LES OGSÅ:
Hvis vi gjør jobben vår denne uken vil vi forhåpentligvis stå igjen med en ren seriefinale på neste tirsdag. Det spiller ingen rolle om vi ligger et poeng bak Vålerenga før den siste kampen, innbyrdes oppgjør vil være avgjørende, så vinneren av tirsdagens kamp vil mest sannsynlig bli årets seriemester.
Vi behøver dog å heve oss noen hakk fra kampen i går. Vanligvis er to poeng borte mot Lørenskog noe vi hadde vært fornøyde med, men i går ga vi mer fra oss ett poeng enn vi vant to. Lørenskog stilte med sin tredjemålvakt i buret, har ingenting å spille for, mens vi spiller for seriegull.
I tillegg gir vi dem 3-4 helt unødvendige mål som bør lukes bort med tanke på hva som skal skje i fremover. Det var hovedbudskapet til Thoresen på dagens trening, det må være vanskeligere å skape sjanser på oss, vi kan ikke ta sjansen på å gi motstanderne tre-fire scoringer og satse på at vi skal score fire-fem. Da vinner vi ingenting og tar en tidlig ferie.
Fikk en «hårføner»
Jeg tror derfor at det Oilers-laget som møter Tønsberg kommer til å se helt annerledes ut. Vi pleier å gjøre det etter en liten «hårføner» fra Petter. Hvis vi først har tråkket i salaten og spilt under pari, så vet vi i hvert fall at vi kommer ut for å revansjere oss. Et vinnerlag spiller ikke dårlig i to kamper på rad.
I OL-oppholdet har jeg vært involvert i en reportasje i Aftenbladet hvor de ønsket å finne ut hvordan det er å stå i mål i ishockey.
Det går veldig fort i ishockey, pucken skytes hardt og mange mener at du må være gal for å stå der.
Derfor trente jeg noen dager med kamera på hjelmen slik at de kunne se hvordan det så ut fra min vinkel.
Det var en stilig prosess, selv om jeg følte at det var uvant med den ekstra vekten fra det lille kameraet. Eneste utfordringen med det var at lagkameratene mine ville bruke kameraet som skyteskive, noe som gikk utover hodet mitt. Jeg og kameraet overlevde, noe jeg tror Aftenbladet er takknemlig for, og resultatet ble veldig stilig.
Det ble faktisk så gode bilder at jeg kanskje får brukt det sammen med keepertreneren vår for å se om vi kan ta ut noen detaljer i spillet mitt. For eksempel ble jeg veldig avslørt av kameraet hvis jeg ikke klarte å følge pucken med blikket.
Litt ekstra press
Det medfører jo litt ekstra press når du er keeper. Alle ser hvis keeperen gjør feil, det er ganske svart/hvitt. Enten så redder du og er helten, eller så slipper du inn og da er veien mellom himmel og helvete ganske kort.
En ting som ikke kom med i artikkelen var spørsmålet jeg fikk om at keepere er rare. Dette er nok noe som henger litt igjen fra før i tiden da keeperne sto i mål uten hjelm og beskyttelsen var så som så. Det hadde jeg aldri gjort. De var galne de som sto i mål før i tiden.
Det har nok også litt å gjøre med at du har 22 mann på et lag. 20 av dem er like, mens de to siste skiller seg drastisk ut, derfor blir minoriteten «rar». Men vi er nok litt annerledes fortsatt, den dag i dag.
Keeperen er individualisten i et lagspill fordi vårt arbeidsmønster skiller seg sånn ut fra de andre spillerne. Deres roller samhandler med hverandre, en keepers jobb er enkel. Ta pucken.
Men hvis det er noen som er galne/rare så må jeg jo si at det er spillerne. Thoresen skriker at de må ned og blokkere skudd. De har ikke keeperutstyr på seg, likevel kaster de seg foran skudd og slår seg halvt ihjel. De gjør det riktignok for laget, for å gjøre min jobb litt enklere. Skal de derimot si at jeg er rar for å ha stilt meg selv i det målet har jeg ihvertfall vært smart nok til å ta på meg utstyr først.