Mette Myrvang (52) har i flere år arrangert treningsleirer i Tyrkia gjennom selskapet M-Travel. I sommer registrerte hun seg som agent fordi hun kanskje skulle representere en mannlig spiller hun kom i kontakt med i Tyrkia. Det ble ikke noe av, men hun er fremdeles interessert i å prøve seg i bransjen. – Man må ikke ha kvinner over alt, det har ikke noe med det å gjøre. Hvis menn gjør en bedre jobb enn kvinner, så er det berettiget at de er der. Men i en forhandlingssituasjon kan jeg ikke skjønne at det skal utgjøre noen forskjell om man er mann eller dame, sier Myrvang. Privat

138 fotballagenter er registrert i Norge. Kun to av dem er kvinner.

Svært få kvinner jobber som agenter, og de få som gjør det, jobber nesten bare med kvinnefotball. Det er nå i ferd med å endres, mener flere i bransjen.

Etter at Norges Fotballforbund (NFF) i 2015 begynte å føre oversikt over formidlere (agenter) har kun tre kvinner vært registrert. I august 2019 var det kun to: Svenske Maria Karlsson og norske Mette Myrvang.

Hvorfor det er en så tydelig kjønnsforskjell i bransjen? Det mener Karlsson det er veldig enkelt å svare på: Det har til nå kun vært penger og behov i herrefotballen. Mange har selv bakgrunn fra fotball, og da har det naturlig blitt flere mannlige formidlere.

Det er nå i ferd med å endre seg nå.

– Vi er fremdeles veldig få, men jeg er helt overbevist om at det bare kommer flere og flere, sier hun.

Maria Karlsson De Cecco er agent i det svenske selskapet CMG. Hun er én av to kvinner som er registrert som formidler hos Norges Fotballforbund. Privat

I 2015 ble hun assistenten til sin tidligere agent i det svenske byrået Connect Management Group (CMG), samtidig som hun spilte i Frankrike. Da han sluttet i 2016 og hun la opp, fikk hun jobben hans. Nå har byrået spesialisert seg på kvinnefotball.

Når man hører ordet agent, tenker man gjerne på tungvektere som Mino Raiola og norske Jim Solbakken. Det er store stjerner og store penger. Slik er det foreløpig ikke i kvinnefotballen. NFFs oversikt fra 2018 kan illustrere forskjellen her til lands: Mens herreklubbene i Eliteserien utbetalte 31 millioner kroner til formidlere, brukte klubbene i Toppserien snaut 680.000 kroner.

– Man blir ikke rik av å jobbe som agent med damefotball i 2019, men vi er helt overbevist om at det bare kommer til å vokse, sier Karlsson.

– Kvinnefotball er mer moderne

Selv om pilen peker én vei, er det ennå stor forskjell på å jobbe i Toppserien og Eliteserien. Økonomien er som natt og dag, og behovene til spillerne dertil ulike.

Karlssons og CMG har ikke noe mål om å jobbe med herrer. Det er på kvinnesiden de ser størst muligheter til å påvirke utviklingen og til å slå seg opp som ledende aktører.

– Kvinnefotball er en mer moderne sport. Det startet senere, og har ikke alle de negative faktorene som er i herrefotball. Det er egentlig ikke så interessant å sammenligne lenger, sier hun.

Droppet agent da hun kom tilbake

I Toppserien blir formidlere vanligere og vanligere. Men behovet er fremdeles begrenset, forteller Ingvild Isaksen (30).

Den tidligere landslagsspilleren hadde selv Maria Karlsson som agent da hun i 2017 gikk fra Stabæk til Juventus. Da hun i 2018 gikk samme vei tilbake, tok hun seg av forhandlingene selv.

– I Toppserien nå ser jeg ikke behovet for agenter, for det er ikke så stort forhandlingsgrunnlag på lønn og sånt. Agenter har man fordi man tenker på å komme seg utenlands, sier hun.

At bransjen stort sett styres av menn, også i kvinnefotballen, mener hun er helt naturlig. Fotballen har vært mannsdominert på alle områder, men det er nå i endring.

– Det er veldig normalt at økning av kvinnelige agenter først og fremst kommer i kvinnefotballen. Det er som med all annen utvikling, sier Isaksen, som nå er så se på TV som fotballekspert for TV 2.

Engelske Lindi Ngwenya (til venstre) er akkurat nå ikke registrert som formidler i Norge, men hun jobber mye i Skandinavia. Her sammen med den amerikanske spilleren Rachel Bloznalis, som hun i 2018 hjalp til den svenske klubben Umeå. Privat

Fem av flere hundre

I 2018 var det over 300 overganger til klubber i Norge der agenter var involvert, ifølge NFF. Kun ved fem av de var formidleren én av to kvinner: Maria Karlsson og engelske Lindi Ngwenya.

London-baserte Ngwenya har Skandinavia og Afrika som hovedmarkeder, mer er akkurat nå ikke er registrert i Norge.

I tillegg til tidligere fotballspillere eller trenere, kommer mange agenter fra jus eller finans, som Ngwenya. Til nå har få kvinner gått inn i bransjen den veien, men når flere tidligere fotballspillere blir agenter, tror 46-åringen at det også vil åpne dørene for flere kvinner med jus- og økonomi-erfaring.

Selv om Ngwenya nå er én av ganske få, er hun krystallklar på at andelen kvinnelige agenter må opp.

– I alle jobber bør fordelingen reflektere samfunnet generelt. Ser du på utøverne i fotball, eller på fansene, så er det en stor andel kvinner. Det er ingen grunn til at ikke noen blant dem, hvis de har de riktige egenskapene, skal bli formidlere, sier hun.