– Jeg tok Voltaren hver dag de siste årene, sier Gro-Hammerseng-Edin.

Den tidligere landslagskapteinen i håndball ga seg i 2017 og var et ikon i norsk idrett gjennom nesten to tiår. Svært mange yngre spillere så opp til henne - noen av dem var hennes medspillere.

De siste årene hadde hun mye vondt. Spesielt slet hun med en mangeårig slitasje i hofteleddet.

Løsningen ble smertestillende i store mengder. Smertene ble mildere og hun kunne spille håndball.

Men kunne det være så enkelt?

IKKE STOLT: Gro Hammerseng-Edin ser ikke tilbake på seg selv som et godt forbilde når det gjelder bruke av betennelsesdempende medisiner mot slutten av karrieren. Foto: Bjørn S. Delebekk, VG

– Jeg begynte å spørre meg selv om hvilken rollemodell jeg var. Jeg hadde en kjempesliten kropp og hadde vondt over alt. I stedet for å roe ned treningen eller stå over noen kamper, tok jeg Voltaren for å orke kjøret. Det er ikke verdens beste signal å sende til unge spillere. Akkurat den biten der er jeg ikke så stolt av. Jeg gikk foran som et dårlig eksempel - spesielt for dem som selv slet med skader, forteller Hammerseng-Edin.

VG møter henne i Larvik sammen med kona Anja Hammerseng-Edin. I dag er begge sterkt kritiske til bruken av betennelsesdempende medisiner i idretten. Det finnes lite forskning på hva som skjer med kroppen om man bruker store mengder over tid. Bivirkningene kan være alvorlige.

Ble delt mellom spillere

– Det var i OL jeg virkelig fikk opp øynene for effekten av Voltaren. Jeg fikk det på grunn av en smell som resulterte i hevelser og smerter omkring den ene rumpeballen og hoften, men det fungerte også helt sykt bra på det kneet, sier Hammerseng-Edin som tre år før hadde vært gjennom en korsbåndoperasjon i høyre kne.

Avslutningen av Beijing-OL gikk som en drøm. Gro ble i semifinalen matchvinner mot Sør-Korea med karrierens mest berømte scoring. Etter syvmålsseier i en helt fantastisk OL-finale mot Russland, kunne hun lede an den norske jubelen med flagget i hånden.

– Shit! Kan det gå så bra ved å ta en pille? Det blåste meg helt av banen. Plutselig kunne jeg gjøre bevegelser jeg ikke hadde kunnet gjøre på veldig lenge. Det er sterke saker som svekker signalene som forteller deg viktige ting: nå er det for mye eller nå er det noe som blir overbelastet, sier hun i dag.

Hun forteller også at smertestillende ble delt mellom spillere.

Hva er NSAIDs?

Bruken av såkalte NSAIDs - betennelsesdempende legemidler uten steroider - er utbredt i norsk idrett. Eksempler på NSAIDs er Ibuprofen og Voltaren.

Men dansk forskning viser at virkestoffet diklofenak, som blant annet finnes i Voltaren, kan øke risikoen for å bli rammet av hjerte - og karsykdommer med opptil 50 prosent, sammenlignet med om man ikke tar noe legemiddel. Hyppig bruk av NSAIDs kan også føre til magesår.

Den danske undersøkelsen ble i 2018 publisert i British Medical Journal (her er et sammendrag). Året før la Hammerseng-Edin opp. Rett etter karrierens slutt ble hun den hittil eneste kvinnelige vinneren av Mesternes mester. De samme pillene var en fast følgesvenn også gjennom de krevende øvelsene i NRKs seersuksess:

– Det måtte til for at jeg kunne fikse det, sier hun i dag.

Hun understreker at hun nå stort sett fungerer bra uten hjelp av medisiner.

– Så blir det spennende å se hvordan kroppen er om 10-20 år. Jeg tror jeg må legge ned en real innsats i vedlikehold og styrke for å unngå mye trøbbel. Hoftene vet jeg at jeg må skifte, sier hun.

Ifølge Steinar Madsen i Legemiddelverket er faren for hjertetrøbbel liten for unge personer, men hyppig bruk kan gi sår og blødninger i magen. Hammerseng-Edin forteller at hun i blant kjente et ubehagelig trykk i mellomgulvet.

– Jeg vet ikke om det var noen sammenheng, men jeg tenkte at nå har det kanskje vært for mye Voltaren, sier hun og omtaler samtidig det hun gjorde som et overforbruk.

Men hva er det egentlig som skjer med kroppen når du tar smertestillende tabeletter?

Det kan du se i denne videoen:

André Bergdølmo: – Hadde aldri gjort det samme nå

– Hadde jeg visst det jeg vet om dette i dag, hadde jeg aldri gjort det samme nå, sier tidligere fotballspiller André Bergdølmo.

