VAL SENALES: — Det er snakk om kunstig tilførsel. Misforstå meg rett her; det er ikke noe forbudt med det, men det har noe med signaleffekten vi gir nedover i rekkene til juniorløpere og andre unge. Og det er ikke noe god forskning som kan si klart om det gir noen effekt. Så vi har ikke noe behov for kunstige apparater. Vi klarer oss med normal puls og pust.

Det sa Vidar Løfshus til Aftenposten for ganske nøyaktig ett år siden. Debatten i oktober i fjor dreide seg om finnenes nye langrennsvåpen. I Val Senales ble blant andre Ivo Niskanen den gang sett på trening med oksygenmaske.

Apparatet skal ha til hensikt å gjøre at utøverne restituerer seg raskere i høyden.

Husker du?

— Det er ikke noe nytt

Ett år senere står norsk langrenn oppe i sin egen debatt. I helga kunne Aftenposten fortelle at norske langrennsløpere tar medisiner i smøretraileren under skirenn. Der står forstøverapparatene.

Et forstøverapparat brukes til å gjøre flytende medisin til bitte små dråper som inhaleres. Det brukes i behandlingen av for eksempel astma og kronisk lungesykdom (KOLS).

Bruken av dette apparatet sto sentralt i dopingsaken mot Martin Johnsrud Sundby, som tidligere i år ble utestengt i to måneder.

Når Løfshus blir konfrontert med uttalelsene rundt finnenes oksygenmasker, sier han:

— Det er ikke noe nytt. Forstøverapparat har vi vært fullstendig åpen om siden Anders Aukland brukte det i en viss sammenheng. Så det er ikke noe nytt, sier langrennssjefen til Aftenposten i Val Senales.

Der befinner langrennseliten seg på høydesamling, og mandag var det mediedag. Interessen rundt den siste tids hendelser med Therese Johaug og Martin Johnsrud Sundby gjør at stemningen er noe annerledes enn hva den pleier å være.

- Ikke noen ny praksis i det hele tatt

Finnenes oksygenmasker er nå forbudt å bruke i renn, men kan fortsatt brukes til trening. Forstøverapparatene nordmennene bruker er heller ikke forbudt.

— Vi bruker ikke oksygenmasker, nei. Under OL i Torino var den amerikanske olympiske komiteen veldig på at vi i langrenn skulle bruke oksygenmasker som de gjorde i alpint. Vi tok et standpunkt på vi synes ikke det passet seg der og da.

- Når begynte man å bruke forstøverapparat?

— Det var en veldig godt etablert praksis da jeg kom inn i 2006 hvertfall. Det går langt tilbake. Det er ikke noen ny praksis i det hele tatt, sier han.

Kritikken mot det norske systemet har den siste tiden gått på at man opererer i en gråsone, og at man tøyer grensene. Akkurat det siste vil ikke landslagssjefen svare klart på om de gjør.

— Toppidrett har aldri vært sunt

— Jeg tror noe av det viktigste jeg prater om når jeg er rundt er endringsdyktighet, og ikke minst utnytte den kunnskapen som ligger i støtteapparatet. For meg er det et helt klart skille på de retningslinjene vi har fra norsk idrettsmedisin, og til WADA sine regler, sier Løfshus.

- Så du kan med hånda på hjertet si at dere tøyer ikke grensene?

— Toppidrett har aldri vært sunt. Da må vi ta en større debatt: Vil vi ha toppidrett i Norge, eller synes vi toppidrett er forkastelig. Jeg har tatt en jobb innen toppidretten, og jeg vet hva det handler om og hva det innebærer. Det står jeg for, sier Løfshus.

- Men dere har ikke tøyd grensene?

— Som jeg sier, det er ikke opp til meg å definere. Vi utnytter kunnskap og gjør de endringene vi må for hele tiden være best i verden, sier han.

- Kommer dere til å revurdere det etiske rundt bruken av forstøverapparat?

— Nå har vi heldigvis satt ned et utvalg som ser på den saken. Vi har tatt en beslutning at vi endrer ikke praksis. Det som ligger fast til oss er at vi skal ta vare på helsa til utøverne, og da mener vi at forstøverapparat er et veldig viktig verktøy i så henseende, sier Løfshus.

Hør Aftenpodden Sport hvor drapstrusler, Johaug-saken, spinnvill kommentator og nedrykksdrama er blant temaene: