Kristofer Hæstad jubler for Start-scoring mot Aalesund i 2007. NTB scanpix

Mitt drømmelag: Kristofer Hæstad

Kristiansanderen Kristofer Hæstad (35), som har vunnet cupgull og to seriesølv, har satt opp sitt drømmelag i en 1-4-5-1-formasjon.

Brukergenerert innhold

Kristofer Hæstad

Lokalsporten presenterer i årets sesong flere lokale fotballspilleres drømmelag. Drømmelaget består av medspillere og ev. motspillere gjennom karrieren.

Keeper: Rune Nilssen. Kanskje noe spesielt for en keeper, men Runes fremste egenskaper som spiller var ballbehandling og kondisjon. Han var eksepsjonelt god med ballen i beina samtidig som han var blant de beste på alt av kondisjonstester. «Rekkevidde» kunne prikke pasningene akkurat der han ønsket. En drøm å ha som bakerste mann i frispillingsfasen. Når du i tillegg brygger byens beste øl (snikreklame - seks flasker kan leveres på døra i Marikåpeveien), er du selvskreven på laget. Reddet nok ikke veldig mye mer enn man kan forlange av en keeper i eliteserien (les: langt mellom feberredningene), men gjorde nesten aldri feil. Stødig som banken kunne man kanskje sagt, hadde han bare jobbet i riktig bank.

Høyre back: Freddy Dos Santos: I tøff konkurranse med Steinar Pedersen, men i.o.m at vi begge har en aldri så liten artistkarriere bak oss, velger jeg min kjære bandkollega (Ref: The players). Freddy er lagets potet. En allsidig spiller som i løpet av sin karriere har vært innom samtlige posisjoner på banen. Han var ikke veldig god på noe, men var til gjengjeld ganske god på alt. I tillegg til at han var en god spiller, er Freddy en strålende fyr som er godt likt av alle.

Midtstopper: Lars Martin Engedal. Vi har fulgt hverandre siden jeg kom til Vigør som 15-åring. Vært romkamerater gjennom tiden vår sammen i Start, og på alt av aldersbestemte landslag. Håper for fruens del at han har vokst av seg snorkeproblemene. Den eneste jeg kjenner som har fått pipekonsert fra hjemmepublikummet før klubbdebuten. Da en nervøs 18 år gammel Lars Martin Engedal skulle debutere for Starts A-lag på gamle Kristiansand stadion, ble han møtt med et rungende «NÆÆÆI» fra den gamle sittetribunen mens han jogget mot innbytterbenken. Årsak: De trodde det var Terje Ellingsen som skulle innpå. En fryd å spille sammen med da han med kirurgisk presisjon kunne tre lissepasninger gjennom ledd opp til oss indreløpere.

Atle Roar Håland og Marius Johnsen (t.h.) feirer Start-scoring mot Viking i 2005. NTB scanpix

Midtstopper: Atle Roar Håland. Kaptein på laget. Et av de klokeste fotballhodene jeg har spilt sammen med. Etter min mening den desidert viktigste spilleren på laget som tok sølv (men fortjente gull) i 05-sesongen. Bortsett fra at han aldri gikk i en hodeduell, var han en mer eller mindre komplett midtstopper. Også er den eneste jeg har spilt sammen med som har fullført flere kamper enn treninger i sin karriere.

Venstre back: Marius Johnsen. Min gode venn, jaktkamerat (jakter èn gang i året)  og hyttenabo på Bortelid skal selvfølgelig med. Vi hadde en utrolig god kjemi på venstresiden i vår tid sammen på Start. En enorm fysikk kombinert med en ekstrem vinnervilje er kanskje de fremste egenskapene jeg vil trekke frem hos Marius. Sammen med Fredrik Strømstad stod han alltid støtt ved min side da vi returnerte fra diverse landslagsopphold i påvente av den 15 minutters lange og rutinemessige overhøvlingen vi fikk fra trener Tom Nordlie om at «vi ikke skulle tro at vi var noe bare fordi vi hadde vært på landslagssamling».