For Hammerseng-Edin er ikke alene.

Bergdølmo har spilt 63 landskamper for Norge, som gjør ham til en av Norges mest meritterte fotballspillere gjennom tidene. Han har spilt for blant annet Lillestrøm, Rosenborg, Ajax og Borussia Dortmund.

– Sånn sett hjalp det meg på den tiden til å spille flere kamper og trene for fullt.

– Fikk dere noe info av det medisinske apparatet om hva som kunne være risikoen rundt dette og var det noe bevissthet rundt mulige bivirkninger?

– Nei, det var lite. Det var å få en tablett i tre dager også fikk man se hvordan det var når det nærmet seg helg. Og da ble man jo stort sett spilleklar, svarer Bergdølmo.

– Var det sånn både da du spilte i utlandet, i Norge og på landslaget eller var det noen forskjell?

– Det var det samme overalt på den tiden.

BRUKTE MYE: André Bergdølmo forteller om mye bruk av smertestillende da han var aktiv. Her fra en trening med landslaget på Nadderud i 2003. Foto: Bjørn S. Delebekk, VG

Også han forteller om en ekstrem bruk av smertestillende midler - i fotballen.

– Det var ikke veldig utbredt med de mest vanlige smertestillende som Paracetamol og Ibux, men Voltaren var veldig lett tilgjengelig. Jeg tror det er blitt mye, mye strengere nå. Jeg tror man vet mer om konsekvensene av at dette blir for mye brukt. For min del må man tilbake til tidlig 2000-tallet og 90-tallet, sier han.

– Hvor mye brukte du?

– Jeg brukte mye i perioder hvis jeg hadde vondt i lysken, hofta eller en betent negl for eksempel. Det var ganske lett å si at jeg gjerne ville ha litt Voltaren. Jeg måtte ikke til legeundersøkelse for å få det. Jeg husker ikke akkurat hvor mye jeg brukte, men jeg har også slitt en del med ryggen og småbetennelser her og der, svarer han og fortsetter.

MER KUNNSKAP: André Bergdølmo har fått mer kunnskap om bivirkninger av smertestillende de siste årene. Foto: Ola Vatn / VG

Lars Engebretsen var ansvarlig lege for fotballandslaget da Bergdølmo var aktiv.

– Jeg hadde ansvaret for landslaget da André spilte der, og de hadde ikke tilgang til medisiner, det var det bare jeg som hadde. Utøverne kunne spørre om å få det, det er helt riktig, og hvis det var grunnlag for det, fikk man det, sier han.

Men han mener Bergdølmo har rett i at det var et større forbruk tidligere enn det er i dag.

– De medisinene som brukes nå, er mye svakere enn de vi brukte før. Det stemmer ganske bra det André sier, bortsett fra det at man kunne få det fritt. Det var jeg som bestemte. I dag ville jeg helt sikkert brukt en annen type medisin enn jeg brukte den gangen, sier han.

– Hva synes du om at man bruker smertestillende for å kunne trene eller spille en kamp i stedet for å restituere?

– Det er snakk om to forskjellige grupper. Hvis du tenker på proffene våre i utlandet, brukes det helt sikkert for å kunne spille. Det er dumt - for da kan det bli verre. I Norge er det blitt mer fokus på det, og man er mye mer forsiktige her. Da jeg var på landslaget, hørte jeg i hvert fall om spillere i utlandet som brukte det nesten til hver kamp over en lang periode. Og det er klart det er veldig uheldig. Inntrykket mitt nå når jeg jobber på blant annet Olympiatoppen og ser mange utøvere, er at det er mye mer forsiktighet rundt det nå enn hva det var, svarer Engebretsen.

IDRETTSLEGE: Lege Lars Engebretsen sammen med skøyteløper Håvard Bøkko i 2010. Foto: Bjørn S. Delebekk / NTB

Hull i forskningen

Hva skjer når man tar NSAIDs over lengre tid? Det er her problemene dukker opp.

I denne delen av forskningen er det nemlig et stort hull. Ifølge smertelege Lars Petter Granan er det veldig sjelden studier som følger opp pasienter som bruker mye smertestillende over tid. Det bekymrer blant annet Reidun Førde, leder for idrettsmedisinsk etikkutvalg.

For det finnes ikke noe sikkert svar på hva som kan skje med kroppen.

– Når du tar smertestillende og konkurrerer, belaster du kroppen mer enn du skal og du strekker grensene for hva kroppen kan tåle. Smertene kommer jo som et varselsignal om at her er det noe galt. Du har gått over en grense. Hvis du fjerner den grensa med smertestillende, er det åpenbart at du spiller mot kroppen og ikke med den, sier hun.

