KOMMENTERER: Anders Pamer. Foto: Jan M. Lillebø

VÅLERENGA-SJEF Stig-Ove Sandnes mener det er «sinnssykt» å skulle gi Brann mer TV-penger enn andre klubber dersom de ikke presterer sportslig. Utspillet er spissformulert og det treffer selvsagt Brann midt i solar plexus.IKKE MINST siden Brann mener at også attraktive Vålerenga skal komme bedre ut av fordelingen av TV-pengene. Det gjør Sandnes’ utspill pussig, men bidrar selvsagt til å gi ham kredibilitet. For ingen kan beskylde den avtroppende VIF-lederen for å snakke for sin syke mor.

HAN behøver ikke å ha rett av den grunn.

TV-GIGANTEN Discovery betaler 2,4 milliarder kroner for TV-rettighetene for norsk fotball i perioden 2017-2022. Slik det er i dag, fordeles TV-inntektene grovt sett i to potter: Halvparten fordeles flatt, halvparten etter tabellplassering. Eksponering på TV eller seertall tillegges liten vekt.

I 1. DIVISJON er nøkkelen en annen, og her tar man overhodet ikke kommersielle hensyn. Det gjør at Brann, som plutselig gjorde den såkalte Obos-ligaen langt mer interessant i fjor, satt igjen med mindre TV-penger enn Sogndal. Det er en klassisk beskyldning mot bergensere at vi mangler magemål, men en slik fordeling er grovt urettferdig. For tall analysefirmaet Sponsor Insight har skaffet til veie for BT, viser at Brann ble vist ganske nøyaktig fire ganger mer på gratis-TV enn Sogndal i fjor. Likevel fikk de nesten en million kroner mindre !

DISCOVERY betalte selvsagt ikke rekordsummen for å få anledning til å vise lokaloppgjør i 1. divisjon eller Sarpsborg-Bodø/Glimt. Det er fortsatt Rosenborg, Brann, Vålerenga og Viking som er flaggskipene i toppdivisjonen, samtidig som Molde og Strømsgodset er i rivende vekst og sportslig utvikling. Det er dette Discovery har betalt for. Det er disse klubbene som har skaffet fotballen monstrøse summer.

MEN LITE tilfaller dem. Brann har historisk sett hentet mellom fem og ti prosent av sine inntekter fra TV-avtalen. Prosentandelen er selvsagt langt høyere for mange av de mindre klubbene. Derfor vil de da også kjempe for sitt. Majoriteten av klubbene i interesseorganisasjonen er små og lite eksponert. De har flertall og ønsker selvsagt ikke å gi fra seg penger. Derfor har jeg liten tro på at fordelingsnøkkelen blir endret.

DET BURDE den. Uten storklubbene er norsk fotball kommersielt uinteressant. De som har skaffet pengene, bør få mer igjen for det enn de i dag får. Derfor bør også de mindre klubbene stikke fingeren i jorden og innse hvor de befinner seg. For slik det er i dag får de langt bedre betalt per seer enn de store klubbene. Jeg synes ordet «sinnssykt» kan være forbeholdt overraskede Idol-vinnere, men det er hva jeg kaller urettferdig. For et dårlig Brann-lag genererer fortsatt mer interesse enn et godt Stabæk-lag.

BRANNS svake prestasjoner de siste årene, gjør dem til et lett bytte for kritikken. Det aner meg at Sandnes treffer sitt Oslo-publikum når han langer ut mot Brann. For hva er det de tror de er, disse bergenserne – de kan jo ikke spille fotball, engang. Men det forutsetter at man sluker at tabellplassering skal være utgangspunktet for fordelingen av kommersielle inntekter. Sammenhengen mellom hvor god man er og hvor mye TV-inntekter man skal ha, er etter mine begreper ikke helt oppe i dagen. Sammenhengen mellom seertall og kommersielle inntekter er derimot klar som glass, og det bør Sandnes og norsk fotball se.