Det handler ikke bare om antall kilo, det handler om et bedre liv. Her er erkjennelser som innledet en såkalt livsstilsendring, og som i dag har forandret livet mitt til det bedre:
1) Det begynner med en følelse av sterk avmakt. Kontrollen forsvant for lenge siden. Det er tungt nok en gang å erkjenne at noe må gjøres, men det er ikke tid, det er ikke motivasjon, det er ikke mulig. Du har egentlig bare to valg: Gjøre noe med det eller utsette det – og ikke gjøre noe med det. Og ja, på et tidspunkt er det for sent. Jeg følte at dette tidspunktet nærmet seg, og jeg måtte velge å velge. Jeg erkjente at jeg måtte velge nå. Jeg hadde hatt sjansen tidligere, f.eks da jeg som 35-åring i 2009 fikk beskjed av legen om at jeg neppe ville bli 50. Det første virkelige steget ble imidlertid tatt 25. desember 2012, da jeg sluttet å røyke.
2) Jeg måtte også velge å stresse ned, eller i det minste finne alternativer til å overspise for å takle stresset. Jeg har drevet mitt eget lille reklamebyrå i mange år – noe som har betydd stort press og en stresset hverdag; som igjen resulterte i mange ustrukturerte og usunne måltider. Det ble også mye sosialt fokus og festing, en flukt fra virkeligheten. Jeg måtte finne andre måter å håndtere vanskelige følelser på – istedenfor overspising, overarbeid og fest.
Som barn og tenåring var jeg fysisk aktiv, hvor jeg i tillegg til å spille fotball, var med basketlaget til Oddersjaa på nasjonalt nivå. Men i løpet av 17 år gikk jeg fra 67 til 147 kg, og idrettsmannen var borte. Jeg visste at jeg kunne – og måtte – finne tilbake til den målrettede treningspersonen. Først innvendig, deretter utvendig. Jeg erkjente at jeg måtte sette meg noen mål igjen.
3) Hvilke mål? De første 20 årene av livet er det, for de fleste, ganske klare forventninger. Foreldrene følger deg opp, og venner setter rammer sammen med deg. Gjør som treneren sier, ta utdanning osv. Det er kamper, tester og eksamen. Man får hele tiden en virkelighetssjekk på det man driver med. Da disse rammene etter hvert forsvant og man ble mer voksen, selvstendig og med eget ansvar, fylte jeg de nye rammene med festivaler, studentavis, ekstrajobber; egentlig alt annet enn trening og restitusjon. Før firmaet og stresset tok helt over.
I 2013 fikk jeg omsider omstrukturert driften, tok steget med et par nye tilskudd på eiersiden og delegerte mer ansvar/hverdag til flere ansatte. Dette lettet både arbeidsmengde og administrasjon. Jeg fikk hodet over vannet. I dag er vi en sammensveiset gjeng som er på god vei til å finne formen, og virkelig etablere driften – samtidig som jeg gjør min livsstilsendring også privat. Jeg har vært heldig. I tillegg har jeg familie og venner som bryr seg, og da føles ikke målene så langt unna som de ville gjort alene. Fokus, dedikasjon og innsats over tid skaper resultater. Nå har jeg t.o.m. tro på en god alderdom.
4) Personlig trener til å høre på, revolusjonere handlekurven og gi råd til livet generelt. Det startet med en fleip til lunsj, om at firmaet skulle ha fellestrening og at jeg skulle inn på et treningsprogram. Vips, så regisserte Ingunn på kontoret første fellesøkt med firmaet! Vips, der stod Bente og Kine fra SatsElixia! Fokus på riktig mat, mosjon og gode kolleger.
Jeg fikk mye støtte. I dag er det nok heller mange som er rimelig lei mine treningssamtaler og snakk om kosthold! Men de har vært uvurderlige. Jeg har dessuten fått mange nye venner og treningskamerater. Personlig trener har vært viktig for meg, både for å pushe meg på trening (og til å faktisk trene), men også fordi jeg trenger bekreftelse og oppfølging på de riktige metodene.
Det er en av mine beste investeringer. Min nåværende personlige trener, Lene, har også vært utrolig flink. Hun fikk meg til å bli glad i vekter, presset meg til å lage middag hjemme, fjernet usunne vaner og derav overspisingen, fikk meg til å tenke klarere – og sette meg stadig nye mål. Det har gjort meg mer selvsikker, gitt meg troen på meg selv – og ikke minst spart meg mye penger som følge av kloke og riktige matvalg.
5) Ikke se på forandringen som en fase, men som en ny og bedre måte å leve på. Det tar tid å endre seg. Jeg har feilet med for mange mål på for kort tid. Alle kan oppnå sine mål, så lenge man forstår egne muligheter og er ærlig om sine begrensninger. Det å se et utrent, usikkert og svett nytt ansikt på trening, som veier altfor mye på tredemølla, bør applauderes. Det er ikke lett for denne personen.
Noen er flinke til å motivere med positive ord før, under og etter trening – og det betyr alt. Noen har lettere for å komme i form, andre trenger mer tid eller større innsats. Men med riktig innstilling, langsiktighet og flest mulig riktige valg så blir livet lettere å leve. Bokstavelig talt! Så ikke sett urealistiske mål, men tenk heller over tid. Det er bare å reise seg igjen, og stå på videre. Ikke noe å skamme seg over. Hvis du vil, så oppnår du det. Og tål å gå på trynet et par ganger.