Kristiansanderen Andreas Jølstad (41 år, til høyre på bildet) løp sist lørdag Amsterdam maraton på 2.57 timer. Her er han sammen med sine seks treningskamerater Nils Kristian Aarsland (f.v.), Frode Hesjedal, Pål Svendsberget, Trym Dalene, Stefan Lundgren og Ove Pollestad. Privat

Slik brøt jeg drømmegrensa

Takket være mye trening i et godt løpemiljø klarte jeg målet om å løpe maraton på under tre timer.

Brukergenerert innhold

Andreas Jølstad

UTØVERBLOGG: Det er særdeles hyggelig å kunne skrive et innlegg i Lokalsporten igjen drøye to år etter jeg skrev sist. Den gang var tittelen Fra god og lubben til spreking i Sommerløpet. Selv om det var både godt og fornuftig å bli en vesentlig lettere og sprekere utgave av meg selv, var jeg usikker på om jeg kom til å fortsette treningen, finne motivasjon til å sette nye mål og gjøre jobben som kreves. Det har jeg imidlertid klart og nå kaller jeg meg en løper. Faktisk er jeg autorisert løpetrener gjennom Norges Friidrettsforbund.

I helga som var løp jeg mitt tredje maraton. Debuten unnagjorde jeg i Farsund i mai i fjor på 3.36 timer. I oktober i fjor løp jeg Amsterdam maraton på 3.16 timer, Ett år seinere ble tiden 2.57 timer i samme by, og dermed klarte jeg målet mitt om å løpe under tre timer (sub3). Å komme under denne «drømmegrensa» er ikke alle forunt. Ifølge denne artikkelen klarer rundt to prosent av alle som fullfører et maratonløp på verdensbasis å løpe på 2.59,59 timer eller bedre. Målet for 2020 er allerede satt: Å se 2.40-tallet på et maraton. Jeg satser på å løpe et om våren og i Berlin på høsten.

Persebonansa

Sammen med seks personer med ulik treningsbakgrunn og forutsetninger, trente jeg i 15 uker mot løpet i Amsterdam tidligere i oktober. Seks av sju innfridde målet sitt og fikk ny personlig rekord på distansen. Sistemann fikk ikke den oppkjøring som vi andre hadde og kombinert med en uheldig dag på løpsdagen er det bare å løfte blikket mot neste maraton. Da klarer han målet sitt!

Jeg legger alltid en plan for gjennomføring av løpet og gjorde det også i Amsterdam. Men så gjorde jeg en nybegynnerfeil og løp på distanse på klokken i stedet for løypa (på lengre løp får man mer distanse på klokken). Det oppdaget jeg halvveis og satte da opp tempo fra 21-38 km. Det resulterte i krampe på 39 og 40 kilometer, selv med gel og drikke på hver 5 km. Men maraton er erfaring og det trenger jeg!

Jeg kan dele mange gode løpsopplevelser med dere, men jeg vil heller dele mine erfaringer etter å ha kommet der jeg er i dag. Jeg har gått fra å være en lubben småbarnsfar uten regelmessig trening til å bli en sprek småbarnsfar med et behov for å trene flere ganger i uka. Jeg ønsker inderlig at flere skal få smaken på det gode liv som treningen gir, både fysisk og mentalt!

Fra Stadionmila 31. august i år, der jeg løp på 37 minutter. Anders Jensen

Gode råd

Gjennom å ha lest en del om trening, tatt del i Kristiansand Løpeklubbs treningsfellesskap og blitt autorisert løpetrener er mine råd som følger:

* Lag et treningsprogram. Et treningsprogram må tilpasses dine forutsetninger, livssituasjon, innsats og målsettinger. Et program hjelper deg å gjennomføre treningen og å komme i gang igjen med trening om du blir syk eller skadet. Et treningsprogram bør være dynamisk for å gi deg variasjon og motivasjon til fortsette treningen over tid! Avklar med de hjemme at det er greit at man trener det treningsprogrammet tilsier, eksempelvis tre ganger i uka. Så begynner jobben!