Susann Goksør Bjerkrheim: Måtte gi seg

– Dette er et kjempeviktig tema, sier tidligere håndballspiller Susann Goksør Bjerkrheim.

De siste 10 årene har håndballjentenes tidligere kaptein vært barne - og ungdomstrener for lagene til sønnene Julius (16) og Jonatan (14). Når VG møter henne, kaster hun ball med den eldste sønnen i Nordstrandhallen i Oslo.

NESTE GENERASJON: Susann Goksør Bjerkrheim er i dag trener for sønnen Jonatan i Nordstrand. Foto: Bjørn S. Delebekk, VG

Jonatan har flere ganger blitt sur på treneren under kamper. 14-åringen har som mange andre slitt med voksesmerter. Når han åpenbart har vondt, blir Jonatan plassert på benken av mamma.

– Jeg vet det er til mitt eget beste, men jeg har likevel veldig lyst til å spille, forklarer Jonatan Bjerkrheim.

Han har hørt om eldre spillere som tar Paracet og Ibux for å komme på banen. Presset øker når det blir snakk om kamper mot lag organisert i nasjonale serier. I norsk håndball skjer det i andre halvdel av tenårene.

– Vi trenger ansvarlige voksne som kan si nei, men det er vanskelig å stå imot når det er en suksess på gang. Det er ekstremt viktig at noen tar den oppgaven. Jeg vet selv hvor vanskelig det er som spiller, legger hun til.

Hun debuterte selv på det norske landslaget bare 16 år gammel.

Hun har vært gjennom til sammen åtte operasjoner relatert til idrettskarrieren.

Legemidlene var til stede i idretten på 80- og 90-tallet også, men Goksør Bjerkrheim forteller at hun normalt bare brukte nødvendige medisiner i skadeavbrekk.

MANGE SKADER: Susann Goksør Bjerkrheim var på operasjonsbordet åtte ganger i løpet av idrettskarrieren. Foto: Bjørn S. Delebekk, VG

– Skummelt å se hvor effektivt det var

Unntaket var Sydney-OL for 20 år siden.

Høsten 1998 røk korsbåndet i høyre kne da hun var på sitt beste. 1999 var hun tilbake og ble verdensmester på hjemmebane.

Sommeren etter fikk hun smerter og hevelser i kneet uten at det ble funnet noen spesifikk grunn til problemene. Foran OL i Australia ble hun derfor satt på en kur med det betennelsesdempende og smertestillende legemiddelet Celebra. Da fungerte kneet igjen, men Susann skjønte at Sydney kunne bli hennes 11. og siste mesterskap.

Norge endte på en litt skuffende 3. plass, men Goksør Bjerkrheim var på gammelt nivå. Bronsefinalen mot Sør-Korea ble hennes 300. og siste landskamp. Da stoppet hun som avtalt med medisinene.

Bare tre uker senere la hun brått opp. Det var ikke planen. Men kneet fungerte ikke.

– Jeg kunne ikke sette en finte. Jeg kunne ikke bevege meg fritt. Det var meningsløst, forteller hun.

Hun følte seg fin da hun kom hjem fra Sydney, men etter den første kampen med Nordstrand var det full stopp. Hun kan ikke peke på at det skjedde noe spesielt i den kampen.

– En av bivirkningene av denne medisinen kan være at skaden blir større fordi at smerten og hevelsen blir tatt bort. Susann kunne spille som vanlig i OL, men fikk problemer etterpå, forklarer Lars Engebretsen - nå leder av medisinsk forskning i IOC.

– Det er skremmende at det fungerte så godt. Skummelt å se hvor effektivt det var, sier Goksør Bjerkrheim. Hun understreker at hun før OL ble forsikret om at å spille OL på slike medisiner ikke ville gjøre kneet verre senere i livet.

HADDE VONDT: Kjetil Borch fikk trøbbel da han brukte NSAIDs før en verdenscupregatta i roing. Foto: BJØRN S. DELEBEKK, VG

Kjetil Borch: Skrekkopplevelse

– NSAIDs er et fint verktøy hvis man vet risikoene ved det, bivirkningene og hva som kommer i andre enden av å svelge en sånn tablett, sier Kjetil Borch.

Verdensmesteren i roing forteller at han responderer «ekstremt godt» på paracetamol, og at han ofte har klart seg med det når smertene har tatt tak etter operasjoner.

I 2017 hadde han det han omtaler som en skrekkopplevelse med legemiddelet Voltarol under verdenscupfinalen i sveitsiske Luzern.

– Det kjentes ut som noen sto oppe på den høyre lungen min. Jeg fikk ikke puste, sier Borch som senere gikk gjennom gastroskopi.

Det viste seg at han har en utbuling - et brokk - i spiserøret rett over magesekken.