Høyre kant: Alex Valencia. Uansett hva du eller noen har gjort, kan jeg garantere at Alex, eller noen Alex kjenner, har gjort det akkurat litte granne bedre. Alex fortalte en gang at han hadde kjørt fra Oslo til Bergen på 3,5 timer. Han ble selvfølgelig møtt med himlende øyne av spillergruppa, før han fulgte opp med: «Og da stoppet eg også for å kjøpe en is…». Som spiller var Alex en publikumsyndling. En meget god dribler som slo de mest presise innleggene i ligaen….ifølge seg selv…...

Høyre indreløper: Fredrik Strømstad. En ekte Start-gutt og publikumsyndling. En nytelse å se på når han var skadefri og i form. Teknisk briljant. Var minst like viktig utenfor banen som på banen. En av de fremste bidragsyterne til å skape humør og glede i spillergruppa. Hadde et enormt register å spille på når det gjaldt å parodiere kjente/mindre kjente personligheter. Sammen med Tom Berhus er jeg sikker på at de kunne solgt ut Kilden opptil flere ganger dersom de fikk muligheten til å sette opp sitt eget show.

Sentral midtbane: Christian Grindheim. Romkamerat på landslaget og i VIF-tiden. Den eneste jeg har spilt med som ikke har én synlig muskel på kroppen. Hadde et veldig godt blikk for spillet og en meget presis pasningsfot. En toveisspiller som bidro med både mål og målgivende samtidig som han også hadde gode defensive fibre i kroppen.

Venstre indreløper: Daniel Fredheim Holm. Den mest komplette spilleren jeg har spilt sammen med. Av diverse årsaker har han aldri fått ut det potensialet som bodde i ham, men jeg har aldri sett noen herje så mye på trening som Daniel når han var skadefri og i form.

Christian Grindheim: Hadde et veldig godt blikk for spillet og en meget presis pasningsfot. NTB scanpix

Venstre kant: Espen Hoff. Her er ingen sportslige kriterier lagt til grunn. En høyst ordinær spiller som burde gitt seg lenge før han gjorde. Eneste grunn til at han er inne på laget er at en spiller fra tiden i Donn 2 må være representert, samt manko på andre gode alternativer. Når det er sagt, er Espen helt der oppe i verdenseliten når det gjelder personlige kvaliteter. En ordentlig lagspiller som alltid setter andre foran seg selv.

David Nielsen: Vi fant tonen med en gang han kom til klubben. NTB scanpix

Spiss: David Nielsen. Min absolutte favorittdanske. Vi fant tonen med en gang han kom til klubben. Hadde noe av den samme galskapen i seg som jeg når vi tok på oss den gule og sorte drakta. Var romkamerater i en liten periode, og det David gjorde før hver kamp var å fyre seg opp med videoklipp fra «Gladiator» og «This is Sparta». Er du ute etter god underholdning  kan jeg anbefale å lese hans selvbiografi «Sorte svin».

Hvilke kriterier har du lagt vekk på i uttaket av ditt drømmelag?

– Stikkordet for sammensetningen av dette laget er kjemi. Både på og utenfor banen. Spillerne som er tatt ut på laget er spillere som jeg har prestert godt sammen med rent sportslig, men minst like viktig har hatt gode relasjoner til utenfor banen. Mye av grunnlaget for gode sportslige prestasjoner ligger i en god garderobekultur. Dersom man hadde samlet denne gjengen, tror jeg fort man kunne sprengt garderobekulturbarometeret.

Hvem er den tøffeste motspilleren du har møtt?

– Jeg har vært heldig å få spille mot flere verdensklassespillere som blant annet Pirlo, Rooney, Scholes, Zlatan, Gerrard og Robben for å nevne noen. Men det er ingen tvil om at den aller beste jeg har møtt er Messi. Har spilt mot ham to ganger (Barcelona og Argentina), og det holder vel egentlig å si at det han driver med er en egen idrett.

Din største opplevelse?

– Fotballen har gitt meg utrolig mange minnerike opplevelser. Gleden og samholdet man hadde da vi reiste på fotballturer med Randesund i barneårene. Hele 2005 sesongen med Start. Cupgull med VIF og debuten for A-landslaget er blant høydepunktene. Men hjemmekampen mot Italia (min debut fra start for det norske A-landslaget i 2005) er nok det jeg ser tilbake på som en av mine beste kamper, og det største høydepunktet i min karriere. Ekstra morsomt å plukke Pirlo ut av lomma etter kampen.

