– Ja, jeg har blitt mye mer kynisk. Det er sånn her. Man kan ikke ta så mye hensyn. Jeg er en veldig hensynsfull person, og har alltid tatt hensyn til alt og alle. Det gjør jeg fortsatt, men av og til – på treningsfeltet – må du lære deg å si fra. Si fra om at nå er det nok. «Du kødder ikke en gang til», liksom.

Ordene tilhører Per Ciljan Skjelbred – og faller en drøy time etter at nok en treningsøkt er gjennomført på Hertha Berlins treningsfelt kun noen hundre meter unna mektige Olympia-stadion.

Les også: Ciljan ga Kåre treningsråd i Berlin

Det er dagen etter 2-0-tapet borte mot Wolfsburg, og Skjelbred og de andre a-lagsspillerne har gjennomført en meget rolig treningsøkt foran et titalls skuelystne tilskuere. På vei av treningsfeltet blir den norske landslagsspilleren stoppet av en supporter som vil avbildes sammen med ham. Skjelbred stopper høflig opp. Rutineoppdrag for ham, kanskje, men supporteren setter stor pris på det.

Det er fortsatt to dager til Hertha snur tapet for Wolfsburg til 2-0-seier over Köln, og Skjelbred tar med seg Adresseavisen til en travel kafé like ved t-bane-stoppet Neu-Westend — ikke langt unna der han bor sammen med sin kone Kristina og ungene Jonathan (snart 5) og Eline (3).

Siden har Hertha Berlin fulgt opp med uavgjort borte mot Eintracht Frankfurt og en ny hjemmeseier – mot Skjelbreds gamle klubb Hamburg. Og trønderen, som har startet samtlige kamper for Hertha denne sesongen, kommer til landskampene mot Malta (lørdag) og Italia (tirsdag) med selvtilliten i orden.

Les også: Vil ikke snakke om Barca eller Bayern München

ciljan.jpg

Pengene i toppfotballenOver fire år har gått siden 28-åringen forlot rolige, trygge Trondheim i bytte mot et langt mer usikkert fotballiv i den tyske storklubben HSV. Fotballmessig ble det ingen nevneverdig suksess i Hamburg. Det har det derimot blitt i Berlin. Her er han trygg. Her føler han seg hjemme.

– Jeg er veldig fornøyd med det jeg har opplevd. Jeg har hatt et tøft år i Hamburg, ellers har jeg vært med på å spille det meste. Det har vært utfordrende å lære seg hvordan det er i utlandet. Lære seg det sirkuset og den tøffheten som er blant spillerne, sier landslagskapteinen.

Og rører ved det som har vært en vekker for mang en norsk fotballspiller som har forsøkt seg utenfor landets grenser. Det er et langt tøffere fotballmiljø enn hva de er vant til. Konkurransen om plassene er ikke alltid like vennskapelig.

– Businessdelen i fotballen visste jeg ikke noe om fra Trondheim, der vi var kompiser uansett hvem som spilte. Her er det mye penger inne i bildet, og da ser du folk forandrer seg veldig og blir mer kynisk, sier Skjelbred.

– Har du noen uvenner i laget?

– Nei, ikke som jeg vet. Men jeg tror det er noen som ikke liker meg, ja. Det tror jeg. Det er en konkurranse, og spiller jeg, er det en annen som ikke spiller. Du kan ikke bli likt av alle, da har du gjort noe galt i fotballen.

Les også: RBK opplevde en 30-årskrise

STJERNEMØTE: Per Ciljan Skjelbred i kamp med Luka Modric. Foto: Stein Bjørge

Krever sin plassDet er når den konkurransen om plassene tar overhånd at «Litj-Per» har lært seg å si fra.

– Om noen truer plassen din, får du alltid litt juling, forteller han.

– Det kan komme noen tofotstaklinger på trening?

– Om noen gjør det, må du sørge for at de ikke gjør det igjen.

Samtidig understreker han at det for hans del stort sett går bra. Han er et respektert medlem av stallen. Nyter stor tillit hos trener Pal Dardai, og er blant de første som tas ut når startelleveren settes opp. Og han viser med hele seg at han virkelig ønsker å være der og slåss for lagkameratene sine.

– Da blir du akseptert, og når du er innenfor, kommer du ikke ut igjen. Da tar de vare på deg, beskriver han.

Mental utfordring

Skjelbred får stort sett gå i fred i gatene i nærområdet i den vestlige delen av Berlin, men veksler noen hyggelige fraser med en tilfeldig forbipasserende når han fotograferes av Adresseavisens journalist.

Norske spillere er godt likt i Tyskland, hevder han. Fordi norske spillere som regel er ærlige, hardtarbeidende og hyggelige.

– Hvilken Rosenborg-spiller skulle du helst sett i Bundesligaen?

– Egentlig hele laget. Eller kanskje Mikael Dorsin begynner å bli litt gammel nå, sier Skjelbred og smiler.

Ryktene om overganger til utlandet blir uunngåelige slik Rosenborg har prestert det siste året. Spillere som Ole Selnæs, Pål André Helland og Alexander Søderlund er allerede ettertraktet. Og dersom suksessen fortsetter i Europaligaen, vil spillerne bare bli hetere på overgangsmarkedet.

– Det er mange unge som jeg føler er klar for tysk fotball nå, men det er en helhetssak. Det må skje når de føler de er klare for det, for det er også en mental utfordring. Det å bli proff i utlandet er en drøm for mange, men også en veldig tøff forandring. Du har ingen venner i starten, og snakker kanskje ikke språket. Du må tenke gjennom før du drar ut, for det er ikke alle som er skapt for å gjøre det, sier Skjelbred.

Les også: Gikk opp et lys for RBK

Lærte seg allsidighet

Selv fikk han seg et aldri så lite sjokk når han ikke lenger hadde tryggheten i den gode, gamle RBK-spillestilen.

– Plutselig spiller du ikke 4-3-3 lenger, og det er plutselig ikke rom for din spisskompetanse. Dét var en utfordring. Jeg måtte lære meg å være mer allsidig, og gjøre andre roller til min egen. Det er det jeg føler jeg har lært mest av, dét og ikke minst at nivået er to-tre hakk opp.

– Er det den største utfordringen for RBK-spillere som skal ut nå?

– Jeg tror det er en utfordring for alle. Alle lag spiller annerledes fra hverandre. Men det var et sjokk for meg å gå fra 4-3-3 til 4-4-2. Det er en stor forandring med en spiller mindre på midten, og i stedet ha to spisser. Det er noe man må lære seg fort, sier han – og bekrefter at tålmodighet ikke alltid er en dyd i utenlandske toppklubber.

De venter ikke i all evighet på at ferske spillere skal omstille seg.

– Du må ta stegene fortest mulig, gjøre det bra på trening og være en del av gruppen. Men jeg ser ikke at det skal være en hindring for at guttene på Rosenborg skal komme seg ut. De er gode fotballspillere, og så lenge du er en god fotballspiller, lærer du deg det meste.

Han vet hva han snakker om. Og få hadde vel hevet på øyenbrynene om Lade-gutten hadde gitt opp tysklandsdrømmen når ingenting gikk veien i Hamburg.

– Jeg tror mange ville kunne gjort det også, Hvorfor gidde å være her og slåss om du føler du ikke får noe igjen for det. Men i mitt tilfelle var det ingen vei tilbake. Jeg skulle gi alt i tre år, og hadde bestemt meg for at dette skulle jeg klare. Heldigvis gikk det bra.