Man må prioritere og sette av tid til trening. Når Barack Obama kunne trene seks ganger i uka mens han var president, har vi alle tid. Søndag eller mandag setter man av tid i kalenderen til å trene. Hvilke treningsøkter du skal ha på de ulike dagene kan du ta underveis i uka og tilpasse dagsform. I dagens tidsklemme er det helt genialt å kombinere, eks tren på vei til og fra jobb, mens barna er på aktivitet, løp hjem etter en dag på stranda.

For dem som ikke har trent over tid, må man endre vaner. Det syntes jeg var veldig krevende og det tok tid. Så er det sånn at alle som trener kjenner til dørstokkmila. Den forsvinner ikke om du har trent i mange år og man er ikke alene om å kjenne på at det til tider er tungt å trene. Heldigvis er det slik at jeg aldri har angret på en treningsøkt, noe jeg hører de fleste andre også si.

* Kontinuitet over tid. Den viktigste årsaken til framgang er å få trent over tid uten større avbrekk. Trening er ingen quick fix! For min del måtte jeg jobbe mye med å endre vaner og få treningen til å bli en del av ukeprogrammet.

Jeg pleier å si at trening og kondisjon er som sparing i fond. Man får mest effekt over tid og jo lengre man har holdt på regelmessig med trening eller sparing i fond. jo større blir gevinsten

* Variasjon. Treningsprogrammet bør være allsidig. Da tenker jeg på ulik intensitet, ulik lengde på treningsøkten og at man inkluderer styrkeøvelser. Jeg driver kun med løping og er bevisst på eks. å variere underlag jeg løper på, ha flere par sko, regelmessig styrketrening, ulike intervaller. Variasjon gir også motivasjon og det vil man trenge! Variasjon i treningen minsker sjansen for skader. Det er også helt essensielt at treningsprogrammet tilpasses og gir en gradvis økning av treningsmengde. Øker man for raskt og ikke varierer treningen blir man ofte skadet eller syk og kontinuiteten uteblir.

* Fellesskap. Mange, inkludert meg selv, trener mye alene. Jeg liker det og det gir meg en stor fleksibilitet og så er det mitt friminutt i l løpet av dagen. Samtidig så har jeg erfart hvor mange fordeler det er med å finne et treningsfellesskap. Jeg er med i Kristiansand Løpeklubb. De har to fellestreninger i uka der det kommer løpere på alle nivåer. Fantastisk mange hyggelig folk og lærerikt med gode trenere.

Terrengkarusellen er også et glimrende tilbud vi har i Kristiansand. Dette er en flott arena for å møte løpere på alle nivåer, med god variasjon i løyper og mulighet for å konkurrere om man ønsker det. Trening i et sosialt fellesskap er ingen dårlig kombo i dagens hektiske samfunn.

Fulgte program i fellesskap

Så må jeg trekke fram et siste godt eksempel på trening, fellesskap, målsetting og mestringsfølelse. Vi sju som løp maraton i Amsterdam har siden slutten av juli trent sammen i 15 uker. Vår mest meritterte løper, Ove Pollestad tok kommandoen fra start og har med Marius Bakkens maratonprogram gitt treningsfellesskapet en ny dimensjon. Det å jobbe sammen fram mot felles mål, hjelpe hverandre når det butter imot og trene tøffe økter i fellesskap har vært helt avgjørende for at jeg klart min målsetting. Så tusen takk til seks gode løpevenner og nye kompiser!

Jeg håper dette kan være til inspirasjon for deg slik at du kan komme i gang med treningen eller fortsette treningen. Trening har så mange gode effekter med seg og jeg håper du får oppleve det jeg opplever; lettere til beins og lettere til sinns!

Les også:

Jakten på drømmegrensa