Ditt flaueste øyeblikk?

– Vil vel kanskje ikke definere det som det flaueste øyeblikket, men den klart største nedturen i karrieren var da jeg endelig fikk sjansen i Premier League - fra start – borte mot Chelsea – som hengende spiss (!), og sendte en pasning som Robben snappet slik at det ble mål i mot. Det preget meg selvfølgelig, og gjorde at oppholdet i England ble en gedigen nedtur.

Dersom jeg skal trekke frem det flaueste øyeblikket må det vel være at jeg ble overtalt av klubben til å spille inn en sang. Det ble fremstilt som en enkel greie med fokus på at alt av inntekter skulle gå til et veldedig formål. Det kulminerte i liveopptreden som boybandartist med gruppa «The Players» foran x antall tusen mennesker i Tusenfryd.

En morsom historie?

– Da vi var på treningsleir med VIF på La Manga skulle Lars Iver (Strand) og jeg ned en tur på butikken på kveldstid. Idet vi svinger inn mot parkeringsplassen, er det plutselig en bil som brenner forbi , og suser inn rett foran oss. Til vår store forskrekkelse ser vi at personene i bilen er to av unggutta på laget, som har «lånt» bilen til noen av de eldre gutta på laget. Den ene av dem er tidligere Start-spiller Amin Nouri.

Så vi tenker at vi må finne på et eller annet. Vi bestemmer oss for å tappe lufta ut av det ene dekket mens de er inne på butikken. Når de så kommer ut igjen, legger vi oss på hjul. Da de stopper opp i trafikkrysset på vei opp mot hotellet, hiver vi oss på hornet. Bilen med de to ungguttene foran oss bråstopper. Amin, som sitter på passasjersiden, tar beina fatt og stikker rett til skogs, mens personen i førersetet setter seg over i passasjersetet og tar på seg sikkerhetsbeltet. Midt i krysset.

Da de så kommer opp til hotellet ti minutter senere, viser vi dem at de har kjørt på flatt dekk, ødelagt felgen og lurer dem til å tro at det koster minst 10.000 å reparere det. Da begynner de igjen å skylde på hverandre, og begge to skal ha den andre til å betale.

Heldigvis er leiebilene på La Manga såpass ihjelkjørt fra før at det ikke fikk noen konsekvenser for noen, men det er vel trygt å si at Amin nok ikke ble valgt til kaptein denne sesongen.

Din egen plass på drømmelaget?

Hvis jeg skulle valgt en plass måtte det nok blitt å vippe ut Fredheim Holm og satt meg inn sammen med Strømstad og Grindheim i min vante plass som venstre indreløper.

Innbyttere:

Steinar Pedersen: Steinar var en av dem som satte standarden når det gjaldt treningskultur, noe han tok med seg fra tiden i Tyskland. Seriøs til fingertuppene.

Kai Risholt: Kais motto var at det er bedre å stå riktig enn å løpe feil. Det kom til syne da vi i oppkjøringen til sesongen skulle ha løpetrening hvor vi skulle løpe med høyt tempo på langsiden og jogge rolig på kortsiden. Litt ute i økta måtte Kai kapitulere og endte opp med rolig jogg rundt midtsirkelen. Må med i troppen for sine ferdigheter til å delegere.

Tom Berhus: I tospann med Strømstad var han dynamitt. Både på og utenfor banen. I min debut for Start (borte mot Ham-Kam i 2001) hadde jeg vært på banen i nøyaktig to minutter før jeg taklet innenfor egen 16-meter. Tror aldri jeg har hatt så høy puls hverken før eller siden. Det burde nok blitt dømt straffe, men dommeren holdt heldigvis fløyta i lomma. Men gleden/lettelsen over at det ikke ble straffe ble relativt kortvarig, ettersom jeg fikk tidenes overhøvling fra Tom med ordre om å se å holde meg på beina.

Kristofer Hæstad

Født: 9. desember 1983

Klubber som aktiv: Randesund, Vigør, Start, Wigan (lån), Vålerenga.

Meritter: Seriesølv med Start i 2005, cupgull med Vålerenga i 2008, seriesølv med Vålerenga i 2010. 28 A-landskamper for Norge.