— Hvorfor skal du ikke reise til en utenlandsk klubb? Hvorfor skal ting være bedre i Norge? Hvorfor skal Rosenborg være bedre enn akademiet til Liverpool? Unggutten (Edvard Sandvik Tagseth, jour.anm.) får en fantastisk lærerik vei, og han blir en erfaring rikere, sier Tommy Knarvik til Aftenposten.
I forrige uke ble Edvard Sandvik Tagseth (14) fra Frosta i Nord-Trøndelag klar for Liverpool. 14-åringen skal fortsette å bo i Norge og spille for klubben sin, Neset, men skal ha jevnlige treninger med Liverpools akademi. Når han fyller 16, er planen å flytte til England, og som 17-åring kan han skrive proffkontrakt.
- Meningsløst
– Det er meningsløst. Nå er det en 14-åring fra Frosta som skal til Liverpool. Man kan lure på hva foreldrene tenker på. Jeg stiller også spørsmål ved hva Liverpool driver med. Det er en form for barneslavehandel, sier Rosenborg-legenden engasjert.Tommy Knarvik, som har hatt flere år i blant annet Brann, Sandefjord og Tromsø, reiste selv til England og Leeds United som 16-åring – og angrer ikke ett sekund på den avgjørelsen.Nå sammenligner han sin tid i Leeds med det Tagseth skal oppleve med Liverpool.
— Min reise ligner på mange måter på Edvard sin. Jeg ble selv oppdaget som 14-åring med U15-landslaget, reiste til England som 16-åring og signerte proffkontrakt da jeg ble 17.
Brannfakkel fra Eggen: - Ødegaard bør ikke debutere i dag
Tror mange ikke vet hva som venter dem
Han innrømmer at det ikke kun er fordeler med å reise ut i så ung alder, men er likevel utelukkende positiv til å gi spillere den muligheten. Og han oppfordrer alle til å ta sjansen om de får muligheten.
— Jeg ble et sterkere både som spiller og menneske. Men så klart, man skal være forbedret på at det er knalltøft. Mange vet nok ikke helt hva som venter dem, og når de først står i det, så er det ikke helt hva de hadde sett for seg. Nå er det ikke lenger én og to du konkurrerer mot, men fem-seks i samme posisjon, forteller Knarvik.
— Klubbvalget har veldig mye å si: Hvilken divisjon de er i, hvilket land, om de i det landet er flinke til å utvikle spillere, tradisjoner, trenerfilosofi og så videre. Alt det er veldig viktig for en ung gutt. Samtidig er det viktig å vite at nivåforskjellen vil være stor og konkurranseinstinktet og tankesettet helt annerledes. Og man må ha riktige folk rundt seg som kan gi gode råd, og som vet hvordan ting fungerer. Han skjønner at mange er skeptiske med tanke på utdanning når man forlater Norge i så ung alder for en proffere fotballhverdag, men understreker at mange klubber også legger godt til rette for skolegang.
— Men litt av den oppfatningen jeg har, er at hvis man først skal velge å bli proff, så må man gå 110 prosent inn for det, og da har man ikke mulighet til å gjøre så mye annet ved siden av, sier Knarvik.
- Tøft av alle som prøver
Keeperne Lars Stubhaug (25) og Tobias Holmen Johansen (24) reiste begge ut i ung alder – til henholdsvis Everton og Manchester City. Og begge er litt lei av alle som skal mene noe om hva som er riktig og galt, da de mener det ikke finnes noen fasit.
— Hvis det føles riktig for deg der og da, synes jeg det er tøft av alle som prøver. Men er man derimot litt i tvil om det er riktig å flytte hjemmefra så tidlig, og om det er riktig klubb, så er det også ganske tøft å si nei til en stor klubb og drømmen om utenlandsspill, forteller Johansen.
I 2007 ble hans yngre bror Eirik, som nå er i New York City FC, invitert over til Manchester City, men skadet seg like før. Familien reiste likevel over, 17 år gamle Tobias Holmen Johansen tok med seg hanskene, fikk noen treningsøkter og et tilbud fra klubben rundt en måned etter hjemreise. Etter et halvt år i Manchester fikk han trene med A-laget og gikk fra å være andrevalg på akademilaget til tredjekeeper i klubben. I august 2008 kom også lillebror Eirik over.
Ødela ryggen
Men i 2010 var det slutt, og Tobias Holmen Johansen dro på lån til Kongsvinger i håp om spill i Tippeligaen senere. Tidlig i 2012-sesongen brakk han ryggen, og etter to år med rehabilitering og forsøk på å komme tilbake, lan han opp i fjor.
— Jeg hadde en fantastisk tid i City og ville aldri byttet det bort. Jeg lærte utrolig mye. Jeg tror også jeg gjorde rett da jeg valgte å dra tilbake til Norge. Men skulle jeg valgt igjen, hadde jeg kanskje tatt sjansen på å bli værende i England og funnet en annen klubb der etter City, sier Johansen.
Nå studerer han ved BI og venter på operasjon i høst.— Karrieren gikk absolutt ikke slik jeg hadde tenkt, men jeg har mange gode minner fra tiden i Manchester. Og når det gikk som det gikk med kroppen, er det spennende å få muligheten til å ta en god utdannelse.
Slik gikk det med de norske U21-heltene
— Fikk gjøre akkurat det jeg ville
Også Stubhaug har til syvende og sist endt opp som student. Som 16-åring reiste han til England for å bli en del av Evertons akademi.
— Der fikk jeg mitt eget liv og måtte være voksen veldig fort. Men jeg hadde familie og en agent som passet godt på meg. Og ved å gå til Everton fikk jeg gjøre akkurat det jeg ville, jeg traff forbildene mine, fikk trene med dem, og gikk rundt med dem hver dag, forteller han.
— Jeg skjønner jo Eggen på noen punkter, men hvis jeg ikke hadde dratt, hadde jeg tenkt på det resten av livet.
Etter tiden i Everton var Stubhaugs plan å dra videre til Spania. Men i én av sesongens siste kamper for Everton, og to uker før U19-EM, pådro han seg en stygg kneskade og ble satt på sidelinjen i ni måneder.
— Da var jeg ikke særlig innstilt på å dra videre. Jeg fikk bli hos Everton til jeg ble frisk og var deretter klar for å dra hjem. I Strømsgodset fikk jeg en kjekk opplevelse, men også der skjedde det ting jeg ikke kunne kontrollere, og jeg ble satt ut med kyssesyken i et halvt år, forteller Stubhaug.
Ferdig med fotball i 2013
Det gjorde at han begynte å tenke på andre ting, tok fag for å fullføre videregående og fikk en mestringsfølelse der. Da han i 2013 kom inn på Handelshøgskolen i Bergen, var det et farvel til fotballen.
— I mitt eget hode var jeg ferdig med fotball i 2013, men etter det har jeg hatt deltidskontrakter med både Godset og Rosenborg mens jeg har vært student – litt for å avslutte fotballivet gradvis. Det var gøy, men så lenge det ikke gikk ut over studiene, sier han.25-åringen tror det kanskje var enklere å takle at den store fotballkarrieren aldri ble noe av, fordi det i stor grad var noe han valgte selv.
— Jeg føler meg heldig og privilegert. Jeg ser på fotballivet som velig kjekt, men jeg valgte selv å slutte, og nå studerer jeg og er kjempefornøyd med det.
PS: Tvillingbrødrene Noah og Scott Gulden spiller for Bochums U 17-lag.