– Sent tirsdag kveld satt jeg sammen med kona og snakket om hvilke valg jeg sto overfor i jobben min i Start. Hun var den eneste jeg rådførte med meg. Det var for sent på kvelden til å ringe til noen andre, for å si det slik, sier Knut Tørum.

Han sitter på den nylagte plenen sin bak huset på Gimlekollen. Det er tre dager siden han valgte å kaste kortene i Start. Tre dager uten konstant medieeksponering, høye skuldre og krav om resultater. Tre dager med tid til ettertanke.

– Jeg sto på springbrettet til å rydde opp. Jeg var kommet til et punkt hvor jeg var klar til å ta et oppgjør med enkeltspillere og kulturen i Start. Det var noen innslag av holdninger og atferd i gruppen som jeg ikke var komfortabel med, som jeg ikke kunne stå inne for. Jeg var veldig usikker på hva som hadde kommet ut av et slikt oppgjør, jeg fryktet at alle parter hadde tapt på dette, sier Tørum.

– Tapt?

– Ja, Start har en sårbar spillerstall. Det er klart vi hadde merket det godt hvis det hadde blitt noen endringer i spillergruppa. Det hadde kanskje buttet imot innledningsvis, men jeg er sikker på at vi hadde klart å unngå nedrykk, med god margin, hvis alle hadde stått samlet om det jeg ønsket å endre, sier Tørum.

– Hva ønsket du å endre?

– Jeg følte det var noen tydelige krefter i spillergruppa som jeg måtte få bukt med. Det hadde krevd en samlet støtte til lederskapet mitt. Det er jeg ikke trygg på om jeg hadde fått. Jeg spurte meg selv om jeg skulle fortsette å ri på min høye hest, eller lese kart og terreng.

Ryddighet

Tørums indre kompass pekte mot exit-skiltet. Onsdag formiddag, noen timer før Start skulle spille cupkamp mot Strømsgodset, trakk han seg som Start-trener.

– Jeg hadde ikke noe behov for å overvære cupkampen på Sør Arena. Jeg så den ikke på tv heller. Jeg fikk med meg de siste ti minuttene på tekst-tv. Det var spennende å sitte og se på om det blinket på resultatet som sto på skjermen. Jeg var glad da Start vant. Det var en fantastisk start for det nye trenerteamet.

Knut Tørum har aldri følt seg ensom i trenergruppa.

– De andre trenerne har vært utrolig tilstedeværende, sier han.

Kulturforskjeller

Bergenseren mener selv han er avhengig av tydelige tilbakemeldinger og ryddighet. Han har spilt i Brann og trent Rosenborg. To klubber hvor det blåser hardt og ofte.

– I Rosenborg var kulturen slik at et tap skulle prege deg en ukes tid. Det skulle være ubehagelig. To tap på råd var uhørt. I den klubben gikk det an å ha en slik kultur. Jeg forsøkte å ta noe av det med meg til Start, sier Tørum.

– Hvordan synes du det gikk?

– Jeg fikk tilbakemelding fra en del spillere om at ubehaget stjal mer energi enn det ga. Jeg måtte justere kursen. Som trener må du gjøre det. Du må forholde deg til de omgivelsene du er i.

Harmonisone

Han fortsetter på sammenligningen mellom trøndere og sørlendinger, mellom Rosenborg og Start.

– Trøndere er mer direkte. De inviterer seg selv. De kommer med meninger. Sørlendinger må du nesten invitere skriftlig før du får respons. Jeg tror ikke nødvendigvis at Start som klubb er så forskjellig fra sørlendingen. Jeg mener det finnes en harmonisone i Start. Dersom du beveger deg utenfor den, møter du på store utfordringer. Selv måtte jeg dempe direkteheten og den sterke følelsen av skuffelse som kom etter tap, sier Tørum.

Han mener språkbruken, selvbildet og evne til konfliktløsing i de to klubbene er forskjellig.

– I Rosenborg sier de «vi har 20 seriegull. Det definerer oss». Start har et annet selvbilde. Det er kanskje noe med språk og kultur i Start som gjør at det er vanskelig å ta opp konflikter. Selv hadde jeg problemer med å vite hvem som var sjefen min i Start. Jo tydeligere dette er, jo enklere er det å forholde seg til jobben. For å si det rett ut: Jeg vet ikke hvem som skulle kommet til meg å si: «Knut, nå er det nok».

Han har valgt et yrke som eksponerer ham store deler av året. Selv kaller han det en slags Big Brother-tilværelse. En emosjonell berg-og-dalbane-tilværelse hvor du er helt avhengig av å få dem rundt deg til å prestere.

– Det kjekkeste er fellesskapet i garderoben, på treninger og kamp. Å vinne en kamp er fantastisk. Det preger livet ditt i noen timer. Det handler om å oppnå noe sammen med de rundt deg. Hverdagslige hindringer blir plutselig mer overkommelige. Gleden er stor. Jeg tror det er like gøy for Fløy i 2. divisjon å vinne som det er for oss i Tippeligaen, eller landslaget for den saks skyld. Rammene er litt annerledes, men vinnerfølelsen er like god.

Familie

Selv vet ikke bergenseren om han kommer til å fortsette som fotballtrener. Han har fått «go» av kona for å ta et nytt lag i en ny by dersom det er attraktivt for alle. Han er likevel ikke fremmed for tanken om å hoppe av karusellen.

– Vi har tre jenter. Min førsteprioritet er at vi om 15 år som familie kan si «so far, so good». At jeg har klart å være til stede i livet til både kone og barn er viktigst for meg. Så får vi se om det innebærer at jeg hopper av fotballen for å leve en mindre offentlig og mer stasjonær tilværelse.

Han har ikke fulgt med i med medienes dekning av sin egen avgang. Han har fått noen rundetider underveis av kone og venner som vil ham vel.

– Tilbakemeldingene jeg har fått i etterkant, har vært positive. Det setter jeg stor pris på, sier Tørum.

Dagen etter at 39-åringen forsvant fra Sør Arena var Start-spillerne samlet til en planlagt sommerfest. Der uttalte midtstopper Jesper Mathisen «uten å si noe stygt om Knut, så har vi det topp nå». Det har Tørum fått med seg.

– Du har et øyeblikk hvor du lyst til å slåss tilbake, men det går fort over. Jeg tror jeg kan stå inne for det jeg har gjort. Jeg håper folk ser forbi slike uttalelser og gjør seg opp sine egne meninger, sier Tørum. Og legger til:

– Det er vel en smertegrense for hvor mye jeg skal tåle før jeg sier ifra. Jeg føler jeg sitter på en historie og en oppfatning om hvordan tiden i Start har vært. Men om jeg skriver en bok om det, er jeg usikker på.