Og så var alt over, smertene var glemt. Torunn Brandt og støttespiller, ektemann Svein-Erik Bakke. Olav Olsen

Før hatet hun det: Her har Torunn Brandt nettopp løpt 17 mil i strekk

For fem år siden klarte hun ikke å løpe mer enn fem kilometer.

Torunn Brandt (56) hadde vannblemmer på føttene og det verket i lårene. Men hun tok seg frem meter for meter innendørs på Bislett.

Etter 24 timer, da speakeren først telte ned og så ropte «STOPP» i mikrofonen, måtte alle stanse umiddelbart. Brandt hadde da gjennomført 174 kilometer på 24 timer. Hun hadde ikke sovet ett sekund i løpet av natten.

– Vi fulgte rådet om at vi skulle gjøre det så ubehagelig som mulig for henne, slik at hun ikke ble fristet til å legge seg ned, eller ønske å dra hjem, sier mannen Svein-Erik Bakke (50).

Det var trønderen Marit Bjerknes, en av de to løpslederne, som kom med dette tipset. Hun vet at løperne kan få tanker om å dra hjem når de har det som verst. Men alt handler om tankegangen i hodet, og at de gode følgerne ikke blir for «bløte».

– Jeg måtte ikke synes synd på henne, sier ektemannen.

Han fjernet seg fra henne en periode på natten, i de vanskelige timene da tanker om sengen kan være ekstra fristende.

Heia min kjære, roper ektemann Svein-Erik Bakke til Torunn Brandt. Olav Olsen

Løpe lenge, og så gå

Paret, som er bosatt i Oslo og løper for Rye, har funnet sin nisje. Han er også ultraløper.

– Kom igjen kjære, ropte han fra sidelinjen hver gang hun passerte. Runden er på 546 meter.

Han oppdaterte parets tilsammen seks barn, og sier:

– Torunn hatet løping. Hun klarte kun å løpe fem kilometer.

– Jeg burde fått en diagnose, jeg som stiller opp på dette, ler hun.

Torunn Brandt fra Sommarøy i Troms fulgte taktikken sin hele natten gjennom: Løpe ni runder og gå én, løpe ni runder også videre. Hun spiste og drakk ofte underveis, og sluttet å tenke.

– Men jeg hadde fryktelig vondt i magen i løpet av natten. Heldigvis er det mange toaletter her.

Da hun kom i mål fikk hun synsforstyrrelser og ble litt svimmel. Visstnok normalt det også.

Regnskapssjefen i Rema 1000 i Reitangruppen kom seg fort. Og innrømmer at hun har funnet en indre glede i denne idretten, og at hun blomstrer.

Før denne kvinndomsprøven hadde hun bare løpt 55 kilometer.

Oldemor i farta

Oline Yksnøy (76 år) har vært med på ultraløp 11 ganger. Hun var den eldste deltageren, og klarte prestasjonsmedaljen denne gangen også. Det betyr at kvinner må gjennomføre 130 kilometer, menn 150. Halvparten klarer dette. I år var det 133 startende. Tre endte på sykehus til observasjon.

Sunnmøringen, født i Ulsteinvik, er et eksempel på at alt er mulig. Hun begynte å løpe som 55-åring, da hun ble med i en lokal joggegruppe på Bøler i Oslo. Fra da har det bare tatt av. Nå har hun løpt 140 maraton, etter at debuten fant sted som 59-åring.

– Jeg husker den første gangen her, da løpet var helt nytt. Da sov vi på madrasser i tre timer, inntil speaker sa at vi måtte reise oss og løpe videre, forteller hun.

Nå la hun seg slett ikke ned, men gjennomførte og klarte 135 kilometer.

– Jeg var veldig spent om jeg halvveis skulle komme meg til 75 kilometer, men det gikk.

Yksnøy har seks barn, elleve barnebarn og ett oldebarn, og har ingen tanker om å gi seg med å løpe langt. Det gir så mye, både av opplevelser, gleder og venner.

Oline Yksnøy løp med blomster de siste to rundene. Hun er 76 år gammel. Olav Olsen

Jo Inge Norum i farta. Piloten i Norwegian var høyt oppe både underveis og etterpå. Olav Olsen

Kom fra helvete

Jo Inge Norum (41), som løper for Hell Ultraløperklubb i Stjørdal, ble klassevinner. Trønderen fra Inderøy, nå med samboer Aina Nygård (42) som også deltok, klarte den utrolige distansen 243,736 kilometer. Hver meter teller i oppmålingen etter at stoppsignalet er gitt.

Han hadde en gjennomsnittsfart på 5,54 minutter pr. kilometer og klarte 446 runder. Piloten i Norwegian er utholdende, og var høyt oppe etter at løpet var over.

– Mitt beste øyeblikk var da midnatt ble passert og jeg opplevde «runners high». Da var det vanskelig å holde igjen på tempoet.

– Og ditt verste øyeblikk?

– Det var flere ganger underveis at jeg tenkte «aldri mer». Men dette handler om tankesett og mental trening, sier han og får klapp og klem av samboeren som ble dratt inn i denne typen løp på grunn av ham.

Han kvalifiserte seg dessuten til VM, som arrangeres om et år.

Samboere fra Trøndelag som elsker å løpe. Aina Nygård og Jo Inge Norum. Olav Olsen

Svenske som perset

Aller lengst dette døgnet kom svenske Dan Välitalo. Det å gjennomføre 250 kilometer, 743 meter er imponerende, og han perset.

Gjennomsnittsfarten ble da 5.44 minutter pr. Kilometer. Han klarte 459 runder.

Svensken som var best av alle. Dan Välitalo har satt seg ned. Snart kommer en fra arrangøren for å måle hvor mange meter han har løp ut over et visst antall runder. Olav Olsen

Siw B. Nicolaisen, tidligere storrøyker fra Porsgrunn, har funnet sin vei: Ultraløp.
Nå kunne hun glede seg over å bli klassevinner og komme seg 179,088 kilometer.

– Dette er mye smerte, men man må la være å kjenne på den.

Tidvis har man bare lyst til å gi opp. Men den følelsen man får når det er ferdig, kan knapt beskrives.

Siw B. Nicolaisen kan stolt vise frem medaljen sin. Olav Olsen

Olav Engen, som både er leder av Romerike Ultraløperklubb og løpsleder for dette arrangementet, konstaterer følgende:

– Folk er veldig fornøyde, både de 43 som var i staben, de 40 deltagerne fra klubben, alle de andre og de som kom for å gi sin støtte.

– Hvorfor er ultraløp blitt så populært?

– Folk har lyst til å utfordre seg selv. Man har et lettere arbeidsliv nå enn i gamle dager.

Etter hvert som «alle» hadde løpt maraton, ville man strekke seg etter noe mer.