– Teorien er at jeg spiste litt for dårlig, stresset inn mot konkurransen og tok NSAIDs. Det bidro til at jeg fikk mer syreoppstøt enn vanlig. Syren la seg i utposningen og ble betent, forteller han.

Borch mener han som astmatiker skal være spesielt forsiktig med bruken.

– Jeg bruker aldri NSAIDs i eller før konkurranser. Det kan øke betennelsesreaksjonen i lungene og skaden kan bli mye verre om en regulerer etter vanlig smertenivå, mener han.

30-åringen er spesielt opptatt av unge utøvere og hva de velger.

– Det er enkelt å si «ikke bruk det». Men når «the heat is on», så vet jeg at det er lett å ty til de lovlige midlene som finnes. Også for unge utøvere. De må forstå at skadeforebyggende trening er prioritet nummer én og at det kun er utdannede medisinere som skal ta avgjørelsen om betennelsesdempende eller smertestillende behandling. Etter at jeg begynte med skadeforebyggende trening, har skader og typiske senebetennelse gått dramatisk ned, avslutter han.

OPPFORDRER: Verdens og europamester Kjetil Borch har selv fått mye ut av skadeforebyggende trening. Han ber unge utøvere gjøre det samme. Foto: BJØRN S. DELEBEKK

Hva kan stoppe en idrettsutøver?

Gro Hammerseng-Edin tok bladet fra munnen da skadekrisen rammet håndballjentene foran EM for to år siden.

– Jeg vet hva man gjør for å bli med i mesterskap, sier hun og har fått mange reaksjoner etter at hun satte saken på kartet. Særlig fra fysioterapeuter.

– Vi har ofte diskutert om noen kan stoppe en idrettsutøver som er villig til å ofre liv og helse. Kan du som trener, lege eller fysioterapeut stoppe den spilleren fra å ta et valg som ikke nødvendigvis er klokt? For min del var det definitivt mitt eget valg, sier hun og legger til:

– Jeg ønsker ikke peke på noen for å henge ut noen, men jeg brenner for å opplyse at det er viktig å være tett nok på utøverne. Kunnskap og tett oppfølging gir et godt grunnlag for å ta kloke valg. Personlig har jeg lyttet mange ganger når råd og input kommer fra mennesker jeg stoler på og kan mer enn meg. I perioder hadde jeg nok hatt godt av mer innblanding.

9 til 10 millioner kroner i året

VG har vært i kontakt med Novartis, som er legemiddelfirmaet bak Voltaren. Nicolas E. Vaugelade-Baust, medisinsk sjef i Norge, forteller at salget av Voltaren her i landet har ligget på rundt 9–10 millioner kroner de siste årene.

– Ut fra den danske forskningen - og uttalelsene fra Hammerseng-Edin og Borch - hvor trygt er Voltaren å bruke?

– Voltaren er godkjent av legemiddelmyndighetene i Europa. Når et legemiddel godkjennes er det fordi nytten oppveier risikoen ved den samme behandlingen forutsatt at bruken er i henhold til siste godkjente pakningsvedlegg. Denne balansen mellom nytte og risiko er noe som vurderes også etter at et produkt kommer på markedet. Alle legemiddelselskaper må ha en tydelig prosess for bivirkningsrapportering som også tar høyde for å fange opp eventuell feilbruk av selskapets legemidler, svarer Vaugelade-Baust.

– Hva vet dere om langtidsvirkningen ved hyppig bruk?

– Både kliniske studier og epidemiologiske data tyder på at bruk av diklofenak, særlig i høye doser og ved langvarig bruk kan medføre en liten økt risiko for såkalte arterotrombotiske hendelser. Personer skal være oppmerksomme på tegn og og symptomer som kan tyde på alvorlige arterotrombotiske hendelser slik som brystsmerter, tungpust, lammelser og talevansker, som kan komme uten forvarsel. Personer som opplever slike symptomer skal oppsøke helsevesenet umiddelbart, svarer Vaugelade-Baust og legger til:

– Behandling med Voltaren anbefales, som hovedregel, ikke hos personer med etablert hjerte - og karsykdom eller ukontrollert høyt blodtrykk. Personer med etablert hjerte - og karsykdom, ukontrollert høyt blodtrykk eller med betydelig risiko for slik sykdom må nøye vurderes om behandling med Voltaren overstiger 4 ukers varighet eller ved doser over 100 mg/dag.

– Ettersom hjerte- kar risikoen med Voltaren øker ved økende dose og økende behandlingsvarighet, skal alltid kortest mulig behandlingstid med lavest effektiv dose benyttes. Effekten av behandlingen bør vurderes regelmessig og spesielt ved behandling mer enn 4 uker.