, men etter press fra de andre ble det til seks enheter. Dette er ikke noe jeg er stolt av og man gjør noen tabber i livet. Kampen endte 4-3 til Vigør. Jeg scoret tre mål, inkludert vinnermålet på overtid. En annerledes form for doping?

I duell med Randesund-spiller Arild Ormestad. Foto: Fædrelandsvennen.

Liten slankekur

Høsten 1993 var det testkamp på Stadion for å vise seg fram for Start. Kampen endte 5-5 og jeg scoret alle fem målene. Start-trener Brede Skistad satte meg på en liten slankekur og vips så fikk jeg kontrakt. Da var det slutt på de brune små og rifla pommes frites. Jeg ble vel ikke akkurat noe legende i start, men ser i utklippsboka mi hjemme at jeg scoret seks mål mot Kragerø i en treningskamp vinteren 1994. Kan det være klubbrekord?

Jeg har alltid vært glad i mat og første seriekamp i 1994 skulle vi opp til Trondheim og spille mot RBK. Vi reiste tidlig om morgenen og la oss inn på hotell for å slappe av før kampstart klokka 18. Vi skulle ha en liten lunsj på hotellet før kampen. Dette koldtbordet så fantastisk ut og jeg måtte jo prøve litt av hvert. Det endte med at jeg forspiste meg og klarte så vidt å vagge opp til rommet. Jeg visste at jeg ikke skulle starte, men da Brede sendte Bernt Birkeland og jeg i oppvarming var jeg livredd for å komme inn. Jeg kunne jo ikke løpe. Heldigvis kom bare Bernt inn.

Hjemme med minneboka fra et langt fotballiv. Utklippet viser 4xThomassen og 3xTrædal etter at vi i Vigør spilte 5-5 mot Kvinesdal. Foto: Fædrelandsvennen.

Jeg har vel scoret rundt 350 mål opp gjennom årene og var en god målscorer, men jeg fikk dessverre ikke ut dette på toppnivå i Norge. Jeg husker at Brede Skistad sa at jeg var den dårligste defensive fotballspilleren han hadde sett. Det tok jeg som et kompliment. Her ligger vel litt av kjernen til hvorfor det kun ble fire kamper for Starts A-lag.

Holder koken

Nå driver jeg og «går» fotball på Grims veterantrening hver mandag og synes fortsatt det er like gøy ute på matta. Men jeg savner jo duellene (les: rundingsbøyer) mot FFKs Abrahamsen, MKs Beinet og Jakka, Fløys Bård «Sakse» Karlsen, Donns Olav Abusdal, Jervs Børusund, Vindbjarts Øyvind Svendsen osv. osv.

Som 37-åring avsluttet jeg karrieren i Vigør i 3 divisjon med Ole Erik «Naken» Martinsen som trener. Jeg vil gjerne takke ham for at han lot meg spille, jeg hadde jo bare 28 mål den sesongen. Vil også takke Per Christian Osmundsen for de 27 målgivende og for at han tok alle de defensive løpene.

Her trer Thor Håversen på meg dommerdrakta da jeg som 38-åring begynte som pipeblåser. Foto: Fædrelandsvennen.

Dømmer også

Året etter begynte jeg å dømme (hadde noen sagt til meg for 10-15 år siden at jeg skulle begynne som pipeblåser så hadde jeg ledd meg skakk) for Vigør. Jeg ble ønsket velkommen av Thor Haaversen sammen med 200 andre dommere – som ham som filmet seg til flest straffespark. Jeg kunne nok skrevet en bok om mange dumme kommentarer til dommere, men nøyer meg med denne helt ekte historien fra 4. divisjon i de indre bygder.

Kampen var bare fire minutter gammel da hjemmelagets midtstopper meide ned motstanderen som siste mann. Bare taklingen alene var knallrød. Da ser jeg at spissen på hjemmelaget spurter opp til meg og sier:

– Du kan ikke vise ham ut nå!

– Hvorfor det, undrer jeg.

– Det har jo bare gått fire minutter!

Til og med han som ble utvist trakk på smilebåndet.